Bruk av IKT i husholdningene, 2004, 2. kvartal

30 prosent av husholdningene hadde bredbånd, noe som er en økning på 8 prosentpoeng siden 2003. ADSL, og andre DSL-teknologier, er nå blitt den vanligste oppkoblingen mot Internett. Hver fjerde husstand hadde i andre kvartal ADSL, mens det på samme tid i fjor var 14 prosent. Av de som ikke har fast oppkobling, er halvparten tradisjonelt modem og den andre halvparten ISDN.

Det er familier med barn og familier med høy inntekt som i størst grad har tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Yngre personer med høy utdanning skiller seg også ut i bruk og tilgang til IKT med betydelig høyere grad av bruk. Mens halvparten av husholdningene med samlet bruttoinntekt på over 600 000 kroner hadde bredbånd, var andelen for husholdninger med inntekter under 200 000 kroner kun 21 prosent. Tilsvarende tall for PC var henholdsvis 97 og 55 prosent.

Nesten 80 prosent hadde brukt PC de siste tre månedene. Halvparten av befolkningen brukte PC minst en gang hver hverdag. Det var flere menn enn kvinner som hadde brukt PC hver hverdag, og personer med høy utdanning brukte PC betraktelig oftere enn personer med lav utdanning.

Handler mer på nettet

Tre fjerdedeler av alle personer hadde brukt Internett de siste tre månedene. Det var flere yngre enn eldre som hadde brukt Internett. Internett ble brukt daglig av 43 prosent av befolkningen. Også her var det store forskjeller mellom kvinner og menn, henholdsvis 37 og 50 prosent.

Nesten alle brukte Internett til informasjonssøk og bruk av online-tjenester. Dette innbefatter generelle søk, tjenester knyttet til reise og innkvartering og benyttelse av Internett-radio/-TV, spill, musikk og aviser. Ni av ti brukte Internett til kommunikasjon, ved bruk av for eksempel e-post og chatting. Det blir stadig mer populært å bruke Internett til kjøp, salg og banktjenester. Åtte av ti brukte Internett til dette, mens tilsvarende tall for i fjor var syv av ti.

Av varer og tjenester som ble handlet på Internett, var det reiser og innkvartering som var mest populært. Hele seks av ti internett-handlere kjøpte eller bestilte nettopp dette, noe som er 8 prosentpoeng mer enn i fjor. Andre artikler som var populære å handle på Internett var billetter, bøker, film og musikk.

En av tre utsatt for datavirus

Hver tredje person som hadde brukt Internett de siste tolv månedene hadde blitt utsatt for datavirus. Tilsvarende var det 54 prosent som hadde oppdatert anti-virusprogram. Syv av ti som hadde brukt Internett de siste tolv månedene hadde mottatt uønsket søppel-e-post. Andelen internett-brukere som hadde blitt utsatt for uredelig bruk av betalingskort og personlig informasjon er henholdsvis på 2 og 3 prosent.

I samarbeid med EUs statistiske kontor Eurostat produserer flere andre europeiske land statistikk om bruk av IKT i husholdningene. Opplegget for undersøkelsen er tilpasset retningslinjene til Eurostat. Internasjonalt sammenliknbare tall finnes her .

Tabeller:

• Tabell 1 Andel som har tilgang til diverse IKT, etter familietype og husholdningsinntekt. 2. kvartal 2004
• Tabell 2 Andel med ulike typer internettabonnement, etter familietype, husholdningsinntekt, kjønn, alder, utdanning og arbeidssituasjon. 2004
• Tabell 3 Bruk av PC de siste 3 månedene, etter kjønn, alder, utdannelse og arbeidssituasjon. 2004. Prosent
• Tabell 4 Andel av de som har brukt PC som har utført ulike aktiviteter, etter kjønn, alder, utdanning og arbeidssituasjon. 2004
• Tabell 5 Brukere av Internett, hyppighet og sted siste 3 måneder. Andel av befolkningen, etter kjønn, alder, utdannelse og arbeidssituasjon. 2004.
• Tabell 6 Internett brukt til ulike formål de siste 3 måneder. Andel av de som har vært på Internett siste 3 måneder, etter kjønn, alder, utdannelse og arbeidssituasjon. 2004
• Tabell 7 Type varer og tjenester handlet av de som har handlet på Internett siste 12 måneder, etter kjønn og alder. 2004
• Tabell 8 Andel av de som har brukt Internett siste 12 måneder som har vært utsatt for sikkerhetsproblemer og andelen med oppdatert antivirusprogram, etter kjønn, alder, utdanning og arbeidssituasjon. 2004