Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Health at a Glance 2015

Få ledige senger på norske sykehus?

Publisert:

I OECD er nesten åtte av ti senger i bruk på en gjennomsnittlig dag. I Norge er tallet over ni av ti. Dette kommer frem i OECD-rapporten «Health at a Glance». Kan tallene sammenlignes?

I rapporten presenteres Norge med det tredje høyeste sykehusbelegget i OECD , kun Israel og Irland ligger høyere. Belegget på norske sykehus er over 90 prosent, noe som betyr at mer enn ni av ti senger er i bruk på en gjennomsnittlig dag. Gjennomsnittet i OECD er 77 prosent (OECD, 2015).

Britene sier maks 85 prosent

I Norge er det ingen politisk bestemt grense for hva belegget maksimalt skal være, men Helsetilsynet anbefalte i 2001 at gjennomsnittlig belegg ikke bør overstige 85 prosent ved akuttavdelinger. På avdelinger med flest planlagte behandlinger var anbefalt grense mellom 90 og 95. Alle typer avdelinger er inkludert i tallet som viser at belegget på norske sykehus er over 90 prosent. I Storbritannia har helsemyndighetene vedtatt en øvre grense på 85 (OECD, 2013). Samme grense har blitt foreslått i Norge (Stortinget, 2015). Belegget kan imidlertid regnes ut på forskjellige måter. Metoden som brukes kan ha stor betydning for resultatet, noe vi ser for Norge.

SSB sier 91 prosent, OECD 84

Statistisk sentralbyrå har regnet belegg på en annen måte enn OECD i tallene som er presentert innledningsvis. SSB har levert tallet for belegg i Norge til OECD, selv om beregningen avviker fra OECDs definisjon. Hvis vi bruker samme metode som OECD, faller belegget i Norge fra 91 til 84 for 2013 (se figur 1).

I beregningen tar både SSB og OECD utgangspunkt i antall døgn som pasientene til sammen har vært innlagt . Disse døgnene deles på sykehusenes kapasitet, som beregnes på forskjellige måter av SSB og OECD (se vedleggsartikkel under).

Beregning av belegg

Belegget i denne artikkelen gjelder døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten (somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling). SSB bruker følgende formel: (antall liggedager)/(antall sengedøgn). Liggedager er antall hele døgn en innlagt pasient med heldøgnsopphold disponerer en seng (Volven.no, Helsedirektoratet) Liggedager beregnes som utskrivningsdato minus innskrivningsdato. Norsk pasientregister er kilde.

Sengedøgn er det maksimale antall overnattinger som er teoretisk mulig innenfor avdelingens drift (Volven.no, Helsedirektoratet). Sengedøgn samles inn av SSB.

OECD bruker følgende formel: (antall liggedager)/(antall senger ved utgangen av året*365). En seng defineres som en behandlingsplass utrustet og bemannet for behandling av innlagte pasienter. Antall senger samles inn av SSB.

SSB får årlig oversikt fra sykehusene over hvor mange døgn de har kapasitet til at pasienter til sammen kan være innlagt . I dette kapasitetsmålet har sykehusene trukket fra døgn der senger er ute av drift på grunn av ferier, helger og annet. Hvis et sykehus har blitt opprettet eller nedlagt i løpet av året, blir det også tatt høyde for.

OECD må ta hensyn til alle land

OECD mottar tall for belegg fra sine medlemsland. Derfor må de ta hensyn til hvilke tall som er tilgjengelige i hvert land. Som kapasitetsmål tar OECD utgangspunkt i antall senger ved utgangen av året (31.12). For å finne kapasiteten for hele året ganger man disse sengene med 365. Metoden forutsetter at sengene har vært i drift hver eneste dag gjennom hele året. Hvor mye dette målet avviker fra den reelle kapasiteten kan variere mellom land. Denne metoden er enklere enn den som SSB bruker. Metoden til SSB kan være utfordrende og vil kreve at hvert enkelt sykehus i hvert land har gode systemer for å telle tilgjengelige senger gjennom året. Å telle antall senger på en gitt dato øker derfor sannsynligheten for at man teller på samme måte i alle land.

Forskjellen mellom OECD og SSB utgjør mer enn en halv million døgn for norske sykehus i 2013. Fordi sengene ikke var tilgjengelige i disse døgnene, viser OECD-tallene en høyere kapasitet og dermed et lavere belegg enn reelt i Norge.

SSB skal publisere belegg

Mens SSB tidligere har brukt sitt eget kapasitetsmål når vi har rapportert til OECD, vil vi fra nå av bruke samme metode som OECD når vi leverer tall for belegg til dem. Vi kommer også til å levere nye tall for tidligere årganger, det vil si at vi korrigerer tidsserien. Dermed kan belegget for Norge i større grad sammenlignes med andre land i kommende utgaver av Health at a Glance og i OECDs database. I juni publiserer SSB tall for belegg på ssb.no for første gang. Der vil vi publisere begge metodene. Mens OECD-metoden kan brukes til internasjonal sammenligning, sier SSB-metoden mer om den reelle situasjonen i Norge.

Figur 1

Figuren viser gjennomsnittlig belegg på sykehusene i utvalgte  OECD-land. Gjennomsnittet for OECD er 77 prosent, mens belegget i Norge er 91 prosent regnet med SSB-metoden, og 84 prosent med OECD-metoden.

 

Kilder

OECD (2013), Health at a glance 2013: OECD indicators, OECD publishing.

OECD (2015), Health at a glance 2015: OECD indicators, OECD publishing, Paris.

Stortinget (2015), Spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren, Dokument nr. 15:600 (2014-2015) .

Kontakt