Statistikkområde

Helse: Helsetjenester

Alt innhold for delområdet helsetjenester

Vis innholdstyper

Søkeresultat

  • Kommunale helse- og omsorgstjenester 2015

    Rapporter 2016/26

    I perioden 2007-2015 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. Det er naturlig nok de eldste aldersgruppene som utgjør den største andelen av mottakere, men i 2015 var 39 prosent av mottakerne under pensjonsalde...

    Publikasjon
  • Middelaldrende yter mest ulønnet omsorgsarbeid

    Én av seks yter regelmessig ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre eller funksjonshemmede. Det er i aldersgruppen 45–66 år at man finner den største andelen som jevnlig utfører ulønnet omsorgsarbeid, og disse gir oftest hjelp til egne foreldre.

    Artikkel
  • Behovet for arbeidskraft og omsorgsboliger i pleie- og omsorgssektoren mot 2060

    Rapporter 2016/20

    I 2060 kan pleie- og omsorgstjenesten ha behov for nesten 100 000 flere årsverk enn dagens 133 000. Behovet blir enda større hvis gjennomsnittlig levealder øker mye.

    Publikasjon
  • Helse- og sosialpersonell 2000-2014. Faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger

    Rapporter 2016/19

    Sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med nær 100 000 årsverk fra 2000 til 2014. Økningen ble en god del sterkere enn SSB la til grunn ved årtusenskiftet. Uten innvandring hadde helsepersonellmangelen vært større.

    Publikasjon
  • Hjemmetjenestens målgrupper og organisering

    Rapporter 2016/13

    Ofte egne hjemmetjenestetilbud til personer med utviklingshemming.

    Publikasjon
  • Ei holete refusjonsordning?

    Samfunnsspeilet 1/2016

    I 2014 blei 1,4 milliardar kroner utbetalte i refusjonar etter tannbehandling. Stønadsmottakarar og personer med låg utdanning fekk refusjon oftare enn andre, og beløpa var større enn gjennomsnittet. Ein klar sosial samanheng er likevel vanskeleg ...

    Artikkel
  • Frisklivssentralar i kommunane

    Rapporter 2016/07

    Stadig fleire kommunar vel å etablere frisklivssentralar. Mellom 2011 og 2014 har det vore ei dobling av talet på kommunar som har etablert tilbodet.

    Publikasjon
  • Hvor mye brukes sengene på sykehusene?

    Lurer du på hvor mange av sykehussengene som er i bruk på en gjennomsnittlig dag? Eller hvor i landet det er mest ledig kapasitet?

    Artikkel
  • Få ledige senger på norske sykehus?

    I OECD er nesten åtte av ti senger i bruk på en gjennomsnittlig dag. I Norge er tallet over ni av ti. Dette kommer frem i OECD-rapporten «Health at a Glance». Kan tallene sammenlignes?

    Artikkel
  • Norge nest best i mest, nesten…

    Norge er blant landene med flest leger og sykepleiere per innbygger, og ingen andre land bruker like mange offentlige penger per innbygger på helse. Men kneoperasjonen din? Den må du vente på.

    Artikkel
  • Kommunal variasjon i omsorgstjenester

    Rapporter 2015/44

    Små kommuner har høyere dekning av hjemmesykepleie enn storbyene, viser en oversikt over kommunale forskjeller i tildeling av omsorgstjenester.

    Publikasjon
  • Kommunale helse- og omsorgstjenester 2014

    Rapporter 2015/42

    6,6 prosent av befolkningen mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. 6 av 10 er kvinner, men andelen  menn vokser i takt med at deres levealder øker.

    Publikasjon
  • Stadig mer hjelp til dem under 67 år

    Samfunnsspeilet 3/2015

    Pleie- og omsorgstjenesten har endret seg svært de siste 20 årene. Flere bor nå i omsorgsboliger og færre i institusjon. Hjemmetjenester har økt sterkere enn institusjonsplasser og boliger. Veksten i bruken av tjenester er sterkest for dem under 6...

    Artikkel
  • Institusjon eller omsorgsbolig?

    Samfunnsspeilet 3/2015

    Mens Sverige og Danmark avviklet sine institusjoner i eldreomsorgen fra omkring 1990, har Norge beholdt sykehjemmene. Rundt 32 000 av den norske eldrebefolkningen (67 år+) bor i dag på sykehjem, bare 8 000 i omsorgsboliger med heldøgns bemanning.

    Artikkel
  • Utgifter til behandling hos tannlege

    Rapporter 2015/40

    Alder og behandlingsbehov har størst betyding for kven som mottar refusjonar frå folketrygda ved tannbehandling.

    Publikasjon