20574_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knri/arkiv
20574
Nedgang for sparing i husholdningene
statistikk
2006-12-12T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
nri, Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, offentlig forvaltning, ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, husholdninger, ideelle organisasjoner, produksjon, produksjonspris, driftsresultat, inntekter, sparing, sparerate, disponibel inntekt, FISIM, nettofinansinvestering, aksjeutbytteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap2004-2005

Statistikken vil fra 7. juni 2017 publiseres som Kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap

Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap beskriver økonomiske transaksjoner for institusjonelle sektorer i nasjonalregnskapet. Institusjonelle sektorer i inntekts-, kapital- og finansregnskapet oppdateres kvartalsvis i Statistikkbanken.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang for sparing i husholdningene

Nye beregninger for 2004 og 2005 viser høyere nasjonalinntekt og høyere disponibel inntekt for husholdningene enn de sist publiserte tallene. Husholdningenes sparing og nettofinansinvestering er imidlertid revidert ned.

Nasjonalinntekten passerte 1 500 milliarder kroner i 2004, viser nye beregninger i nasjonalregnskapet. Sammenliknet med de foreløpige tallene for 2004 er dette en oppjustering med 1,5 prosent. Tallene for 2005 er imidlertid fremdeles foreløpige.

Disponibel realinntekt for Norge har vist en sterk vekst de siste årene. Vekstratene var på 8,0 prosent for 2004 og 9,9 prosent for 2005, en oppjustering på henholdsvis 0,1 og 0,2 prosentenheter fra forrige publisering. Dette er de sterkeste vekstratene siden toppåret 2000, da disponibel realinntekt steg med 16,5 prosent. Den kraftige veksten i disse årene må sees i lys av utviklingen i oljepriser og oljeinntekter.

Sparing 2004 og 2005, etter hovedsektor. Millioner kroner

Lavere sparing i husholdningssektoren

Sparingen for husholdningene var på 64 milliarder i 2004. Dette er en betydelig nedjustering av de tidligere anslagene. For 2005 er det nå anslått at sparingen i husholdningene var på 76 milliarder - en nedjustering på hele 36 milliarder. Spareraten for husholdningene er anslått til 8 prosent for 2004, mot tidligere 10 prosent. For 2004 skyldes nedjusteringen i hovedsak høyere anslag på konsum i husholdningene. For 2005 er endringen større og mer sammensatt. Både inntekter fra næringsvirksomhet og lønnsinntekter er blitt revidert ned, mens skatt på inntekt og formue er revidert opp. Disponibel inntekt er dermed revidert ned, mens konsumet i husholdningene er revidert kraftig opp også for 2005. Investeringene i husholdningssektoren er også revidert opp, noe som sammen med nedjusteringen av sparingen gir en betydelig nedjustering i husholdningenes nettofinansinvestering. Nettofinansinvestering for husholdningssektoren er dermed anslått til 20 milliarder i 2004 og 24 milliarder for 2005. For 2005 innebærer dette en revisjon ned med 43 milliarder.

Bedret driftsresultat i foretakene

Ikke-finansielle foretak hadde negativ nettofinansinvestering, med henholdsvis -16 milliarder i 2004 og -44 milliarder i 2005. Dette er likevel en kraftig oppjustering av nettofinansinvesteringen sammenliknet med hva som tidligere er publisert. Endringen skyldes i hovedsak ny informasjon om kostnadene knyttet til produktinnsats.

Sterk, men nedjustert vekst i offentlig forvaltnings nettofinansinntekt

Statlig forvaltning hadde en nettofinansinvestering på 205 milliarder i 2004 og 292 milliarder i 2005. Nettofinansinvesteringen er et uttrykk for overskuddet på statsregnskapet, og det har vært positivt gjennom hele 2000-tallet. For kommuneforvaltningen var det negativ nettofinansinvestering på -11 milliarder i 2004, men positiv nettofinansinvestering i 2005 på 2 milliarder. Det var bare mindre endringer for 2004, men en nedjustering av nettofinansinvesteringene for 2005. Stort sett var dette en følge av nedjusterte skatteinntekter.

Nytt utenriksregnskap

For utlandet er det foretatt revisjon av lønn til utlendinger, og handelen med tjenester er revidert som følge av ny statistikk for sjøfart og eksport og import av indirekte målte banktjenester. Se ellers egen artikkel om utenriksregnskapet.

Generelt om hovedrevisjonen

Det er nylig gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapstallene. Reviderte tallserier er publisert tilbake til 1970 . Tallene for de institusjonelle sektorene er foreløpig bare klare fra år 2004, men tidsserier med tilbakegående tall vil bli publisert etter hvert.

Revisjonene i det institusjonelle regnskapet er hovedsakelig en konsekvens av revisjonene i realregnskapet og utenriksregnskapet. En hovedsak ved årets hovedrevisjon har vært å innarbeide en ny metode for beregning av indirekte målte banktjenester og fordelingen av bruken av disse tjenestene på sektor og næring. Dette medfører blant annet økt konsum for husholdningene og offentlig forvaltning, men med tilsvarende endringer i formuesinntektene (rentestrømmene), slik at sparingen i sektorene ikke påvirkes av disse endringene. En ny metode for beregning av påløpt moms fører til lavere momsinntekter for staten. Sparingen i offentlig forvaltning blir dermed lavere enn før. Nettofinansinvesteringen for offentlig forvaltning er imidlertid ikke påvirket av metodeendringen.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen