Plan- og byggesaksbehandling, 2013

Rapporteringen i KOSTRA om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner for 2013 viste at antallet utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet gikk ned hele 30 prosent fra 2012. Det ble politianmeldt 21 byggesaker i 2013, en økning på fire fra året før.

Innsigelser til planer mest av hensyn til miljøet

Kommunenes nye arealplaner legges ut til offentlig høring. Innsigelser til planene må begrunnes, og hensynet til miljøverdier benyttes i 42 prosent av tilfellene når myndigheter med innsigelsesrett avgir sin uttalelse. Hensynet til krav til innhold i planene utgjør 36 prosent. Næringsinteresser og andre årsaker utgjør resten.

Mer bygging i landbruks-, natur- og friluftsområder

Planer hjemlet i plan- og bygningsloven er bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres i områder med stor miljøverdi. Det gjelder såkalte landbruks-, natur- og friluftsområder samt andre typer områder med begrensninger for byggeaktivitet. I 2013 ble det gitt om lag 3 300 byggetillatelser for nye bygg i samsvar med kommunenes arealplaner i slike områder. Dette er en økning på om lag 500 fra 2012. I tillegg ble det gitt dispensasjoner.

Dispensasjoner for nye bygg i landbruks-, natur- og friluftsområder viser en økning på 34 prosent. Antallet dispensasjoner i 2013 var på om lag 2 000 og har ikke vært høyere siden 2003. Dispensasjon for bygging langs vassdrag ble gitt i om lag 440 tilfeller, og var tilsvarende i 2012. Når det gjelder strandsonen langs kysten viser antallet dispensasjoner for nye bygg en svak nedgang i 2013, og var på om lag 950.

Økte utgifter og inntekter

Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i kommunene økte med 4,5 prosent fra 2012 til 2013. Brutto driftsinntekter økte med 9,4 prosent.

Ifølge kommuneregnskapet brukte kommunene 3,7 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i 2013. Kommunene dekket om lag 2,4 milliarder kroner av disse utgiftene gjennom innkreving av gebyrer og andre inntekter. Fordelt på befolkningen tilsvarer dette 723 kroner i utgifter og 473 kroner i inntekter per person. Gebyrene for byggesak og kartforretning økte med henholdsvis 6,6 og 6,2 prosent fra 2012 til 2013.

Redusert saksbehandlingstid for reguleringsplaner

Gjennomsnittlig behandlingstid for noen typer saker som kommunene behandlet i løpet av 2013, er beregnet til:

• 230 kalenderdager for detaljreguleringsplaner,
• 36 kalenderdager for byggesaker (ett-trinnssøknad med 12 ukers frist),
• 67 kalenderdager for kartforretninger.

Behandlingstiden for byggesaker ser ut til å stabilisere seg, mens gjennomsnittlig behandlingstid for kartforretninger viser en avtagende tendens. Endringen i behandlingstiden for detaljreguleringsplaner på 18 prosent er det knyttet usikkerhet til, blant annet fordi kommunene har ulik praksis for registrering av fasene i søknadsforløpene.

Små kommuner har mange byggesøknader med korte frister

I gjennomsnitt har små kommuner en mye høyere byggesøknadsaktivitet per innbygger for saker med korte frister enn store kommuner. Storbyene har relativt sett færre slike saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for slike saker er også kortere i små enn i store kommuner, men bildet er ikke helt entydig.

For saker med lengre frister er saksbehandlingstida i store kommuner lengst. Store kommunene vil ofte ha større og mer kompliserte byggeprosjekter, men datagrunnlaget i KOSTRA sier ikke noe om dette.