103794_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offogjeld/aar
103794
Finansformuen når nye høyder
statistikk
2013-10-09T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offogjeld, Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, beholdning, transaksjoner, fordringer etter type (for eksempel obligasjoner, aksjer, utlån), nettofordringer, gjeld etter type (for eksempel sertifikater, obligasjoner, lån)Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld, 2012

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Finansformuen når nye høyder

Ved utgangen av 2012 utgjorde nettofordringene i offentlig forvaltning 4 871 milliarder kroner. Dette er en økning på 527 milliarder kroner sammenlignet med året før.

Offentlig forvaltnings fordringer og gjeldPublisert 9. oktober 2013
20112012
Beholdning 31.12TransaksjonerOmvurderingerBeholdning 31.12
Fordringer
Bankinnskudd og Sedler mv.169 10162 590-313231 378
Obligasjoner og Sertifikater1 416 598155 323-38 9931 532 928
Utlån574 56032 569-2 407604 722
Aksjer, andeler og kapitalinnskudd2 815 692229 722155 0743 200 488
Andre fordringer302 3354 161-3 743302 753
FORDRINGER I ALT5 278 284484 365109 6185 872 268
 
Gjeld
Obligasjoner og Sertifikater466 88456 100-1 499521 485
Lån329 5478 797-1 230337 114
Annen gjeld137 1395 050142142 331
GJELD I ALT933 56969 947-2 5881 000 929
 
Nettofordringer4 344 7154 871 339
Nettofinansinvesteringer414 419
Nettoomvurderinger112 205

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1. Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP

Offentlig forvaltnings fordringer utgjorde 5 872 milliarder kroner i 2012, en økning på 594 milliarder kroner fra 2011. Samtidig økte offentlig forvaltnings gjeld til 1 001 milliarder kroner ved utgangen av 2012, en økning på 67 milliarder fra året før. Av offentlig forvaltnings samlede fordringer utgjorde aksjer, andeler og kapitalinnskudd om lag 55 prosent i 2012, mens obligasjoner og utlån utgjorde henholdsvis 26 og 10 prosent. Av gjelden var det spesielt utstedte obligasjoner som økte, til om lag 31 prosent av gjeldsporteføljen. Lån forble likevel den største gjeldsposten, med 34 prosent av den totale gjelden.

Statsforvaltningens nettofordringer for første gang over 5 000 milliarder kroner

Avkastningen på statsforvaltningens aksjeinvesteringer var sterkt positiv i løpet av 2012. Omvurderingene av eksisterende aksjeportefølje, hovedsakelig i form av kurs- og valutagevinster, utgjorde 156 milliarder kroner. Sammen med nettokjøp av aksjer, andeler og kapitalinnskudd til en verdi av 230 milliarder økte statsforvaltningens portefølje av aksjer, andeler og kapitalinnskudd til 3 136 milliarder kroner ved utgangen av 2012. Dette tilsvarer nesten 56 prosent av statsforvaltningens totale fordringer. Til sammenligning utgjorde aksjer, andeler og kapitalinnskudd 38 prosent av statsforvaltningens fordringer i 2002. Økningen henger i stor grad sammen med beslutningen om å øke andelen av Statens pensjonsfond utland investert i aksjer. I tillegg har statsforvaltningen hatt betydelig verdiøkning også i andre aksjeinvesteringer, blant annet i Statoil ASA og Telenor ASA.

Statsforvaltningens investeringer i obligasjoner utgjorde 1 521 milliarder kroner ved utgangen av 2012. Dette utgjør 27 prosent av de totale fordringene. Totale fordringer summerte seg til 5 630 milliarder kroner, mens statsforvaltningens totale gjeld utgjorde 607 milliarder, hvorav utstedte obligasjoner var den største posten med 263 milliarder kroner.

Underskudd i kommuneforvaltningen

I de foregående årene har det vært betydelige underskudd, målt ved nettofinansinvesteringer, i kommuneforvaltningen. I 2012 var underskuddet på om lag 17 milliarder kroner, som ble finansiert ved økning i både obligasjonsgjeld, lån, og annen gjeld .

Ved utgangen av 2012 var kommuneforvaltningens nettogjeld i overkant av 150 milliarder kroner, der samlede fordringer summerte seg til 263 milliarder kroner og gjelden var på om lag 415 milliarder kroner.

Offentlig bruttogjeld på 29,4 prosent av BNP

Ved utgangen av 2012 utgjorde offentlig bruttogjeld 853 milliarder kroner, tilsvarende 29,4 prosent av BNP. Bruttogjeldens andel av BNP falt kraftig fra 2010. Da utgjorde bruttogjelden 43 prosent av BNP, mens den i 2011 utgjorde 28,4 prosent. Nedgangen skyldes et markant fall i omfanget av gjenkjøpsavtaler i Statens pensjonsfond utland.

Gjeld knyttet til Statens pensjonsfond utlandÅpne og lesLukk

Gjenkjøps- og gjensalgsavtaler (repoer) i verdipapirer er instrumenter som brukes aktivt i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Fondet selger en portefølje av verdipapirer med tilhørende avtale om å kjøpe porteføljen tilbake på et framtidig tidspunkt. Verdipapirene som selges, blir imidlertid stående i fondets balanse, til tross for at kjøper har overført salgssummen. For å balansere dette forholdet må fondet føre en gjeld i sin balanse som tilsvarer mottatt oppgjør. Hvis man speilvender hele problemstillingen kalles det for en gjensalgsavtale eller en omvendt repo.

European System of Accounts (ESA) krever at gjenkjøpsavtaler skal omfattes av balansekategorien lån. Gjelden knyttet til repoer i Statens pensjonsfond utland inngår dermed i den offisielle beregningen av Norges bruttogjeld. Ettersom repoavtaler "blåser opp" begge sider i balansen, vil bruttogjelden, slik ESA forutsetter at den beregnes, kunne gi et misvisende bilde av den finansielle situasjonen for offentlig forvaltning i Norge.

Mer om kommuneforvaltingens gjeldsbelastningÅpne og lesLukk

Kommunene og fylkeskommunene har økt sin gjeld kraftig de siste årene. Ikke alle gjeldsposter belaster kommunebudsjettene, i det en stor del er knyttet til låneformål som ikke, eller bare delvis, påfører kommuneforvaltningen økte renteutgifter.

Noe videreformidles til privatpersoner og selskaper, for eksempel boliglån fra Husbanken. Andre er forbundet med kompensasjonsordninger for skole og kirker, der staten dekker renteutgiftene. En del gjeld knytter seg til tjenester som finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, særlig innenfor vann-, avløps- og renovasjonstjenestene. I tillegg til dette har kommuneforvaltningen bankinnskudd og diverse andre plasseringer, for eksempel knyttet til ubrukte lånemidler, som reduserer rentebelastningen ved at de bidrar med renteinntekter. I Nasjonalbudsjettet for 2013 anslås det at dersom en tar hensyn til ovennevnte, vil bare om lag en tredel av kommuneforvaltningens bruttogjeld belaste de kommunale budsjettene gjennom renteutgifter.

Planlagte endringer i nasjonalregnskapsstatistikkeneÅpne og lesLukk

I november og desember 2014 publiseres nye reviderte tall for nasjonalregnskapet og tilhørende statistikker. Statistisk sentralbyrå følger internasjonale retningslinjer ved utarbeidelse av nasjonalregnskap og utenlandsstatistikker. Det er kommet nye internasjonale retningslinjer for disse statistikkene. Statistisk sentralbyrå arbeider nå for å implementere endringene, i tillegg til nye kilder for enkelte av statistikkene.