84261_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/arkiv
84261
Flere med eiendomsskatt i hele kommunen
statistikk
2012-06-19T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
eiendomsskatt, Eiendomsskatt, kommuneskatt, skattesats, bunnfradrag, kommunale inntekter, driftsregnskapSkatteregnskap, KOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Eiendomsskatt2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere med eiendomsskatt i hele kommunen

I 2011 benyttet 316 av Norges 430 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 163 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 145 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2011. Dette utgjør en økning på 6,4 prosent fra 2010.

316 kommuner valgte i 2011 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 309 kommuner året før. Blant disse var det 193 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger.

Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, og i 2011 gjorde 18 nye kommuner dette. Samme år var det 163 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Dette medfører samtidig at antall kommuner, som velger å skrive ut eiendomsskatt på både verk og bruk og i områder utbygd på byvis, er dalende. I 2011 var det 25 kommuner som gjorde dette, mot 35 i 2010. Det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer utenfor områder utbygd på byvis må belage seg på å betale eiendomsskatt.

3,1 milliarder i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer

Fra 2010 til 2011 økte kommunenes inntekter fra eiendomsskatt med om lag 451 millioner kroner, eller i overkant av 6 prosent, til om lag 7,6 milliarder kroner. Inntektene utgjorde i underkant av 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2011, den samme andelen som i 2010. Inntektene fra eiendomsskatt kan inndeles i inntekter fra annen eiendom samt inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2011 var 58,4 prosent, eller om lag 4,4 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens om lag 3,1 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 316 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2011 i gjennomsnitt 24 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt.

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær ett kommunesenter omkring 2 700 kroner i eiendomsskatt i 2011, mot rundt 2 600 kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2011 var 6 510 kroner, og det laveste var 200 kroner.

86 kommuner med bunnfradrag

I 2011 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i 2010. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 65 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 64 av kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 86 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i 2011.

Tall for enkeltkommuner

Det henvises til KOSTRA for eiendomsskattedata for den enkelte kommune.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i Lov om eiendomsskatt fra 1975 (eigedomsskattelova). Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk” (f. eks. industri), områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 er eigedomsskattelova endret, slik at kommunene også har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Nytt i 2011 var at kommunene også kan skrive ut eiendomsskatt bare på næringseiendommer (f. eks. industri og kjøpesentra).

Om statistikkgrunnlaget

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 ”Eiendomskatt i kommunene”. Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to inntektsarter, 874 ”verk og bruk” og 875 ”annen fast eiendom”. Før 2007 ble all eiendomsskatten ført på én art, 874 ”eiendomsskatt”. Fra og med regnskapsåret 2009 har innholdet og navnene på de to artene som kommunene skal rapportere eiendomskatt på, blitt endret. Fra og med regnskapsåret 2009 heter art 874 ”Eiendomsskatt annen eiendom” og art 875 ”Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer”. Innholdet er endret ved at art 875 kun skal inneholde eiendomsskatten betalt fra boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt fra næringseiendommer som tidligere ble ført på 875, skal nå altså føres på 874. Eiendomskatten fra alle andre eiendommer, inkludert verker og bruk, skal dermed føres på art 874.

Skjema 33 ”Eiendomsskatt i kommunene” ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvm som ligger i kommunesenteret.

Av 430 kommuner har 424 kommuner levert regnskap og 430 har levert skjema 33 for 2011.

Tabeller: