53353
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
53353
Husholdningenes gjeldsrate øker
statistikk
2011-09-29T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper2. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningenes gjeldsrate øker

Husholdninger og ideelle organisasjoners gjeld fortsetter å øke raskere enn inntektene. Den sesongkorrigerte gjeldsraten økte med 0,4 prosentpoeng i 2. kvartal 2011 og var 203,0 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av kvartalet.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer summert over de fire siste kvartalene har falt fra 4. kvartal 2009 til 4. kvartal 2010, men utviklingen flatet ut i 1. halvår 2011. I firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2011 er nettofinansinvesteringene beregnet til -19 milliarder kroner. Dette er om lag på nivå med nettofinansinvesteringene i de to foregående firekvartalsperiodene.

Husholdningene fortsetter å låne mer fra finansielle foretak

Husholdningene tok opp gjeld for 152 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2011. Det er opp nesten 6 milliarder kroner fra firekvartalsperioden til og med 1. kvartal 2011. Veksten i samlet gjeld er beregnet til 6,7 prosent, og er 0,1 prosentpoeng høyere enn i firekvartalsperioden før. Det var utlånene fra finansielle foretak til husholdningene som økte mest, mens annen gjeld økte mindre og dempet veksten i husholdningenes samlede gjeldsopptak.

Husholdningenes nettofinansinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Investeringene i finansielle eiendeler summert over de fire siste kvartalene til og med 2. kvartal 2011 utgjorde 133 milliarder kroner. Det er opp 3,5 milliarder kroner fra firekvartalsperioden før. I den siste firekvartalsperioden økte husholdningene bankinnskuddene, mens nettokjøpene av verdipapirer var lavere enn i firekvartalsperioden til og med 1. kvartal 2011. Dette skyldes nettosalg av både obligasjoner, aksjer og verdipapirfondsandeler i 2. kvartal 2011.

Husholdningenes finansielle nettoformue falt med 34 milliarder kroner i 2. kvartal 2011. Den finansielle nettoformuen er beregnet til 310 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2011 og utgjør nå 68 prosent av verdien den hadde ved utgangen av 2. kvartal 2007, før finansiell uro og finanskrise forårsaket store nettotap.

Statens finansielle nettoformue faller i 2. kvartal

Statsforvaltningens nettofordringer falt med 37 milliarder kroner i løpet av 2. kvartal 2011. Både styrket kronekurs og nedgang i aksjekursene i Norge og utlandet bidro til fallet. I firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2011 var nettofinansinvesteringene 331 milliarder kroner. Samtidig bidro kurstapet i siste kvartal og en sterk kronekurs i 1. halvår til at nettogevinstene i firekvartalsperioden ble redusert til 41 milliarder kroner. Statsforvaltningens finansielle nettoformue økte med 372 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden. Statens finansielle nettoformue summerte seg til 4 297 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2011.

Statsforvaltningens nettofinansinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner

Beskjedent fall i kommunenes gjeld

Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen viste et beskjedent fall på 1 milliard kroner til -25 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2011. Forklaringen er et moderat fall i både gjeldsopptak og investeringer i finansielle eiendeler. I den siste firekvartalsperioden summerte gjeldsopptaket seg til 36 milliarder kroner mot 42 milliarder kroner i firekvartalsperioden før. Kommuneforvaltningens gjeld har økt jevnt hvert kvartal siden utgangen av 2007, men i det siste kvartalet nedbetalte kommunene gjelden med 2 milliarder kroner. Gjelden utgjorde 434 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2011 mot 436 milliarder kroner ved utgangen av det forrige kvartalet. Gjeldsutviklingen er imidlertid noe usikker ettersom anslagene for intern gjeld i kommuneforvaltningen er ufullstendige. Investeringene i finansielle eiendeler utgjorde 10 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2011. Det er 8 milliarder kroner lavere enn i firekvartalsperioden før.

Fortsatt nettokurstap overfor utlandet

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til nesten 2 459 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2011. Dette er en oppgang på 74 milliarder kroner fra utgangen av 1. kvartal 2011. Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet utgjorde 85 milliarder kroner i 2. kvartal 2011. Det er opp 9 milliarder kroner fra kvartalet før. Nettotap som følge av kursutviklingen i valuta- og verdipapirmarkedene mv. reduserte nettofordringene overfor utlandet med 11 milliarder kroner i 2. kvartal 2011.

Nettofordringer og nettofinansinvesteringer overfor utlandet. Kvartalstall. Milliarder kroner
  1. kvartal
2009
   2. kvartal
2009
   3. kvartal
2009
   4. kvartal
2009
   1. kvartal
2010
   2. kvartal
2010
   3. kvartal
2010
   4. kvartal
2010
   1. kvartal
2011
   2. kvartal
2011
Fordringer 5 923 6 096 6 077 6 059 6 379 6 716 6 663 6 877 7 069 6 992
Gjeld 4 554 4 390 4 190 4 174 4 285 4 515 4 375 4 486 4 685 4 533
Nettofordringer/finansielle formue 1 369 1 706 1 887 1 885 2 093 2 202 2 287 2 391 2 384 2 459
                     
Nettofordringsendring/formuesendring -165  337  181 -2  208  108 86  104 -7 75
Netto gevinster/tap -207  255  118 -89  124 35 21 18 -83 -11
Nettofinansinvesteringer 41 81 63 88 84 74 65 86 76 85

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB