Nedgangen i norsk økonomi i 2. kvartal er den dypeste SSB har målt

Publisert:

BNP Fastlands-Norge steg 3,7 prosent i juni. Aktivitetsnivået var likevel knappe 6 prosent lavere i juni enn i februar. Veksten i andre kvartal endte på -6,3 prosent, som er det største fallet SSB noen gang har målt for et kvartal.

Kvartalsvis nasjonalregnskap 2. kvartal 2020 (fullstendig omtale, PDF)

Aktiviteten i norsk økonomi falt brått etter innføringen av smitteverntiltak 12. mars. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge gikk ned 7,3 prosent i mars, og gikk ytterligere med 4,1 prosent i april. Nedgangen var særlig sterk i mange tjenestenæringer, viser nye tall fra nasjonalregnskapet.

Etter en gradvis gjenåpning av samfunnet, økte aktiviteten markert i mai og juni. Sesongjusterte tall viser en oppgang i BNP for juni på 3,7 prosent, etter en oppgang på 2,2 prosent i mai.

– Det største bidraget til juni-veksten kom fra helse- og omsorgstjenester. Dette skyldes i hovedsak av at aktiviteten på sykehusene har kommet tilbake til normalt nivå, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2017=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Mar. 2016 98.1 97.6
Apr. 2016 97.9 97.2
Mai 2016 97.9 97.1
Jun. 2016 97.7 97.1
Jul. 2016 97.6 97.3
Aug. 2016 97.5 97.3
Sept. 2016 97.8 97.5
Okt. 2016 98 98
Nov. 2016 98.1 98.3
Des. 2016 98.4 98.5
Jan. 2017 98.5 98.9
Feb. 2017 99 99.3
Mar. 2017 99.2 99.4
Apr. 2017 99.4 99.2
Mai 2017 99.6 99.4
Jun. 2017 99.9 99.8
Jul. 2017 100.1 100.2
Aug. 2017 100.3 100.2
Sept. 2017 100.6 100.4
Okt. 2017 100.8 100.6
Nov. 2017 101.2 101
Des. 2017 101.4 101.4
Jan. 2018 101.6 101.2
Feb. 2018 101.7 101
Mar. 2018 102 101.1
Apr. 2018 102.2 101.7
Mai 2018 102.3 102.3
Jun. 2018 102.4 102.5
Jul. 2018 102.6 102.3
Aug.2018 102.8 102.3
Sept.2018 102.7 102.1
Okt. 2018 103.1 102.6
Nov. 2018 103.4 102.6
Des. 2018 103.9 102.8
Jan. 2019 104.2 103
Feb. 2019 104.4 103.1
Mar. 2019 104.4 103.5
Apr. 2019 104.5 103.5
Mai 2019 104.9 103.6
Jun. 2019 105 103.6
Jul. 2019 105.3 103.7
Aug. 2019 105.5 103.9
Sept. 2019 105.7 103.9
Okt. 2019 105.7 103.9
Nov. 2019 105.8 103.9
Des. 2019 105.8 103.6
Jan. 2020 105.8 103.5
Feb. 2020 105.9 103.6
Mar. 2020 103.5 99.1
Apr. 2020 99.7 92.5
Mai 2020 96.4 86.9
Jun. 2020 97 88.9

Forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt transport utenom utenriks sjøfart bidro også til veksten mot slutten av 2. kvartal.

Pål Sletten understreker imidlertid at det hefter større usikkerhet enn normalt ved tallene i denne perioden.

– Vi har vært nødt til å ta i bruk nye datakilder for å fange opp helt uvanlige omveltninger i norsk økonomi. Tallene kan bli revidert etter hvert som vi får bedre datagrunnlag, sier han.

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2017=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016 98.3 97.7
Feb. 2016 97.7 97.3
Mar. 2016 97.6 96.9
Apr. 2016 97.8 96.6
Mai 2016 97.5 97.2
Jun. 2016 97 96.8
Jul. 2016 97.5 97
Aug. 2016 97.3 97.4
Sept. 2016 97.7 97.4
Okt. 2016 98.2 98.4
Nov. 2016 97.8 98.3
Des. 2016 98.4 98.1
Jan. 2017 98.7 99.5
Feb. 2017 99.1 99.4
Mar. 2017 99 98.5
Apr. 2017 99.3 99
Mai 2017 99.7 100
Jun. 2017 100 99.8
Jul. 2017 99.9 100
Aug. 2017 100.3 100.1
Sept. 2017 100.8 100.3
Okt. 2017 100.6 100.6
Nov. 2017 101.3 101.3
Des. 2017 101.3 101.5
Jan. 2018 101.4 100.1
Feb. 2018 101.7 100.8
Mar. 2018 102 101.8
Apr. 2018 101.9 101.9
Mai 2018 102.1 102.4
Jun. 2018 102.4 102.5
Jul. 2018 102.6 101.2
Aug.2018 102.5 102.5
Sept.2018 102.4 101.8
Okt. 2018 103.6 102.6
Nov. 2018 103.5 102.6
Des. 2018 103.9 102.5
Jan. 2019 104.4 103.2
Feb. 2019 104 102.8
Mar. 2019 104.2 103.8
Apr. 2019 104.7 103.1
Mai 2019 104.9 103.1
Jun. 2019 104.7 103.8
Jul. 2019 105.6 103.3
Aug. 2019 105.3 103.9
Sept. 2019 105.3 103.6
Okt. 2019 105.6 103.4
Nov. 2019 105.7 103.9
Des. 2019 105.3 102.6
Jan. 2020 105.6 103.2
Feb. 2020 105.9 104.2
Mar. 2020 98.2 89.2
Apr. 2020 94.2 83.3
Mai 2020 96.3 87.6
Jun 2020 99.8 95.2

Verre enn under finanskrisen

Kvartalsvis nasjonalregnskap foreligger tilbake til 1978. Det største fallet i et enkelt kvartal tidligere var under finanskrisen. I 4. kvartal 2008 gikk bruttonasjonalprodukt ned 2,3 prosent. Det tredje største fallet var 1. kvartal i 2020.

– Etter den dramatiske nedgangen i aktiviteten i mars og april var fastlandsøkonomien i juni under halvveis tilbake fra bunnpunktet. Dermed ble 2. kvartal nesten tre ganger så ille som det verste kvartalet under finanskrisen, sier Pål Sletten.

Han påpeker også at utviklingen i Norge har vært forholdsvis lik som i de andre skandinaviske landene.

– Det er noen forskjeller på om nedgangen kom i 1. eller 2. kvartal 2020, men den samlede nedgangen siden 4. kvartal 2019 er av samme størrelsesorden i Norge, Sverige og Danmark, sier Pål Sletten.

Figur 3. Utvalgte næringer. Faste 2017-priser. Måned. Prosentvis volumendring

Kolonne1 Juni Mai April Mars
Industri -0.5 -0.6 -3.5 -4
Varehandel og reparasjon av motorvogner -0.6 4.4 -0.9 -5.7
Undervisning 2.3 2.4 -3.4 -5.3
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 3.1 -2.3 -1.4 -3.9
Bygge- og anleggsvirksomhet 3.4 2.9 -4.6 -8.2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge 3.7 2.2 -4.1 -7.3
Fiske, fangst og akvakultur 14.1 -6.1 15.1 -5.4
Helse- og omsorgstjenester 10.2 11.7 -8.6 -13.4
Transport utenom utenriks sjøfart 11.7 9.8 -19.3 -20.7
Forretningsmessig tjenesteyting 17.8 -14.9 -12.1 -6.9
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 30 43.9 -43.8 -36.6
Overnattings- og serveringsvirksomhet 43.8 23 -44.5 -42.2

10 prosent fall i husholdningenes konsum

Husholdningenes konsum økte nærmere 9 prosent i juni, etter en oppgang på om lag 5 prosent i mai. I 2. kvartal sett under ett, var nedgangen i husholdningenes konsum 10,3 prosent, til tross for en økning i varekonsumet. Konsumet i offentlig forvaltning steg 1,3 prosent i juni og falt drøye 2 prosent i 2. kvartal.

Investeringer

Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt knappe 2 prosent i juni og i overkant av 3 prosent i 2. kvartal. Boliginvesteringer og offentlige investeringer dempet kvartalsfallet.

Eksport og import

Eksport av varer og tjenester økte om lag 2 prosent i juni. Oppgangen ble blant annet drevet av økt eksport av naturgass og metaller. For 2. kvartal sett under ett faller eksporten med nærmere 9 prosent, hovedsakelig trukket ned av utlendingers konsum i Norge.

Importen av tradisjonelle varer økte 10 prosent i juni. Kraftig vekst i importen av transportmidler trakk opp veksten. Samlet import økte om lag 7 prosent, likevel ble det en nedgang på 17 prosent i 2. kvartal. Som for eksporten trekkes kvartalsveksten kraftig ned av redusert reiseaktivitet.

Sysselsetting

Samlet sysselsetting avtok fra 1. til 2. kvartal med 1,3 prosent, viser sesongjusterte tall fra Nasjonalregnskapet. Dermed tiltar den negative utviklingen fra 1. kvartal hvor fallet var 0,1 prosent.

Sysselsetting i ulike statistikker fra SSB

Det er to hovedkilder til tall om sysselsatte/lønnstakere i nasjonalregnskapet: A-ordningen, som er basert på virksomheters rapportering av arbeidsforhold og lønn, og arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Disse to kildene kan vise noe ulik utvikling. For det første er det forskjell når det gjelder referansetidspunkt. AKU dekker alle ukene i måneden/kvartalet, mens antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i midtmåneden i kvartalet som referansetidspunkt). Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU. For det andre kan AKU og statistikker basert på a-ordningen fange opp permitteringer og endringer i permitteringer på ulik måte. Manglende eller forsinket rapportering i forbindelse med at permitterte kommer tilbake til jobb kan påvirke tallene i a-ordningen. Enkelte kan ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik i AKU at de blir regnet som sysselsatte. Se mer informasjon i artikkelen ulike tall om lønnstakere.

Rapporteringen til a-ordningen har vært god også i månedene med korona. Imidlertid er det litt lavere rapportering enn tidligere. Det kan også se ut til å være noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. Disse forholdene kan være med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene i 2. kvartal 2020.

Nasjonalregnskapets tall ligger mellom de nevnte kildene etter korrigering for ulikheter i definisjon og populasjonsavgrensing. Usikkerheten i tallene er større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Revisjoner kan forekomme

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

Sesongjusteringsmetoden er endret under koronakrisen

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Nærmere omtale av revisjoner i pdf, linket til øverst i artikkelen.

Kontakt