10041_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10041
Husholdningene fikk verdipapirgevinster
statistikk
2009-10-01T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper2. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningene fikk verdipapirgevinster

Husholdninger og ideelle organisasjoner fikk verdipapirgevinster i 2. kvartal 2009 etter store tap fra høsten 2007. Det akkumulerte nettotapet fra 2. kvartal 2007 ble redusert med 29 milliarder, til 133 milliarder kroner.

Husholdningene (se notat venstre spalte) fortsatte å redusere sitt finansielle underskudd i siste kvartal. Nettofinansinvesteringene, i firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2009, var -11 milliarder kroner, mot -21 milliarder i perioden frem til og med 1. kvartal. Kurstapet i verdipapir- og valutamarkedene utgjorde 86 milliarder kroner, og sammen med negative nettofinansinvesteringer gav dette en reduksjon i den finansielle nettoformuen på 97 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden. Husholdningenes finansielle nettoformue er beregnet til 282 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2009.

Husholdningene konsoliderer stillingen

Husholdningenes gjeldsopptak falt i 2. kvartal sammenlignet med samme kvartal i 2008, mens fallet i de finansielle investeringene har flatet ut. Etter flere år med nettosalg av noterte verdipapirer har husholdningene nettokjøpt verdipapirer i de to siste kvartalene. Husholdningene investerte i særlig grad i noterte aksjer og verdipapirfondsandeler. Hovedbildet i finansregnskapet samsvarer godt med beskrivelsen av utviklingen i det ikke-finansielle regnskapet i siste kvartal. Her økte husholdningene sparingen, mens investeringer i ikke-finansiell kapital avtok. Det samlede hovedbildet for 2. kvartal 2009 tyder på at mange husholdninger har konsolidert sin finansielle stilling også dette kvartalet.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettofordringsendring. Siste firekvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Forretnings- og sparebankenes innskudd og lån i Norges Bank. Kvartalstall. Milliarder kroner

Bankene fortsatt i nettogjeldsposisjon til Norges Bank

Norske forretnings- og sparebanker har normalt positive nettofordringer overfor Norges Bank. Som følge av krisen i de internasjonale finansmarkedene har Norges Bank tilført de innenlandske bankene likviditet utover det normale, blant annet i form av F-lån og valutainnskudd. Fra 2. kvartal 2008 og frem til 2. kvartal 2009 har innenlandske banker vært i en netto gjeldsposisjon overfor sentralbanken. I løpet av 2. kvartal falt imidlertid denne nettogjelden sterkt. Ved utgangen av 2. kvartal 2009 utgjorde fordringene 106 milliarder kroner, mens gjelden var på 108 milliarder kroner.

Statsforvaltningen har rekordhøye nettofordringer

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i firekvartalsperioden til og med 2. kvartal 2009 (se notat venstre spalte) er beregnet til 373 milliarder kroner. Dette er 81 milliarder kroner lavere enn i forrige periode. Utviklingen forklares av fallende tilførsel til Statens pensjonsfond - Utland som følge av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten i siste del av perioden. Kursutviklingen i verdipapirmarkedene har tilført statsforvaltningen store gevinster i siste kvartal. Kursgevinstene bidro med 286 milliarder kroner, og statens finansielle nettoformue økte til rekordhøye 3 437 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2009.

Kommuneforvaltningen reduserte sitt finansielle underskudd

Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer summert over de fire siste kvartalene (se notat venstre spalte) er beregnet til -25 milliarder kroner i 2. kvartal 2009, mot -27 milliarder kroner i forrige firekvartalsperiode. Økningen reflekterer blant annet vekst i kommunenes bankinnskudd. Utviklingen kan forklares av den finanspolitiske tiltakspakken som ble vedtatt i Stortinget i februar i år, og som har tilført kommunene ekstra midler. Kommuneforvaltningen har i den siste firekvartalsperioden tatt opp gjeld for 41 milliarder kroner, som er vel 1 milliard kroner mer enn i forrige firekvartalsperiode.

Norges nettofordringer overfor utlandet øker

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 760 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2009. Dette er en oppgang på 324 milliarder kroner fra utgangen av 1. kvartal 2009, da nettofordringene ble beregnet til 1 435 milliarder kroner. I det siste kvartalet utgjorde Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet 95 milliarder kroner samtidig som Norge oppnådde en nettogevinst overfor utlandet på 230 milliarder kroner. Forklaringen er gevinster på verdipapirer i utlandet som følge av at internasjonale verdipapirmarkeder har styrket seg kraftig i 2. kvartal 2009.

Nettofordringer og nettofinansinvesteringer overfor utlandet. Kvartalstall. Milliarder kroner
  2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007 1. kvartal 2008 2. kvartal 2008 3. kvartal 2008 4. kvartal 2008 1. kvartal 2009 2. kvartal 2009
Fordringer 5 366 5 367 5 531 5 387 5 507 5 812 6 512 5 943 6 163
Gjeld 4 071 4 116 4 277 4 136 4 269 4 368 4 867 4 507 4 403
Nettofordringer / finansielle formue 1 294 1 251 1 254 1 251 1 238 1 445 1 645 1 436 1 760
                   
Nettofordringsendring / formuesendring 13 -43 3 -3 -14  207  200 -209  324
Nettogevinster / -tap -54 -138 -114 -107 -139 85 56 -284  230
Nettofinansinvesteringer 67 95  117  104  125  122  144 74 95

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.