33505
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/straff/arkiv
33505
Økt bruk av nye straffemetoder
statistikk
2005-12-14T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
straff, Straffereaksjoner, kriminalitet, straffesaker, type reaksjon (for eksempel fengselsdom, samfunnsstraff, forelegg), straffeutmåling (for eksempel botens størrelse, fengselsdager), straffede, rettsinstans, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt)Sosiale forhold og kriminalitet, Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard
false

Straffereaksjoner2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt bruk av nye straffemetoder

Det har aldri tidligere blitt ilagt så mange straffereaksjoner som i 2004 - 18 prosent økning sammenlignet med rekordåret 2003. Endringen skyldes økningen i forenklede forelegg for veitrafikkforseelser basert på automatisk trafikkontroll. De mer alvorlige straffereaksjonene har hatt et relativt stabilt nivå de siste to år, og disse ilegges oftest til unge i alderen 18-24 år.

I 2004 ble 261 000 personer ilagt 302 000 straffereaksjoner. Dette innebærer at 7 prosent av befolkningen i straffbar alder (over 15 år) ble straffet en eller flere ganger i løpet av året, mot 6 prosent i 2003. Om lag 6 prosent ble straffet for kun forseelser, mens i underkant av 1 prosent av befolkningen ble straffet for en eller flere forbrytelser.

Straffereaksjoner for forbrytelser, etter lovbruddsgruppe. 1997-2004. Andel

Straffereaksjoner, etter lovbruddskategori. 1960-2004. Antall

Økningen i straffereaksjoner fra 2003 til 2004 skyldes den store økningen i forenklede forelegg mot ulovlig hastighet basert på automatisk trafikkontroll - som økte med hele 60 prosent. Samtidig ble det ilagt 5 prosent færre forenklede forelegg for ulovlig hastighet ved hjelp av tradisjonell trafikkontroll. Antallet straffereaksjoner gitt forbrytelser er imidlertid på samme nivå som i 2003.

Flest reaksjoner for narkotikaforbrytelser ...

Omfanget av straffereaksjoner for forbrytelser er stabilt det siste året, men over tid har det vært en økning for alle forbrytelsesgrupper. De siste fem årene har antallet straffereaksjoner gitt for forbrytelser økt med 38 prosent. Selv om antallet straffereaksjoner mot narkotikaforbrytelser gikk ned 4 prosent siste år, er det denne forbrytelsesgruppen som har økt mest den siste åtteårsperioden. Dette har medført et betydelig skifte i begrunnelsene for straff: Fra å utgjøre 25 prosent i 1997, er nå narkotika hovedlovbrudd i 40 prosent av alle forbrytelsessakene. Tilsvarende har tradisjonelle vinningslovbrudd gått fra å utgjøre 40 prosent i 1997, til nå å være hovedlovbrudd i 28 prosent av forbrytelsessakene.

Straffereaksjoner i forbrytelsessaker, etter lovbruddsgruppe. 1997-2004
 
 19971998199920002001200220032004
 
I alt17 192   21 128   22 465   21 444   34 962   27 513   29 380   29 529
økonomisk kriminalitet1 3601 2891 2691 2151 8161 2991 3821 606
Annen vinningskriminalitet6 9027 2817 5446 6589 6527 3768 2138 217
Voldskriminalitet2 9893 4143 4353 1955 0554 1864 6874 826
Seksualkriminalitet 369 443 433 356 510 429 571 570
Narkotikakriminalitet4 3747 0048 2128 37414 86111 89412 26511 815
Skadeverk 534 757 625 7151 170 873 867 905
Miljøkriminalitet1251613145712
Annen kriminalitet 652 935 931 9181 8841 4511 3881 578
 

Mer enn ni av ti reaksjoner er forelegg

Den dominerende straffereaksjonen er forelegg. 93 prosent av alle straffereaksjoner var i 2004 forelegg, inkludert forenklede forelegg. Dette er en reaksjonsform som ikke avgjøres ved dom, men ved at politiet og påtalemyndigheten utsteder forelegget.

Færre fengselsdommer ...

Når det gjelder saker som ble behandlet i domstolene var det i 2004 registrert 20 400 dommer, dette er en nedgang på 9 prosent sammenlignet med 2003. Antall dommer har vært relativt stabilt, med en viss nivåhevning siden midten av 1980-tallet. I tiårsperioden 1985-1994 ila domstolene gjennomsnittlig 19 200 straffereaksjoner hvert år, mens det tilsvarende antallet i den siste tiårsperioden var 20 100.

Dommer etter type reaksjon. 1997-2004. Andel

Ubetinget fengsel utgjorde 47 prosent av alle dommene i 2004. Antall ubetingede fengselsdommer hadde en nedgang på 5 prosent, mens den gjennomsnittlige lengden på fengselsstraffen hadde en beskjeden økning, sammenlignet med 2003. Blant de ubetingede dommene som ble ilagt i 2004, var 68 prosent på opp til tre måneder, 21 prosent var mellom tre måneder og opp til et år og 11 prosent av dommene oversteg et år.

Seksualforbrytelser er den forbrytelsesgruppen som oftest blir ilagt en ubetinget fengselsdom. 53 prosent av alle straffereaksjoner mot denne gruppen forbrytelser ble ilagt frihetsstraff. Ser vi på type lovbrudd er det drap som fører til de lengste fengselsstraffene: I 2004 ble det gitt 26 ubetingede fengselsdommer og 3 forvaringsdommer for drap, som gjennomsnittlig førte til straff på henholdsvis 11 år og 8 måneder og 15 år.

...men flere til samfunnsstraff

I 2004 ble det idømt 2 200 straffereaksjoner som samfunnsstraff. Dette er en økning på 192 prosent etter utvidelsen av den tidligere reaksjonsformen samfunnstjeneste i mars 2002. I samme periode har antallet dommer med betinget fengsel og/eller bot gått ned. I 2004 ble det til sammen gitt 8 400 slike dommer, noe som er en nedgang på 11 prosent fra 2002. De typene lovbrudd som samfunnsstraffen nå anvendes mest på, er i stor grad de samme lovbruddene som tidligere ble straffet med samfunnstjeneste og som har hatt størst nedgang i betinget fengsel og/eller bot.

"Alle" får forenklede forelegg, mens andre reaksjoner ilegges unge

Det er et klart aldersmessig skille mellom de som blir ilagt forenklede forelegg og de som blir ilagt andre typer reaksjoner. Antallet forenklede forelegg er høyt for nærmest alle alderstrinn og 51 prosent av alle de forenklede foreleggene ble ilagt personer over 40 år i 2004. Sett over en femårsperiode er det også de over 40 år som har hatt den største økningen i ilagte straffereaksjoner, og dette gjelder både med og uten forenklede forelegg.

Straffereaksjoner, etter alder. 2004. Per 1 000 innbyggere

Ser en bort ifra de forenklede foreleggene, ilegges andre reaksjoner oftest til unge. De mer alvorlige straffereaksjonene har en topp blant de i alderen 18-24 år og antallet synker relativt bratt med stigende alder. 37 prosent av de mer alvorlige straffereaksjonene ble gitt unge under 24 år.

Flere kvinner straffes

2004-statistikken viser at 20 prosent av straffereaksjonene var rettet mot kvinner. Dette er den høyeste kvinneandelen registrert til nå og et prosentpoeng høyere enn 2003. Straffereaksjoner mot kvinner økte med 26 prosent fra 2003 til 2004, mens reaksjoner rettet mot menn økte tilsvarende med 15 prosent. Økningen i andelen reaksjoner rettet mot kvinner kan i hovedsak tilskrives økningen i reaksjoner mot trafikkforseelser - som økte med 29 prosent fra 2003 til 2004.

Den største kvinneandelen finner vi blant reaksjoner for tradisjonell vinningskriminalitet som var på 25 prosent, etterfulgt av 21 prosent av trafikkriminaliteten og 17 prosent av reaksjonene for narkotikakriminalitet.

Nye særreaksjoner

Siden innføringen av nye særreaksjoner i 2002 er det registrert 59 forvaringsdommer og 42 dommer for tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Forvaringsdommene er nærmest utelukkende gitt for seksual- og voldsforbrytelser. Dommer på tvungen psykisk helsevern er først og fremst gitt for voldsforbrytelser, trusler og skadeverk.

 Tabell 32 (Forenklede forelegg for forseelser mot veitrafikkloven, etter personens alder og gjerningssted (fylke). 2004. Absolutte tall og pr. 1 000 innbyggere) er rettet 20. september 2007.
Kartleggingen av nye særreaksjoner

De nye særreaksjonsformene forvaring, tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg ble gjort gjeldende fra og med 1. januar 2002. Ordningen fikk tilbakevirkende kraft ved at sikringsdommer kan gjenopptas og bli konvertert til en av de nye særreaksjonsformene. Særreaksjonene avløste sikring som strafferettslig særtiltak.

Etter innføringen av disse reaksjonsformene var det en mangelfull registrering i Det sentrale politi- og straffeopplysningsregisteret (SSP), som medførte at det ikke var mulig å identifisere verken nye eller konverterte særreaksjonsdommer. Dette medførte at det for årene 2002 og 2003 heller ikke var mulig å identifisere disse til statistikkene. I løpet av 2005 har SSB, i samarbeid med Nye Kripos, kartlagt disse dommene, hvorpå særreaksjonene nå er plassert riktig i statistikkene for perioden 2002-2004. 16 konverterte dommer er slettet i 2002- og 2003-statistikkene og nye dommer for særreaksjonene er identifisert. Dette har medført at de fleste (alle unntatt tabell 32, 33, 37 og 40) tabeller i årgangene 2002 og 2003 nå er revidert.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB