10411_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/soskon/arkiv
10411
Flest eldre mangler en fortrolig
statistikk
2009-06-26T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Helse
no
soskon, Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, venner, naboer, familie, fortrolige, nettverk, personlige problemerLevekår, Helseforhold og levevaner , Helse, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flest eldre mangler en fortrolig

Få nordmenn mangler en fortrolig venn, men jo eldre vi blir dess flere av oss opplever at de ikke har noen som står dem nær som de kan snakke fortrolig med. En av tre eldre svarer at de har to eller færre personer de kan regne med hvis de får personlige problemer.

Ulike forhold knyttet til manglende sosial kontakt og støtte. 2008. Prosent

Andel av befolkningen med lite kontakt med familie eller venner. 1998, 2002, og 2008 (Prosent)

Blant personer 67 år og eldre svarer 9 prosent at de mangler en fortrolig venn og hele 14 prosent at de har lite kontakt med venner. De eldste opplever også i større grad enn andre at andre personer viser liten eller ingen interesse for det de gjør. Eldre som bor alene opplever dette i enda større grad enn eldre som bor sammen med noen.

I befolkningen for øvrig svarer 5 prosent at de mangler en fortrolig venn. Dette er en liten økning fra de forrige målingene i 2002 og 2005, da andelen var på henholdsvis 2 og 3 prosent. 7 prosent oppgir at de har liten kontakt med venner. Dette er på samme nivå som i 2002, men hele 3 prosentpoeng høyere enn i 1998.

Det å ha venner, fortrolige og det å oppleve at personer viser interesse for det man gjør, er kjennetegn på at man har sosial støtte. Sosial støtte er en viktig beskyttelsesfaktor ved negative livshendelser og forskning viser at sosial støtte i seg selv, uavhengig av livssituasjon, har en gunstig effekt på menneskers psykiske helse.

Mer kontakt med venner enn familie

23 prosent har lite kontakt med foreldrene sine, det vil si at de ser foreldrene sine sjeldnere enn hver måned. De aller fleste oppgir imidlertid at de ser foreldrene sine månedlig eller oftere.

14 prosent har lite kontakt med egne barn, mens 37 prosent har lite kontakt med søsken1. Disse forholdene har holdt seg ganske stabile siden 1998, da vi begynte å måle dette.

Selv om de fleste ser familien sin månedlig eller oftere, er det enda flere som ser vennene sine så ofte.

Bare 7 prosent har lite vennekontakt, det vil si at de er sammen med gode venner sjeldnere enn hver måned. Hele 93 prosent har altså kontakt med gode venner hver måned. Det er bare de eldste på 67 år eller eldre som ser familien sin - nærmere bestemt barna - oftere enn de treffer venner.

Kontakt med naboer, etter bostedsstrøk. 2008. Prosent

Naboer hjelper hverandre - men besøker hverandre sjelden

I tillegg til familie, venner og fortrolige er naboer også en del av nettverket rundt oss. De fleste synes det går greit å få hjelp av naboen. Nær ni av ti nordmenn svarer at det ikke er vanskelig å få praktisk hjelp fra naboer hvis man skulle trenge det. Personer 67 år og eldre opplever det som vanskeligere å få hjelp fra naboer enn det yngre gjør. Det er omtrent like lett å få hjelp fra naboer i tettbygde strøk som i spredtbygde strøk av landet, og det er små forskjeller mellom de ulike landsdelene. Men selv om naboer synes det er lett å hjelpe hverandre, er det mange som svarer at de ikke kjenner noen i nabolaget så godt at de kan besøke hverandre. Nær tre av ti nordmenn svarer dette, og i tettbygde strøk svarer hele fire av ti dette. I spredtbygde strøk derimot ser vi at bare 17 prosent ikke kjenner noen i nabolaget godt nok til å gå på besøk.

Helse- og levekårsundersøkelsen

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (helseundersøkelsen) er en stabil og regelmessig kilde til data om ulike forhold knyttet til befolkningens helse, omsorg og sosial kontakt. Den gjennomføres hvert tredje år. Dataene er representative for den hjemmeboende befolkningen. Hver undersøkelse gir et bilde av folkehelsen på et gitt tidspunkt. Sammenstilt viser dataene utviklingen i Helse-Norge over tid. Undersøkelsen omfatter data om hvordan befolkningen selv vurderer egen helse, sykdom, funksjonsevne, levevaner, bruk av helsetjenester, omsorgsbehov og omsorgsarbeid og sosial kontakt. Opplysningene som samles inn er basert på personlige intervjuer med 6 500 personer.

Av disse var det 3 300 kvinner og 3 200 menn. Svarprosenten var på 66,8 prosent.

For tabeller - se statistikkbanken på venstre side i skjermbildet.

For dokumentasjon av undersøkelsen, se Dokumentasjonsrapport .

1  Lite foreldrekontakt / lite søskenkontakt / lite kontakt med egne barn / lite vennekontakt = ser foreldrene sine / søsknene sine / barn som ikke bor hos foreldrene / vennene sine sjeldnere enn hver måned.