Luftforurensning fra samferdsel

Publisert:

Samlede utslipp av forsurende gasser fra veitransport er betydelig redusert i Norge og Europa fra 1990. Svevestøvutslippene fra veitransport i Norge er redusert med over 40 prosent siden 1990. Blyutslippene fra veitrafikk er redusert med hele 99 prosent siden 1990.

Utslipp av forsurende gasser i Norge

Det samlede utslippet av de forsurende gassene NOX, SO2 og NH3, målt i syreekvivalenter, gikk fra 2014 til 2015 ned med 2 prosent og har falt 27 prosent siden 1990. Det er svovelutslippene som har gått kraftigst ned de siste 25 årene, men etter 2007 har også NOX-utslippene avtatt betydelig. Utslippene av ammoniakk har økt siden 1990.

Figur 1. Utslipp av nitrogenoksider (NOX), svoveldioksid (SO2) og ammoniakk (NH3). 1990-2015

NOx (1000 tonn) SO2 (1000 tonn) NH3 (1000 tonn)
1990 4.345386958 1.634850698 1.396812012
1991 4.206823583 1.373417243 1.377550506
1992 4.192233177 1.15539872 1.452015535
1993 4.27294044 1.098167645 1.40010904
1994 4.386078431 1.091286871 1.366982074
1995 4.441329858 1.059067402 1.422807336
1996 4.654266193 1.039909182 1.463588323
1997 4.839940336 0.95857782 1.419874399
1998 4.813726215 0.941105882 1.463653129
1999 4.855670813 0.919556102 1.495564212
2000 4.600035098 0.851210871 1.490494277
2001 4.557539705 0.793675073 1.494568195
2002 4.435715368 0.71898375 1.519433816
2003 4.434242576 0.731085657 1.578144862
2004 4.457534988 0.784914968 1.590841947
2005 4.468094191 0.752317405 1.56990545
2006 4.391245527 0.661976599 1.570196123
2007 4.46134193 0.629423949 1.557028819
2008 4.255986857 0.627358187 1.562912958
2009 4.055394855 0.4860605 1.584277049
2010 4.136170614 0.616388564 1.570189508
2011 4.036589477 0.588837848 1.527828352
2012 3.90802525 0.542082959 1.552947515
2013 3.66888924 0.523927613 1.551272619
2014 3.456251239 0.516471258 1.562062818
2015 3.329764184 0.511562399 1.569299933

De samlede norske utslippene (alle kilder) av forsurende komponenter, regnet i syreekvivalenter, var 5411 tonn i 2015. NOX utgjorde i overkant av 60 prosent av de samlede utslippene av forsurende komponenter. I 2015 utgjorde utslippene fra transport 33 prosent av de totale norske utslippene av forsurende stoffer (regnet i syreekvivalenter).

Figur 2. Utslipp av forsurende stoffer fra transport i Norge fordelt på transportmåter¹. 1990-2015

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
I alt 3.323 3.176 3.139 3.118 3.069 3.123 3.223 3.369 3.333 3.446 3.145 3.052 2.942 2.940 2.950 2.894 2.906 2.942 2.717 2.609 2.568 2.433 2.379 2.146 1.875 1.768
Skip og båter 1.374 1.279 1.254 1.297 1.226 1.258 1.332 1.451 1.559 1.623 1.468 1.394 1.352 1.388 1.391 1.341 1.349 1.377 1.232 1.254 1.273 1.194 1.155 0.951 0.752 0.718
Veitrafikk (bensin og diesel) 1.519 1.482 1.479 1.430 1.405 1.388 1.359 1.383 1.333 1.299 1.245 1.205 1.166 1.135 1.121 1.155 1.145 1.156 1.106 1.015 0.934 0.889 0.862 0.826 0.77 0.704
Andre mobile kilder² 0.320 0.307 0.293 0.283 0.309 0.345 0.407 0.405 0.319 0.386 0.319 0.337 0.303 0.318 0.323 0.282 0.294 0.292 0.256 0.216 0.233 0.217 0.223 0.228 0.21 0.204
Luftfart 0.076 0.076 0.079 0.073 0.094 0.097 0.101 0.105 0.103 0.120 0.097 0.100 0.107 0.086 0.100 0.102 0.104 0.103 0.108 0.109 0.115 0.121 0.125 0.126 0.129 0.127
Jernbane 0.034 0.032 0.034 0.035 0.035 0.035 0.024 0.025 0.019 0.018 0.016 0.016 0.014 0.013 0.015 0.014 0.014 0.014 0.015 0.015 0.013 0.012 0.014 0.015 0.014 0.015
¹ Omfatter alle utslipp i kilden «Mobil forbrenning» i den nasjonale utslippsstatistikken. ² Andre mobile kilder inkluderer snøscooter, småbåt, motorredskap.

