Plan- og byggesaksbehandling, 2007

Dette viser tall for årets rapportering om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner i KOSTRA. Kommunene mottok i 2007 om lag like mange søknader om dispensasjon for nye bygninger i strandsonen som året før. I alt ble det gitt 767¹ dispensasjoner, mot 808 i 2006. Figur viser endringene. Kommunene innvilget en noe lavere andel av søknadene enn året før. Dispensasjonene utgjorde 64 prosent av søknadene, mens året før ble 70 prosent av søknadene innvilget. Se tabell 1.

Storparten av utbyggingen skjer i samsvar med plan

Kommunene har et vesentlig ansvar for miljøvernet i Norge fordi de har ansvaret for praktiseringen av plan- og bygningsloven. Planer kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Omfanget av dispensasjoner i strandsonen gir derfor ikke hele bildet av utbygging i disse områdene. I tillegg til dispensasjonene i strandsonen, ble det, basert på rapportering i KOSTRA, gitt om lag 1 650 byggetillatelser i strandsonen som var i samsvar med kommunens planer for området. Dette er en økning fra 2006 da det ble gitt om lag 1 300 tillatelser i samsvar med plan. Det betyr at det i alt ble gitt tillatelse til om lag 300 flere bygninger i strandsonen i 2007 enn i 2006.

Rapporteringen i KOSTRA omfatter nybygg og erstatningsbygg, og tallene viser ikke om det er foretatt tilpasninger i forhold til miljøverdiene. I hvilken grad utbyggingen påvirker allmennhetens tilgang til strandsonen, må derfor suppleres med mer detaljerte opplysninger om hvor utbyggingen skjer og hva den gjelder. KOSTRA angir tillatelser til å sette opp bygning, det vil imidlertid alltid gå noe tid før bygningen faktisk reises. Vi viser til andre meldinger om dette, se www.ssb.no/strandsone . Nye tall for utbygging i strandsonen publiseres 2. juli.

Også flere byggetillatelser i andre verdifulle områder

Rapporteringen i KOSTRA omfatter også andre områder med stor miljøverdi. I tillegg til strandsonen rapporteres det for landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder) og spesialområder for bevaring av kulturminner. Tabell 1 viser at de fleste tillatelsene som gis til utbygging er i samsvar med plan. Tallene for 2007 viser en liten økning nye bygninger i LNF-områdene i forhold til 2006, men antallet er lavere enn det var for noen år tilbake.

Flere kommunale planer blir møtt med innsigelser

Andre offentlige myndigheter fremmet innsigelse mot 53 prosent av kommuneplanene og 23 prosent av regulerings- og bebyggelsesplanene som ble sendt på høring i 2007. Dette er en klar økning fra året før, da det ble fremmet innsigelse mot henholdsvis 42 og 18 prosent av planene. Forskjellen i andelen innsigelser mellom kommuneplan og detaljplan henger sannsynligvis sammen med at andre myndigheter ikke fremmer innsigelse dersom en detaljplan er i overensstemmelse med kommuneplanen.

Det er flere hensyn som kan begrunne en innsigelse. I hovedsak er imidlertid hensynet til miljøverdier det som oftest nyttes som begrunnelse i de årene denne rapporteringen er gjennomført, se figur. I 2007 var hensynet til jord- og skogbruk den begrunnelsen som ble brukt oftest mot kommuneplaner og kommunedelplaner, mens hensynet til strandsonen ble brukt oftest overfor regulerings- og bebyggelsesplaner. Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke hvordan kommunene tar hensyn til innsigelsene.

Utgiftene til fysisk planlegging økte mer enn inntektene

Bruttoutgiftene til fysisk planlegging økte med 15 prosent fra 2006 til 2007, mens bruttoinntektene økte med 9 prosent. Dette er et brudd i en utvikling som har pågått i flere år, der inntektene har økt raskere enn utgiftene. Dette har også vært gjenspeilet i økningen i gebyrene.

Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,48 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling i 2007. Av disse utgiftene dekket kommunene inn rundt regnet 1,65 milliarder kroner i form av gebyrer og andre inntekter.

Fra 2005 til 2006 økte gebyrene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning med henholdsvis 14, 10 og 4 prosent²Denne økningen er klart høyere enn den vanlige prisstigningen, men var lavere enn utgiftsøkningen for disse tjenestene.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i kommunene for reguleringsplan, byggesak og kartforretning var henholdsvis 235, 35 og 91 kalenderdager. Saksbehandlingstiden for byggesak og reguleringsplaner gikk noe opp siste år, men det er noe usikkerhet i tallene, blant annet fordi det er vanskelig for kommunene å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid på alle søknadene som blir behandlet.

Se også Nærmiljøinnsats i kommunene, 2007 og Bygging i strandsonen

¹Om lag 85 prosent av kommunene har rapportert, og tallet er estimert på grunnlag av disse.

²Dette er økning i gjennomsnittet for alle kommuner som har rapportert, der hver kommune teller like mye. De totale gebyrinntektene er imidlertid også avhengig av størrelsen på kommunen.

Tabeller:

• Tabell 1 Kommunal byggesaksbehandling i områder med stor miljøverdi
• Tabell 2 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplan, byggesak og kartforretning i kommunene, etter folketall i kommunen
• Tabell 3 Saksmengde for plan-, kart- og byggesak i kommunene. Veid gjennomsnitt
• Tabell 4 Andel av kommunene med gjeldende plan for biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminnevern. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 5 Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303)
• Tabell 6 Dispensasjonsbehandling i fylkeskommunen etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven
• Tabell 7 Antall fylkeskommuner med gjeldende plan for ulike tema. Gjennomsnittsalder for planene i rapporteringsåret
• Tabell 8 Fylkeskommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen lokal og regional utvikling - areal og natur (funksjon 715). 1 000 kroner