10057_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10057
Fallet i nettofinansinvesteringene stopper opp
statistikk
2007-10-12T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper, 2. kvartal 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fallet i nettofinansinvesteringene stopper opp

Finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner for 2. kvartal 2007 viser fortsatt svært lave nettofinansinvesteringer. Men fallet i finansinvesteringene har foreløpig stoppet opp og utviklingen flater ut.

Nettofinansinvesteringene over de fire siste kvartalene fram til utgangen av 2. kvartal 2007 er beregnet til -79 milliarder kroner. Hovedbildet viser at utviklingen i finansinvesteringene har flatet ut og at fallet foreløpig har stoppet opp.

Bildet domineres fortsatt av store skattemotiverte finansielle transaksjoner. Fram til utgangen av 2005 var bildet preget av høye aksjeutbytter som finansierte aksjeinvesteringer og utlån til foretakene. Nye regler for utbytteskatt trådte i kraft fra 2006 og uttaket ekstraordinært aksjeutbytte stoppet opp. I løpet av 2006 har eierne begynt å hente ut tidligere investert aksjekapital i foretakene. Vi har antatt at betydelige deler av det reinvesterte utbytte er blitt tilbakebetalt til eierne, blant annet gjennom nedsettelser av overkursfondene.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Andre endringer, som i hovedsak omfatter kursgevinster av verdipapirer, økte verdien av husholdningenes finansielle eiendeler med 138 milliarder kroner i de siste fire kvartalene. Samlet økte nettofordringene med 59 milliarder kroner over firekvartalsperioden og ved utgangen 2. kvartal 2007 var husholdningenes finansielle nettoformue på 505 milliarder kroner (se notat, venstre spalte).

Kommuneforvaltningens låneopptak øker

Finansregnskapet for kommuneforvaltningen viser at nettofinansinvesteringer har gått ned fra 2.3 milliarder kroner i forrige firekvartalsperiode til -1.7 milliarder kroner i firekvartalsperioden fram til utgangen av 2. kvartal 2007. Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer fulgte en stigende trend fra 2. kvartal 2003 til 2. kvartal 2006, men har deretter flatet ut og avtatt.

Den viktigste forklaringen til at finansinvesteringene avtar er at kommunene tar opp mer lån i kredittforetak. Netto låneopptak i kredittforetak er på 16,3 milliarder kroner i siste firekvartalsperiode mot 14,9 milliarder kroner i forrige firekvartalsperiode. Kommuneforvaltningens samlede bruttogjeld ved utgangen av 2. kvartal 2007 er beregnet til 317 milliarder kroner (se notat, venstre spalte).

Finansinvesteringene overfor utlandet avtok i 2. kvartal 2007

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 458 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2007. Dette gir en økning på 11 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Økningen forklares av nettofinansinvesteringer på vel 71 milliarder kroner og et nettokurstap på nesten 60 milliarder kroner. Valutakurstap på norske fordringer i utlandet og kursgevinster på utenlandsk eide aksjer i innenlandske foretak noterte på Oslo børs er viktige forklaringsfaktorer til utviklingen. Nettofinansinvesteringene i siste kvartal er vel 13 milliarder kroner lavere enn i 1. kvartal 2007 (se notat, venstre spalte).

Finansregnskap for husholdninger og ideelle organisasjoner. Milliarder kroner
  2. kvartal 2005 3. kvartal 2005 4. kvartal 2005 1. kvartal 2006 2. kvartal 2006 3. kvartal 2006 4. kvartal 2006 1. kvartal 2007 2. kvartal 2007
Fordringer 1 898 1 951 2 019 2 090 2 108 2 132 2 226 2 284 2 358
Gjeld 1 484 1 520 1 574 1 606 1 662 1 701 1 761 1 787 1 853
Nettofordringer/finansielle formue  414  432  445  485  446  431  465  497  505
                   
  Sum over fire siste kvartaler
Nettofordringsendring/formuesendring 46 65 81 84 32 0 20 13 59
Netto gevinster/tap 23 44 45 70 63 56  101 91  138
Nettofinansinvesteringer 22 20 37 14 -31 -56 -81 -79 -79

Begreper i inntekts- og finansregnskapet

Nettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finansregnskapet og nasjonalregnskapets inntektsdel. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av NR-systemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene.

A . Nasjonalregnskapets inntektsdel / Institusjonelt nasjonalregnskap

Sparing + netto kapitaloverføringer = nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital + nettofinansinvesteringer

Disponibel inntekt kan enten brukes til konsum eller spares. Sparing er overskudd som kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital.

B . Finansregnskapet

Nettofinansvesteringer = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke framtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.