Nedgangen i utslipp av forsurende stoffer fra veitrafikk siden 1990 skyldes primært reduksjon i utslipp av NOX, men også mindre utslipp av SO2 i perioden. Utslippene av ammoniakk har økt noe.

I 2015 var transport opphav til 44 prosent av utslippene av nitrogenoksider (NOX) i Norge, og veitrafikk og skip og båter var dominerende utslippskilder, med henholdsvis 20 og 21 prosent av de totale NOX-utslippene. I Norge er transportutslippene (inkludert utenriks sjøfart) av NOX redusert med 63 prosent mellom 1990 og 2015. Utslippene av NOX blir noe påvirket av en større andel dieselbiler i markedet. Dieselbiler slipper ut noe mer NOX per kjørte kilometer enn bensinbiler. Utslippene av NOX-fra veitransport gikk ned med 8 prosent fra 2014 til 2015.

SO2- utslippene fra transport (inkludert utenriks sjøfart) er redusert med 95 i perioden fra 1990 til 2015. Utenriks sjøfart utgjorde i 2015 om lag 75 prosent av SOX-utslippene fra transport. Holdes utslippene fra utenriks sjøfart utenfor, har transportutslippene av SOX avtatt med 88 prosent. Utslippene av forsurende stoffer fra skip og båter avtok fra 1990-1994. Utslippene av SO2 var relativt stabile fra 1994 til 2003. Økt bruk av tungolje fra og med 2003 førte imidlertid til en økning av SO2-utslippene. NOX-utslippene fra skip og båter økte fra 1994 til 1999, men har siden blitt redusert med 56 prosent. Det er innført en rekke teknologiske tiltak for å redusere NOX-utslippene fra denne kilden. Variasjoner i aktivitetsnivå gjør at utslippene ikke nødvendigvis reduseres i samme takt som innføring av teknologitiltakene.

Utslippene av SOX fra veitransport er redusert med 99 prosent fra 1990 på grunn av redusert svovelinnhold i drivstoff, og bare 0,3 prosent av de nasjonale SO2-utslippene kommer nå fra veitrafikk. Innføringen av katalysatorer og redusert svovelinnhold i drivstoff har bidratt vesentlig til de observerte reduksjonene i utslipp av NOX og SOX, og har bidratt til å motvirke betydningen av økt veitrafikk i perioden.

Fra 2008 til 2009 ble utslippene av SO2 fra dieselmotorredskaper(eksempelvis traktorer og anleggsmaskiner) redusert med 97 prosent. Dette skyldtes strengere krav til svovelinnhold i anleggsdiesel. Skip og båter er nå den eneste mobile kilden til SO2-utslipp av betydning, med 7 prosent av totalen i 2015.

Veitrafikk, spesielt bensinbiler, er den største mobile kilden til NH3-utslipp (ammoniakk), og utslippene fra denne kilden er mangedoblet i perioden fra 1990. Årsaken til den betydelige økningen er ikke kun trafikkveksten, men at NH3 dannes som et biprodukt i katalysatorer når NO reduseres til NH3. Introduksjon av annengenerasjons katalysatorer og en nedgang i andelen bensinbiler i kjøretøyparken, har ført til en nedgang i NH3-utslippene fra denne kilden i de senere årene Veitrafikkutslippene utgjorde 3 prosent av totale NH3-utslipp i 2015.

Forsurende komponenter. Kilder og skadevirkninger

Forsuring av naturen skyldes tilførsel av forsurende stoffer med nedbør eller ved direkte avsetning av gasser eller partikler (tørravsetning) på vegetasjon. Normalt inkluderes begge prosessene i begrepet sur nedbør. Sur nedbør skyldes hovedsakelig utslipp av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) fra forbrenning av fossilt brensel. I tillegg vil ammoniakk (NH3) og ammonium (NH4) kunne virke forsurende gjennom ulike prosesser i jord og vann. Luftforurensningene er ofte transportert over lange avstander, for eksempel fra Sentral Europa eller England, før de havner som sur nedbør i Norge. Norge har mye kalkfattig jord og sårbar vegetasjon, og det gjør at skadevirkningene blir større her enn andre steder med høyere eksponering. Sørlandet, de sørlige delene av Vestlandet og Østlandet er særlig rammet. Sør-Varanger er belastet med sur nedbør fra kilder i Russland.

