22361_om_not-searchable
/utdanning/statistikker/eksuvh/aar
22361_om
statistikk
2019-05-08T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
false

Studiepoeng og fullført høyere utdanning2017/2018

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Studiepoeng og fullført høyere utdanning
Emne: Utdanning

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fullført: En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har utstedt vitnemål eller på en annen måte har godkjent at han/hun har oppfylt de krav som stilles for gjennomføring av vedkommende utdanning.

Studiepoeng: Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag.

Ordinære studenter: Er studenter som ikke er i etter- eller videreutdanning.

Etter- eller videreutdanning: Med etterutdanning menes kortere kurs som ikke gir formell kompetanse, men som sikter mot fornyelse og ajourføring av en førstegangsutdanning. Med videreutdanning menes eksamensrettede studier/fag som gir formell kompetanse og studiepoengsuttelling i grad, som ofte vil være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning.

Heltids-/deltidsstudent: En student regnes som heltidsstudent dersom prosentsatsen for planlagt studieprogresjon rapportert i høstsemestret er over 70 prosent. Prosentsatsen for planlagt studieprogresjon under 70 prosent blir regnet som deltid.

Studieår: Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge.

Foreldrenes utdanningsnivå: Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier: (1) Utdanning på grunnskolenivå, (2) Videregående utdanning, (3) Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år) og (4) Lang høyere utdanning (mer enn 4 år). Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Tilfeller hvor det ikke foreligger informasjon om utdanningsnivået til noen av foreldrene havner i gruppen Uoppgitt. Se også definisjoner av utdanningsnivået.

Utdanningsaktivitet: Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Skoleslag: Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskoler, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlig og private eiere.

Studenter med innvandrerbakgrunn: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre: er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 

Alder: Beregnes per 31. desember.

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen et eget område.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på opplysninger om den enkelte student.

De årlige studentopplysningene om avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utdanningsopplysningene fra universitetene og høgskolene blir slått sammen med utdanningsopplysningene fra statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler, og inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Les om de ulike skoleslagene her.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper: statlige høgskoler, militære høgskoler og andre høgskoler. Les mer om de ulike skoleslagene her.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldes at flere høgskoler er slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober – 30. september utgjør en årgang.

Studiepoengstatistikken omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober – 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Studiepoengstatistikken ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

Datakilder og utvalg

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra enkelte høgskoler. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) og fra utdanningsinstitusjoner som ikke rapporterer til DBH.

Editering: Med editering menes kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSF)) for å finne korrekte fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, og bruk av registre.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at man ikke kan offentliggjøre tall hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.

For oppnådde studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg kan det være noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 180 studiepoeng) i det siste året.

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB