155192
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar
155192
57 000 helsekroner per innbygger
statistikk
2014-03-13T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false
Helseregnskapet viser hvor mye penger som brukes på helse i Norge. Foreløpige beregninger viser at de totale helseutgiftene var på 288 milliarder kroner i 2013.

Helseregnskap2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

57 000 helsekroner per innbygger

Foreløpige beregninger viser at totale helseutgifter var på vel 288 milliarder kroner i 2013. Dette utgjør 9,6 prosent av BNP, og tilsvarer i overkant av 56 700 kroner per innbygger. Målt i volum har helseutgiftene økt med omtrent 20 prosent de siste ti årene.

Totale helseutgifter. Nøkkeltall1
20092010201120122013
1Tall for 2012 og 2013 er foreløpige
Totale helseutgifter. Millioner kroner230 473239 730255 366270 052288 283
Årlig volumendring i prosent1,41,10,32,22,4
Investeringer til helseformål. Millioner kroner10 1058 9459 54211 38515 371
Løpende helseutgifter. Millioner kroner220 368230 785245 824258 667272 911
Totale helseutgifter i prosent av BNP9,79,49,39,39,6
Totale helseutgifter i prosent av BNP Fastlands-Norge12,312,112,312,312,4
Totale helseutgifter per innbygger. Kroner47 73049 03251 55753 81156 747

Justert for lønns- og prisvekst, viser foreløpige tall fra helseregnskapet en volumvekst på 2,4 prosent fra 2012, og over 20 prosent fra 2003. Samtidig som helseutgiftene har økt, har vi også hatt en befolkningsvekst. Veksten i helseutgifter per innbygger har derfor vært mer moderat enn veksten i totale helseutgifter. Helseutgiftene per innbygger har vokst fra om lag 36 900 kroner i 2003 til 39 800 kroner i 2013, målt i faste 2005-priser. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig volumvekst på 0,8 prosent.

Også sysselsetting og antall årsverk tilknyttet produksjon av helsetjenester har økt de siste årene. Dette er ikke overraskende, da lønnskostnader utgjør en stor andel av kostnadene knyttet til produksjon av helsetjenester. Antall årsverk og totale helseutgifter vil derfor samvariere i stor grad. Totalt antall årsverk var om lag 283 000 i 2011. Dette er omtrent 32 000 årsverk flere enn i 2006 og 59 000 flere enn ti år tidligere. Det foreligger ikke sysselsettingstall for de foreløpige årgangene 2012 og 2013.

Norges helseutgifter på samme nivå som resten av OECD-landene

Helseutgifter som andel av BNP brukes ofte i internasjonale sammenligninger av helseforbruk. I 2013 utgjorde helseutgiftene i Norge 9,6 prosent av BNP. Dette er en liten oppgang fra 2011 og 2012, da andelen lå på 9,3 prosent. Oppgangen i andelen må ses i sammenheng med at det var en klar nedgang fra 2012 til 2013, både i olje- og gassproduksjonen og i prisene. Regner vi derfor helseutgiftene som andelen av BNP Fastlands-Norge, har den vært på om lag samme nivå de tre siste årene. Til sammenligning utgjorde helseutgiftene i gjennomsnitt for OECD-landene 9,3 prosent i 2011, som er de siste tilgjengelige tallene fra OECD. Norges helseutgifter målt som andel av BNP lå altså på snittet av OECD-landene i 2011.

Høy andel offentlig finansiering i Norge

Hvor stor andel av helseutgiftene som er finansiert av det offentlige varierer mye mellom OECD-landene, og Norge er et av landene med høyest andel offentlig finansiering. Det er bare Nederland som har en høyere offentlig finansieringsandel enn Norge. I Norge har andelen offentlig finansiering vokst fra 81,3 prosent i 1997 til 85,5 prosent i 2013.

I den andre enden av skalaen finner vi USA, som er et av landene med lavest andel offentlig finansiering. Her ble kun 49 prosent av helseutgiftene finansiert av det offentlige i 2011. Samtidig er USA det landet med høyest andel helseutgifter finansiert av privat forsikring. Hele 35 prosent av helseutgiftene i USA ble finansiert på denne måten i 2011.

Helseutgiftene utgjør en betydelig andel av de offentlige utgiftene i Norge. I 2013 utgjorde helseutgiftene hele 18,5 prosent av de offentlige utgiftene. Denne andelen har vokst fra 17,6 prosent i 2003.

Stadig økende investeringer til helseformål

Av de totale helseutgiftene på 288 milliarder kroner utgjorde om lag 273 milliarder løpende helseutgifter. De resterende 15 milliardene er investeringer. Investeringene har økt hvert år siden 2010, noe som henger sammen med store sykehusutbygginger blant annet i Østfold, og investeringer i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen.

Når det gjelder sammensetningen av de løpende helseutgiftene, har det vært relativt små endringer de siste ti årene. Fra 2003 til 2013 har andelen utgifter til pleie og omsorg økt med om lag 4 prosentpoeng, samtidig som andelen legemidler har blitt tilsvarende redusert. Sammenlignet med andre OECD-land, er Norge et av landene som har lavest andel på legemidler. I 2011 var andelen som gikk til legemidler om lag 11 prosent i Norge. Det er tilsvarende andel som i Danmark, Sveits, Luxembourg og New Zealand, men klart under gjennomsnittet i OECD, på 20 prosent.

Høyest utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering

Medisinsk behandling og rehabilitering er den typen helsetjenester vi bruker mest penger på. Her inngår blant annet sykehustjenester, legebesøk, tannlegebesøk og fysioterapi. Denne typen helsetjenester utgjorde om lag 48 prosent av de totale helseutgiftene i 2013, og andelen har vært svært stabil de siste ti årene. Den neste største gruppen er helserelaterte pleie- og omsorgsutgifter. I 2013 utgjorde denne gruppen 27,5 prosent av de totale helseutgiftene i Norge.

I internasjonal sammenheng bruker Norge, sammen med Danmark og Nederland, relativt sett mye penger på helserelatert pleie og omsorg. Dette henger sammen med at i Norge og i de andre nevnte landene har det offentlige det formelle ansvaret for eldre og hjelpetrengende. I land hvor denne typen omsorg i større grad utføres av familiemedlemmer, slik som for eksempel Hellas og Portugal, vil andelen helserelatert pleie og omsorg være lavere. I Hellas og Portugal er denne andelen på henholdsvis 2 og 1 prosent av totale løpende helseutgifter.

Hva utgiftene til helseformål omfatterÅpne og lesLukk

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester med videre. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester med videre. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte.

Volumveksten i nasjonale tall skiller seg fra OECDs Åpne og lesLukk

Volumveksten i våre nasjonale tall vil være forskjellig fra den som er beregnet av for eksempel OECD i publikasjonene «Health at a Glance». Grunnen til dette er at OECD omregner utgiftstallene med den generelle prisindeksen for BNP. I de norske tallene er volumveksten beregnet i tråd med metodene i nasjonalregnskapet. Det betyr at man bruker mange ulike, men relevante prisindekser for typer tjenester, eller man observerer volumutviklingen direkte. Et eksempel på det siste er sykehusenes DRG-system som kan ha informasjon om volumet av sykehustjenestene direkte.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB