Kvinner kombinerer uføretrygd og arbeid oftere enn menn

Publisert:

Kvinner blir oftere uføretrygdet enn menn, men kombinerer i større grad arbeid og trygd. Det skyldes blant annet at kvinner oftere har gradert uføretrygd.

Uførereformen i 2015 gjorde det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, og 14,2 prosent av uføretrygdede var i jobb alle måneder de var uføretrygdet i 2016, viser nye tall fra statistikken over uføretrygdede. Uføretrygdede kvinner arbeidet mer enn uføretrygdede menn, og det var uføre kvinner i aldersgruppen 45–61 år som hadde sterkest tilknytning til arbeidsmarkedet.

Uføretrygdede yter en ikke ubetydelig arbeidsinnsats. Én av fire uføre kombinerte uføretrygd med arbeid i minst en måned i løpet av 2016. Noen av disse kombinerte bare i en måned, så i enkelte tilfeller var det antakelig en overgang fra arbeid til ufør. Det var likevel 73 000 av 331 100 uføretrygdede som kombinerte arbeid med uføretrygd i 2 måneder eller mer, over 40 000 uføretrygdede arbeidet i 12 måneder i tillegg til å være uføretrygdet.

Én av fire uføre i arbeid

I alt 57 400 av de 331 100 uføretrygdede i 2016 hadde gradert uføretrygd, og de fordelte seg nokså likt mellom dem som hadde opp til og med 50 prosent og dem med over 50 prosent uføregrad. Kvinner hadde oftere gradert uføretrygd enn menn, og vanligst var det blant kvinner i alderen 45–61 år. Blant de yngste uføre var gradering relativt sjelden – 94,1 prosent av alle uføre i alderen 18–34 år var 100 prosent uføre i 2016.  

Siden det kan variere hvor lenge man har vært uføretrygdet i løpet av året, har vi laget en indikator for å si noe om uføretrygdedes arbeidsintensitet. I alt 14,2 prosent av alle uføre hadde full arbeidsintensitet, mens 75,6 prosent hadde ingen arbeidsintensitet. Det var naturlig nok vanligst med full arbeidsintensitet blant dem med gradert uføretrygd: 71,0 prosent av dem med lavest gradering hadde full arbeidsintensitet, mens det gjaldt 60,3 prosent av dem med gradering over 50. Blant 100 prosent uføre var full arbeidsintensitet sjelden, det gjaldt kun 3,5 prosent.

Figur 1. Arbeidsintensitet for uføretrygdede etter gradering 2016

Full Høy Lav Ingen
Alle uføretrygdede 14.2 4.3 5.8 75.6
0-50 prosent ufør 71.0 8.2 5.1 15.7
51-99 prosent ufør 60.3 9.3 6.5 23.9
100 prosent ufør 3.5 3.4 5.8 87.4

Uføre kvinner jobber mer enn uføre menn

Arbeidsintensiteten var lavest blant de yngste uføre, 83,7 prosent av uføre under 25 år arbeidet ikke i det hele tatt. Årsaken kan ligge i at de fleste ikke var etablerte på arbeidsmarkedet før uførheten oppsto, og at gradert uføretrygd er relativt sjeldent i denne aldersgruppen. Det var i aldersgruppene 45–54 og 55–61 år vi fant størst andel med en viss arbeidsintensitet.

Kvinner blir oftere uføretrygdet enn menn, men blant kvinner var det også vanligere med full arbeidsintensitet. I alt 17,0 prosent av de uføre kvinnene hadde full arbeidsintensitet i 2016, tilsvarende andel blant menn er 10,4 prosent. Det er også verdt å merke seg at en av fem uføre kvinner i alderen 45-61 år hadde full arbeidsintensitet. Vi kan anta at en betydelig del av dette er på deltid, men det viser likevel at selv om kvinner oftere enn menn er uføretrygdet, kombinerer de også oftere uføretrygden med arbeid. Noe av denne forskjellen kan skyldes at menn oftere er selvstendig næringsdrivende, og det fanges ikke opp i denne statistikken.

Figur 2. Arbeidsintensitet for uføretrygdede etter kjønn og alder 2016

Ingen Lav Høy Full
Menn 62-67 år 82.4 6.5 3.1 8.0
Menn 55-61 år 77.1 6.8 4.1 12.0
Menn 45-54 år 76.2 6.8 4.7 12.3
Menn 35-44 år 77.6 6.2 5.0 11.1
Menn 25-34 år 78.5 6.4 5.9 9.2
Menn 18-24 år 82.5 6.4 5.9 5.2
Kvinner 62-67 år 80.6 4.8 3.1 11.4
Kvinner 55-61 år 70.1 5.1 4.2 20.6
Kvinner 45-54 år 67.9 5.6 5.2 21.4
Kvinner 35-44 år 70.4 5.9 5.9 17.8
Kvinner 25-34 år 77.4 5.5 6.2 10.9
Kvinner 18-24 år 85.4 4.9 4.9 4.9

Ny statistikk om uføretrygdede

Denne statistikken publiseres nå for første gang av Statistisk sentralbyrå. Formålet er å gi en beskrivelse av personer som er registrert som uføretrygde i Folketrygden, siden dette er en sentral velferdsytelse som omfatter mange personer, og også bør ses i sammenheng med arbeid, helse og andre velferdsytelser. Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av svekket helse. Personer som har nedsatt inntektsevne på minst 50 % på grunn av varig sykdom, skade eller lyte kan motta uføretrygd. Også Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) publiserer statistikk over uføretrygdede. Se www.nav.no. Til forskjell fra NAV sin statistikk, som teller antall mottakere av uføreytelse ved utgangen av hvert kvartal, teller SSB antall uføretrygdede gjennom hele året, og vi teller også med personer som har vedtak om uføretrygd, men som ikke nødvendigvis har mottatt utbetaling. I tillegg inneholder denne statistikken noe andre kjennetegn enn NAV sin statistikk, blant annet utdanning.

 

Kontakt