Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2014

Det er den høye avkastningen på investeringene i Statens pensjonsfond utland (SPU) som bidrar mest til den kraftige veksten i offentlig forvaltnings finansformue i 2014. Av de totale fordringene i offentlig forvaltning utgjorde aksjeporteføljen 55 prosent, obligasjoner 28 prosent og utlån 7 prosent.

Den samlede gjelden i offentlig forvaltning var ved utgangen av 2014 på 1 028 milliarder kroner, noe som tilsvarer en reduksjon på 4 prosent sammenlignet med året før.

Kursgevinster bidrar sterkest til fordringsveksten

Selv om de løpende inntektene fra petroleumssektoren har vist en nedadgående trend de siste årene, bidrar fremdeles oljeskattene og uttak fra statens direkte petroleumsvirksomhet (SDØE) til et stort overskudd i statsforvaltningen.

Målt ved nettofinansinvesteringene utgjorde overskuddet 310 milliarder kroner i 2014. Dette ga grunnlag for et nettokjøp av verdipapirer på tilsammen 223 milliarder og nedbetaling av gjeld på til sammen 87 milliarder. Det største bidraget til vekst i statsforvaltningens finansformue kommer imidlertid ikke fra det løpende overskuddet, men fra kursgevinster på aksjer samt en gunstig effekt av svekket kronekurs i løpet av 2014.

Aksje- og valutakursgevinster bidro med tilsammen 1 084 milliarder kroner eller 83 prosent av veksten i statsforvaltningens fordringer.

Reduksjon i statsforvaltningens samlede gjeld

I løpet av 2014 har det vært betydelige bevegelser også på gjeldssiden i statsforvaltningens balanse. Den samlede reduksjonen i markedsverdien av statens gjeld var om lag 76 milliarder i 2014.

Reduksjonen i den samlede gjelden henger sammen med at ordningen med bytte av statspapir mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) ble avviklet i 2014. Nedgangen i gjeld forklares også av en reduksjon i omfanget av gjenkjøpsavtaler i SPU. Dette kommer til uttrykk gjennom reduksjon i henholdsvis sertifikat- og lånegjelden. Avviklingen av bytteordningen med bankene kommer også til uttrykk gjennom reduserte utlån på fordringssiden i statsforvaltningen.

Økt utlånsaktivitet i den statlige eksportfinansieringen, statsbankene og boliglån til statsansatte har på den annen side medført et økt lånebehov for statsforvaltningen som finansierer disse utlånsordningene med opptak av obligasjonslån. I 2014 økte beholdningen av obligasjonsgjeld med om lag 67 milliarder kroner.

Økt gjeld i kommuneforvaltningen

De siste årene har vært preget av vedvarende underskudd i kommuneforvaltningen – til sammen mer enn 111 milliarder de siste fem årene. Dette har ført med seg en sterkt voksende gjeld.

Ved utgangen av 2014 utgjorde kommuneforvaltningens samlede gjeld 485 milliarder kroner – en økning på nesten 124 milliarder sammenlignet med 2010. Deler av gjelden er imidlertid knyttet til låneformål der rentekostnadene ikke belaster kommunes økonomi.

Noen lån videreformidles til privatpersoner og selskaper, for eksempel boliglån fra Husbanken. Andre er forbundet med kompensasjonsordninger, der staten dekker renteutgiftene.

Videre er det slik at en del gjeld knytter seg til tjenester som finansieres av gebyrer fra innbyggerne. I tillegg til dette har kommuneforvaltningen bankinnskudd og diverse andre finansplasseringer som reduserer gjeldsbelastningen.

Offentlig bruttogjeld på 28 prosent av BNP

Ved utgangen av 2014 var Norges offentlige bruttogjeld 832 milliarder kroner og utgjorde 26,4 prosent av BNP. Bruttogjeldens andel av BNP har falt kraftig fra 2010 da denne utgjorde 41,7 prosent.

Nedgangen skyldes primært en markant nedgang i omfanget av gjenkjøpsavtaler i Statens pensjonsfond utland.