10267_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/arkiv
10267
Helseutgiftene doblet på under ti år
statistikk
2007-04-26T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Helseregnskap, 1997-2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Helseutgiftene doblet på under ti år

Helseutgifter per innbygger er høye i Norge sammenlignet med andre OECD-land. I 2006 brukte hver nordmann nesten 40 000 kroner på helse, og om lag 84 prosent ble finansiert med offentlige midler. Helseutgiftene er nesten doblet på under ti år.

Totale helseutgifter per innbygger. 2004. Kjøpekraftskorrigerte priser (PPP). USD

Helseutgifter etter hovedformål. 2006. Prosent

Tall fra helseregnskapet viser at Norge er blant de land som bruker mest på helse per innbygger. Sammenlignet med andre OECD-land er det kun USA, Luxemburg og Sveits som bruker mer.

De norske helseutgiftene har økt jevnt de siste ti årene. Andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) brukt på helse har variert mellom 8,4 og 10 prosent av BNP. Den høyeste andelen på 10 prosent var i 2003, og siden da har helseutgiftenes andel av BNP avtatt og var i 2006 på 8,7 prosent. Norges andel av BNP ligger over OECD-gjennomsnittet gjennom hele perioden. I 2004 var OECD-gjennomsnittet i underkant av 9 prosent. De høyeste BNP-andelene i OECD hadde USA (15,3 prosent), Sveits (11, 6 prosent) og Tyskland (10,6 prosent).

Helseutgifter målt i faste priser hadde en gjennomsnittelig årlig vekst på 4 prosent de siste ni årene. Veksten i helseutgiftene var gjennomgående høyest i første del av perioden, og har siden 2002 vært på under 3 prosent årlig. Det var investeringene som økte mest, med en årlig vekst på litt over 6 prosent i gjennomsnitt. Den sterkeste investeringsveksten kom i første del av perioden, og var hovedsakelig knyttet til høy investeringsaktivitet i kommunene, blant annet som følge av handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2001. Ser vi bort fra investeringene var den gjennomsnittlige veksten på litt under 4 prosent målt i faste priser, men det var relativt stor variasjon mellom de ulike områdene. Utgifter til å behandle dagpasienter på sykehus økte mest, med vel 10 prosent i gjennomsnitt, mens utgifter til tannlegetjenester, allmennlegetjenester og behandling av heldøgnspasienter ved sykehusene hadde klart lavere vekst.

Helseutgifter, nøkkeltall. 1997-2006
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005* 2006*
Totale helseutgifter. Mill. kr 94 008  105 500  115 711  124 728  135 266  150 029  159 572  168 237  176 031  186 396
HC R.1 Investeringer til helseformål. Mill. kr 5 635 7 480 8 945 8 496 9 778 9 528 10 262 10 956 11 411 11 780
Løpende helseutgifter. Mill. kr 88 373 98 021  106 766  116 232  125 488  140 501  149 310  157 281  164 620  174 616
                     
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 8,4 9,3 9,3 8,4 8,8 9,8 10,0 9,7 9,1 8,7
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 10,2 10,6 11,1 11,2 11,5 12,3 12,5 12,4 12,2 11,9
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 21 340 23 807 25 933 27 773 29 968 33 059 34 957 36 638 38 075 39 993
Totale helseutgifter i faste 2000-priser per innbygger 24 606 25 781 27 233 27 773 28 564 30 694 31 345 32 036 32 619 32 939

Høy andel dekkes av offentlige midler

Helseutgiftene er i Norge hovedsakelig finansiert med offentlige midler. Av hver krone brukt på helse er 84 øre betalt av det offentlige. Helseutgifter har tatt en økende andel av offentlige budsjetter og steg fra nesten 16 prosent i 1997 til litt over 19 prosent i 2006. Innenfor OECD varierer den offentlige finansieringen av helsetjenester mye. USA som har de høyeste helseutgiftene per innbygger, har den laveste andelen offentlig finansiering på nesten 45 prosent.

Løpende helseutgifter etter finansieringskilde i 2004

Luxemburg som også har høyere helseutgifter per innbygger enn Norge, har den høyeste andelen offentlig finansiering. Over 90 prosent av helseutgiftene i Luxemburg er finansiert med offentlige midler. Norge har også en relativt høy andel dekket over offentlige budsjetter, og ligger omtrent på samme nivå som Island og litt lavere enn Sverige.

De endelige tallene for helseregnskapet 2004 viser at av de offentlige midlene utgjorde statlige midler 47 prosent, kommunale og fylkeskommunale midler 33 prosent og utgifter finansiert over folketrygden de resterende 20.

Statlige midler til sykehuspasienter

Av de statlige midlene gikk størstedelen til pasienter som får behandling på sykehus. Det har vært sterkere vekst i dagbehandlinger enn i heldøgnsopphold ved sykehusene, noe som medfører at utgiftene til dagbehandlinger har økt andelsmessig på bekostning av utgiftene til heldøgnsopphold. Fra 1997-2004 gikk andelen av totale helseutgifter som ble brukt til heldøgnsopphold ned fra 26,8 til 23,4, mens andelen utgifter til behandling av dagpasienter økte fra 2,3 til 3,5 prosent. Andelen utgifter til poliklinisk behandling ved sykehusene har vært stabil gjennom perioden.

Helseutgifter, etter hovedformål i 1997, 2001 og 2004. Prosent
  1997 2001 2004
Sykehustjenester - heldøgnsopphold 26,8 25,2 23,4
Sykehustjenester - dagopphold 2,3 3,2 3,5
Legetjenester mv. 20,1 18,0 18,5
Rehabilitering - heldøgnsopphold 1,5 1,4 1,4
Sykehjemstjenester - heldøgnsopphold 14,7 15,6 15,7
Hjemmesykepleie mv. 6,1 7,4 8,3
Røntgen- og laboratorietjenester 3,5 3,4 3,6
Ambulanse- og pasienttransport 2,4 2,2 2,6
Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler 14,0 13,9 14,0
Forebyggende arbeid og helseadministrasjon 2,7 2,5 2,6
Investeringer til helseformål 6,0 7,2 6,5

Sykehustjenester og hjemmesykepleie i kommunene

Av kommunale og fylkeskommunale utgifter er det sykehjemstjenester og hjemmesykepleie som er den største utgiften. Disse tjenestene har samlet sett tatt en økende andel av helseutgiftene, med en økning fra nesten 21 prosent i 1997 til 24 prosent i 2006. Heldøgnsopphold ved institusjon økte i takt med de øvrige helseutgiftene, mens andelen som dekker hjemmebaserte tjenester økte fra 6 prosent til litt over 8 prosent fra 1997 til 2006. I det internasjonale arbeidet med helseregnskapet, deriblant gjennom OECD, Eurostat og WHO, er det en pågående diskusjon om hvilke deler av tjenestene som ytes til langtidssyke som skal inkluderes i helsetallene (se tekstboks) . Norge har etablert et regnskap i henhold til de retningslinjer som gjelder i dag. Sammenlignet med andre land som har etablert helseregnskap, er Norge sammen med de andre nordiske landene og Sveits, blant de land som har størst andel av helseutgifter til disse tjenestene.

Finansieringsansvar flyttes fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Folketrygdens andel av helseutgiftene har gått noe ned de siste årene. Det skyldes hovedsakelig at de regionale helseforetakene har overtatt finansieringsansvaret for en rekke av oppgavene som tidligere lå under folketrygden. Den største av disse er utgiftene til syketransport. Av de oppgaver som dekkes over folketrygden er det utgifter til legemidler på blå resept som er den største. Sammen med refusjon av egenandeler yter folketrygden et vesentlig bidrag til finansieringen av legemidler. Den offentlige andelen finansiert gjennom folketrygden dekker om lag 60 prosent av legemiddelforbruket utenfor sykehus og andre institusjoner, og er noe lavere de siste to årene. Det har gjennom flere år vært et uttalt mål å redusere de offentlige utgiftene til legemidler ved å stimulere til økt konkurranse samtidig som egenandelstaket er økt noe. Folketrygdens utgifter til legemidler hadde en nedgang i nominelle kroner fra 2005 til 2006.

De øvrige utgiftene til folketrygden er blant annet finansiering av hjelpemidler og refusjoner til allmennleger, fysioterapeuter, kiropraktorer mv.

Helseutgiftene

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Revisjoner av BNP

Siden forrige publisering av helseregnskapet, våren 2006, har nivået på BNP blitt revidert. Det resulterte i en oppjustering av BNP på 0,8 prosent i snitt for årene 1970-2005, se http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/ for flere detaljer. Dette har medført at helseutgiftene som andel av BNP og BNP Fastlands-Norge, er noe endret og gjennomsnittelig redusert med 0,1-0,2 prosentpoeng gjennom perioden.

Tabeller: