15560_not-searchable
/utdanning/statistikker/utniv/arkiv
15560
Stadig flere med høyere utdanning
statistikk
2004-09-23T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utniv, Befolkningens utdanningsnivå, høyeste utdanning (grunnskole, videregående skole, høyskole/universitet), utdanningUtdanningsnivå, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Befolkningens utdanningsnivå1. oktober 2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig flere med høyere utdanning

Utdanningsnivået i den norske befolkningen er stadig stigende. Andelen med en utdanning på universitets- og høgskolenivå er nesten fordoblet i løpet av de siste 20 årene.

I 1983 hadde 12,2 prosent av den norske befolkningen en utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Per 1. oktober 2003 gjelder dette 23,5 prosent, - en økning på 11,3 prosentpoeng i løpet av de siste 20 årene. Andel personer med grunnskole som sin høyeste utdanning, har i samme tidsrom avtatt med mer enn 20 prosentpoeng.

Andel med utdanning fra universitet og høgskole, alle nivåene, etter fylke. 1983 og 2003. Prosent

Geografiske ulikheter

Hedmark, Oppland og Nordland er de fylkene som har lavest andel innbyggere med en universitets- eller høgskoleutdanning med om lag 17 prosent. Oslo og Akershus har de høyeste andelene på dette utdanningsnivået med henholdsvis 38,4 og 29,2 prosent. Det er imidlertid verdt å merke seg at gruppen med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er stor for disse to fylkene. På kommunenivå er det Moskenes og Karlsøy som har lavest andeler med høyere utdanning, med om lag 8 prosent på dette nivået. Bærum og Asker er kommunene med det høyeste utdanningsnivået. I disse kommunene har henholdsvis 43,3 og 40,6 prosent universitets- eller høgskoleutdanning som sin høyeste utdanning. Oslo og Sør-Trøndelag er de fylkene som har hatt den største økningen i andel med høyere utdanning de siste ti årene. Her har disse andelene økt med henholdsvis 9,7 og 6,9 prosentpoeng.

Flest menn med lang høyere utdanning

Flest menn har lang høyere utdanning. Mens 7 prosent menn har en slik utdanning i 2003, gjelder dette i overkant av 3 prosent av kvinnene. Når vi ser nærmere på andelene med høyere utdanning med en varighet på inntil 4 år, finner vi en overvekt av kvinner. 20,7 prosent av kvinnene har en slik utdanning, mens dette gjelder for 15,8 prosent av mennene. Finnmark er det fylket som har størst ulikheter i utdanningsnivået til kvinner og menn. Her har 23 prosent av kvinnene en kort eller lang utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens dette gjelder for om lag 16 prosent av mennene.

Andel med høyere utdanning 1. oktober 2003, etter alder og kjønn. Prosent

Mer vanlig for kvinner å ta høyere utdanning

Størst andel personer med høyere utdanning finner vi i aldersgruppen 25-39 år. For kvinner er andelen med høyere utdanning størst i aldersgruppen 25-29 år med 45,1 prosent, mens den for aldersgruppen 60-66 år er på 16,6 prosent. For menn er denne forskjellen i de ulike aldersgruppene ikke på langt nær så stor. Det er overvekt av kvinner som har en høyere utdanning i aldersgruppene opptil 50 år. Fra 50 år og over finner vi flest menn med høyere utdanning.

Kvinner og menn velger ulike fag

De fleste menn har en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Jenter med høyeste fullførte utdanning fra videregående grunnopplæring har ofte en utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfaglige fagfelt, mens de fleste med avsluttet videregående skole har allmennfag. Kvinner med kort høyere utdanning har ofte lærerutdanning eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag. Mange kvinner med en høyere grad har utdanning innenfor samfunnsfag og juridiske fag eller innen et naturvitenskapelig fagfelt.

Endring i kriteriene for oppjustering av fullførte videregående utdanninger

Tidligere publiserte statistikker inneholder noen personer som er registrert med grunnkurs, med videregående kurs I eller videregående kurs II som høyeste fullførte utdanning uten at de hadde bestått en utdanning på disse nivåene. Dette skyldes de definisjoner som er blitt lagt til grunn for oppjusteringene av datagrunnlaget for befolkningens høyeste utdanningsnivå. Kriteriene for oppjustering er nå endret for alle som har fullført en videregående utdanning etter Reform94 slik at bare de som har bestått utdanningen får oppjustert sitt høyeste utdanningsnivå. Dette gjelder både for de som har fullført GK, VK I og VK II. Endringene fører til at det registrerte utdanningsnivået blir litt lavere, men er mer i overensstemmelse med den reelle situasjonen. (Flere opplysninger i "Om statistikken".)

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB