Nasjonalinntekten økte sterkt i 3. kvartal, men var fortsatt lavere enn før koronakrisen

Nesten 80 prosent, 50 milliarder kroner, av veksten i brutto nasjonalinntekt (BNI) i 3. kvartal kom fra økt aktivitet i norsk økonomi. Etter det kraftige fallet i brutto nasjonalprodukt i mars og april, var det en sterk oppgang gjennom sommeren og fram mot høsten. Videre bidro netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet med 20 prosent av veksten i BNI, eller nesten 13 milliarder kroner. I gjennomsnitt tilsvarer økningen i 3. kvartal om lag 11 700 kroner per innbygger, justert for normale sesongsvingninger. 

Utviklingen i BNI kaster lys over flere sider ved norsk økonomi. I 2020 er den særlig godt egnet til å vise hvordan kostnadene ved krisen fordeles mellom ulike sektorer i økonomien.

−2020 er preget av store forskyvinger mellom privat og offentlig sektor. Nedgangen i økonomisk aktivitet gir et tilsvarende sterkt fall i nasjonalinntekten. Men staten bærer mye av nedgangen, i form av lavere skatteinntekter og høyere utgifter, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB.

Staten har støttet opp under både husholdningene og næringslivet. Tiltakene har siktet mot å sikre inntekter til husholdningene og skjerme foretakene.

− Det er store forskjeller mellom husholdningene, men sett under ett faller ikke inntektene deres like dramatisk som nasjonalinntekten. Selv om konsumet har tatt seg opp i 3. kvartal, er sparingen i husholdningene fortsatt uvanlig høy, sier Sletten.

BNI har falt kraftig i mange andre land som er rammet av korona-pandemien. På samme måte som i Norge, har staten mange steder tatt en stor del av regningen. Forskjellen er at Norge i forkant av pandemien hadde høye offentlige overskudd, der andre land har hatt underskudd.

Halvering av underskuddet i offentlig forvaltning

Reduserte inntekter og økte utgifter førte til en brå svekkelse i offentlige finanser i 2. kvartal. I 3. kvartal ble dette delvis reversert. Underskuddet i offentlig forvaltning, målt ved sesongjusterte tall for nettofinansinvesteringer, falt fra om lag 83 milliarder kroner i 2. kvartal til 44 milliarder kroner i 3. kvartal. Dersom denne utviklingen i offentlig forvaltning fortsetter, vil året 2020 være første året siden 1990-tallet at inntektene er lavere enn utgiftene.

Nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning har i gjennomsnitt tilsvart 10,7 prosent av BNP i perioden 2002 til 2019. I 3. kvartal tilsvarte de -5,2 prosent, opp fra -10,4 prosent i 2. kvartal.

Etter utbruddet av koronapandemien har utgiftene økt og skatteinntektene falt mye. Utgiftsveksten knytter seg til ulike tiltak. Arbeidsrelaterte stønader til husholdningene har økt med 29 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og det er dagpenger og sykepenger som har økt mest i denne kategorien. Videre bidrar redusert innbetalt arbeidsgiveravgift og ulike støtteordninger til næringslivet også mye til svekkelsen av offentlige finanser.

Petroleumsskattene forklarer nedgangen i myndighetenes skatteinntekter og er i 3. kvartal 2020 kun 16,4 prosent av nivået i 3. kvartal 2019.

Reduksjonen i skatteinntektene fra petroleumsaktiviteten er todelt og skyldes både stortingsforliket som gir midlertidige lettelser i petroleumsbeskatningen og en lavere oljepris i starten av 2020. Offentlig forvaltnings inntekter trekkes også ned av større fall i utbytteinntektene, som er nesten 14 prosent lavere i 3. kvartal 2020 mot samme kvartal året før. Dette kommer av fall i utbytteinntekter fra SPU, statlige eide foretak og inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhet.

Halvering av overskuddet i husholdningene

Gradvis lettelse i smitteverntiltak gjennom sommeren ga økt konsum i husholdningene. Fra 2. til 3. kvartal økte konsumet i husholdningene med nesten 10 prosent, tilsvarende 32 milliarder kroner. Husholdningenes lønnsinntekter økte med 1,7 prosent fra 2. kvartal, fordi flere kom i arbeid. Samtidig falt stønadene fra det offentlige.

Til sammen anslås husholdningenes disponible inntekt å ha falt med 1,3 prosent i 3. kvartal. Sammen med en sterk oppgang i konsumet, førte det til at spareraten gikk ned fra 20 prosent i 2. kvartal til 12 prosent i 3. kvartal. Det er fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år.

Deler av husholdningenes sparing måles gjennom endring i pensjonsrettigheter, som er bundet opp i kollektive pensjonsordninger via deltakelse i arbeidsmarkedet og blir gradvis frigjort ved pensjonering. Størrelsen inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen. I 3. kvartal trakk endring i pensjonsrettigheter sparingen opp.

Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall

Års- og kvartalstall for 2018 og 2019 samt 1. og 2. kvartal 2020 er revidert som følge av normal revisjonssyklus.

Den disponible inntekten for Norge i 2018 er revidert opp med 56 milliarder kroner, i hovedsak som følge av oppjusterte formuesinntekter fra utlandet og oppjustering av BNP. I 2019 er det et mer blandet bilde som forklarer revisjonene. Oppjusteringen av BNP går mot nedjusteringen av formuesinntektene fra utlandet og oppjusteringen av formuesutgiftene til utlandet. Dette resulterer i en nedjustering av BNI på 30 milliarder kroner i 2019.

Veksten i disponibel realinntekt for Norge er dermed revidert opp 1,2 prosentpoeng i 2018 og ned 3,1 prosentpoeng i 2019 til henholdsvis 6,2 prosent og -4,6 prosent.

I 2018 var det positiv endring i bytteforholdet, hovedsakelig som følge av prisoppgang på råolje og naturgass, som var det høyeste siden midten av 2015. Bytteforholdet trakk opp disponibel realinntekt for Norge med 4,1 prosentpoeng. Produksjonsveksten i oljevirksomhet bidro derimot til å trekke ned realinntekten med 0,9 prosentpoeng. For 2019 er disponibel realinntekt foreløpig anslått til -4,6 prosent. Også for 2019 er det bytteforholdet og produksjonsveksten i oljevirksomhet som driver utviklingen i disponibel realinntekt. Disse bidrar med hhv. 3,3 og 1,3 prosentpoeng av nedgangen i disponibel realinntekt.

For året 2018, hvor endelige tall er innarbeidet, er husholdningenes disponible inntekt revidert ned 0,3 prosent som tilsvarer 3,6 milliarder kroner. Sparingen er også revidert ned med nesten 0,5 milliarder kroner. Mye av årsaken til revisjonen i den disponible husholdningsinntekten er lavere anslag på husholdningenes bidrag fra driftsresultat i næringene og at premier til kasser og fond har økt. Formuesinntektene, som består av utbytte- og renteinntekter er revidert opp i 2018 og 2019 med om lag 6 milliarder hver.

Revisjon av årstallene for 2018 og 2019 betyr at all kvartalsinformasjon tilbake til 1. kvartal 2018 er oppdatert tilsvarende.

For revisjoner av bruttoprodukt, konsum og investeringer henvises det til nasjonalregnskapets side. I forbindelse med publisering av tall for 3. kvartal 2020 har det blitt innarbeidet oppdaterte tall for hele perioden.

Normalt publiseres nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjon av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner. Siste hovedrevisjon var i 2019.