 

Komponent Viktigste kilder1 Skadevirkning
Ammoniakk (NH3) Jordbruk Bidrar til forsuring av vann og jord
Nitrogenoksider (NOX) Forbrenning (industri, veitrafikk) Øker risikoen for luftveislidelser, (særlig NO2). Bidrar til forsuring og skader på materialer, samt dannelse av bakkenær ozon
Svoveldioksid (SO2) Forbrenning, metallproduksjon Øker risiko for luftveislidelser. Forsurer jord og vann og skader materialer


1 Oversikten angir viktige menneskeskapte kilder.

Kilde: Naturressurser og miljø 2008 (Statistisk sentralbyrå 2008)

Utslipp av svevestøv fra samferdsel

En del av utslippene forårsaket av transportmidler er miljøgifter og svevestøv som kan være helseskadelige. Veitrafikk er en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i norske byer. I de større byene i Norge er det nitrogendioksid (NOX) og svevestøv (PM10) som gir størst risiko for helseskader ut i fra hva vi vet i dag. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet (for tidlig død). PM10 er betegnelsen på svevestøv med en diameter under 10μm. Dette svevestøvet kan følge med luften vi puster helt ned i lungene og forårsake helseskader.

Figur 3. Utslipp til luft av svevestøv (PM10) i Norge, etter kilde. 1990-2015

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Andre kilder 13 12 12 12 12 12 13 13 12 12 12 12 11 11 11 11 11 12 12 11 12.187 11.63 11.832 11.884 11.815 11.589
Prosessutslipp fra industri og bergverk 12 12 11 12 11 12 11 14 11 9 11 10 9 8 9 10 8 9 7 6 6.132 7.156 8.037 7.101 6.567 6.427
Veitrafikk: veistøv og dekkslitasje 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1.933 1.93 1.954 1.924 1.882 1.849
Veitrafikk: avgasser 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1.33 1.206 1.11 1.003 0.892 0.784
Vedfyring 22 20 19 22 23 23 24 25 24 24 25 25 28 27 24 24 24 23 23 23 25.214 22.039 22.908 18.094 15.593 16.492
 

Vedfyring i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv og utgjorde 44 prosent av de norske utslippene av PM10 i 2015. Svevestøvutslippene fra veitransport i Norge er redusert med over 40 prosent siden 1990. Veitrafikk bidro med 7 prosent av utslippene i 2015. Av PM10-utslippene fra veitrafikk kommer 70 prosent fra veistøv og dekk-/bremseslitasje og resten fra forbrenning/avgasser. Innenriks sjøfart og fiske stod for 4 prosent av disse utslippene.

Utslipp av miljøgifter fra samferdsel

For alle de fem miljøgiftene kadmium, kvikksølv, arsen, kobber og krom er det et større bidrag av totalutslippet som kommer fra vei i 2015 enn i 1990. Hvis man ser på utslippet fordelt på trafikkarbeid har det blitt redusert for alle tungmetaller og andre miljøgifter.

Faktorer som innvirker på endringer i utslipp per kjørte kilometer er blant annet endrete krav til drivstoffkvalitet og teknologisk utvikling.

Tabell 1.Utslipp av miljøgifter fra veitrafikk, inkludert vei, dekk- og bremseslitasje, og andel av totalutslippet for hver komponent som kommer fra vei. 1990 og 2015

Til tabellen

I tabell 1 presenteres utslippene fra veitrafikk i Norge av forskjellige miljøgifter. Det er også gitt en oversikt over andelen av totalutslippet som utgjøres av veitrafikkutslipp for de ulike miljøgiftene, og endringen i veitrafikkutslippene siden 1990.

Blyutslippene fra veitrafikk er redusert med hele 99 prosent i perioden fra 1990 til 2015. Dette skyldes hovedsakelig overgang til blyfri bensin, med et kraftig fall i utslippene rundt 1996. I 2015 stammet 86 prosent av blyutslippene fra veitrafikk fra slitasje av bildekk og bremseklosser, til forskjell fra i 1990 da 99 prosent av blyutslippene stammet fra avgasser. I 2015 utgjorde dekk- og bremseslitasje 23 prosent av de samlede blyutslippene i Norge. I tillegg er flytrafikken en viktig utslippskilde, med nesten 30 prosent av de samlede utslippene i 2015.

77 prosent av de totale utslippene av kobber i Norge kommer fra veitrafikk. Slitasje av dekk og bremseklosser står for 73 prosent av veitrafikkutslippene. Transport og redskaper står for til sammen 81 prosent av kobberutslippene i Norge.

KILDER

Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-endelige og utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar

 

 

Kontakt