10231_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knri/arkiv
10231
Høye aksjeutbytter bidrar til inntektsvekst
statistikk
2005-09-15T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knri, Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, husholdninger, ideelle organisasjoner, disponibel inntekt, disponibel realinntekt, sparerate, inntekter, utgifter, sparing, FISIM, nettofinansinvestering, aksjeutbytteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet2. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høye aksjeutbytter bidrar til inntektsvekst

Husholdninger og ideelle organisasjoner sparte 16,1 prosent av inntekten sin i 2. kvartal 2005, mot 14,8 prosent i samme periode i 2004. Husholdningenes inntekter fra aksjeutbytte har økt kraftig de siste årene og bidratt sterkt til den høye sparingen. Beregninger viser at husholdningene mottok hele 29 milliarder kroner i aksjeutbytte i 2. kvartal 2005. Disponibel inntekt vokste med 5,7 prosent i første halvår 2005 i forhold til samme periode året før.

Holdes aksjeutbytte utenom beregningene, viser regnskapet at sparingen reduseres fra 36 til 7 milliarder kroner. Husholdningenes nettorealinvesteringer, som er investering i bolig og de selvstendig næringsdrivendes investeringer i produksjonsutstyr, er beregnet til knapt 10 milliarder kroner 2. kvartal 2005. Uten inntektene fra aksjeutbytte hadde finansinvesteringene vært negative. Inklusive inntektene fra aksjeutbytte har nasjonalregnskapet beregnet at husholdninger og ideelle organisasjoner hadde finansinvesteringer på hele 26,3 milliarder kroner i 2. kvartal 2005.

Aksjeutbytte påvirker tallene i 2. kvartal sterkt

Utviklingen i husholdningenes inntekter har de siste årene vært sterkt preget av høye utbetalinger av aksjeutbytte. Det er grunn til å tro at mye av økningen i disse inntektene er skattemessig motivert. Fra 2006 vil inntekter fra aksjeutbytte som overstiger avkastingen av en risikofri kapitalplassering bli skattlagt som alminnelig inntekt på fysiske aksjonærers hånd. Aksjeutbytte som er tatt ut før 2006, vil være skjermet fra denne skatten. De siste årene har de høye aksjeutbyttene også blitt fulgt av høy sparing og høye finansinvesteringer. Det er dermed grunnlag for å si at mye av inntektene fra aksjeutbytte reinvesteres i næringsvirksomhet og i mindre grad blir benyttet til privat forbruk.

Når nasjonalregnskapet beregner hvordan fordelingen av aksjeutbytte er gjennom året, legger vi til grunn at mesteparten av aksjeutbyttet utbetales i 2. kvartal. Med de høye aksjeutbyttene vi har observert de siste årene, vil det bety at inntektsutviklingen gjennom året blir preget av dette. Vi observerer kraftig vekst i disponibel inntekt fra 1. til 2. kvartal. Siden utviklingen i inntektene blir så preget av de høye aksjeutbyttene, har nasjonalregnskapet også publisert en serie som viser disponibel inntekt eksklusive aksjeutbytte. Denne serien viser et mye jevnere forløp gjennom året.

Moderat vekst i lønnsinntektene

Husholdningenes største inntektskilde er inntekter fra lønnet arbeid. I første halvår 2005 økte lønnsinntektene med 4,3 prosent i forhold til samme periode året før. Denne utviklingen skyldes i all hovedsak vekst i utbetalt lønn per normalårsverk, mens sysselsettingen kun viser en svak vekst.

For nærmere omtale av resultater og beregningsprinsipper, se Økonomiske analyser 3/2005.