Finansielle sektorregnskaper, 3. kvartal 2007

Reinvestert aksjeutbytte

Nye regler for utbytteskatt for personlige aksjonærer (eierne) trådte i kraft fra 1. januar 2006. Skattereformen initierte store skattemotiverte transaksjoner som har dominert hovedbildet i finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner, i særlig grad fra 2002. I perioden fram til og med 2005 tok de personlige eierne ut ekstraordinære høye aksjeutbytter. Hensikten har vært å omplassere opptjent egenkapital (beskattes etter nye regler), blant annet i form av investeringer i ny aksjekapital og overskuddsfond (innskudd egenkapital) samt utlån til foretakene. Etter at det nye regelverket begynte å gjelde har utbetalingene av ekstraordinært utbytte stoppet opp. I løpet av 2006 begynte eierne å hente ut tidligere investert aksjekapital i foretakene, som et alternativ til ordinært aksjeutbytte. Vi har antatt at betydelige deler av det reinvesterte utbytte er blitt tilbakebetalt til eierne, blant annet gjennom nedsettelser av overkursfondene.

I finansregnskapet har vi lagt inn anslag for reinvestert utbytte og for innløst aksjekapital. Anslagene er i hovedsak basert på regnskapsstatistikk for aksjeselskaper, selvangivelsesstatistikk og aksjestatistikk (se ssb.no). Den generelle mangelen på presis informasjon om unoterte aksjer i finansregnskapet fører til betydelig usikkerhet i beregningene av aksjetransaksjoner og aksjebeholdninger.

Avvik til kildene

Finansielle sektorregnskaper (finansregnskapet) er basert på en rekke datakilder og blant disse er regnskapsstatistikk for finansielle foretak og offentlig forvaltning. Finansregnskapet avviker fra den publiserte regnskapsstatistikken. De to viktigste årsakene er en systematisk innarbeiding av markedsverdier for verdipapirer i finansregnskapet og avstemmingsprosessen i FINSE som omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som kan endre tallene i basisstatistikkene.

Avviket mellom det finansielle og ikke-finansielle regnskapet

Nettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finans- og inntektsregnskapet. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av NR-systemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. Nettofinansinvesteringene er marginale restposter som beregnes på basis av store aggregater. Selv relativt små feil i disse aggregatene kan skape betydelige avvik for nettofinansinvesteringene. De observerte avvikene skyldes feil og mangler i begge delregnskapene. En årsak er manglende informasjon som må erstattes av beregninger. I finansregnskapet er unoterte aksjer samt husholdninger og ideelle organisasjoners fordringsforhold overfor utlandet og ikke-finansielle foretak eksempler på problemstillingen.

Definisjoner

Institusjonelt sektorregnskap / Inntektsregnskapet

Nettofinansinvesteringer = Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Disponibel inntekt kan enten anvendes til konsum eller sparing. Sparing er et overskudd som kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital.

Finansregnskapet

Nettofinansinvesteringer = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.