Health at a Glance 2015 – Norge i OECD-sammenheng

Norge nest best i mest, nesten…

Publisert:

Norge er blant landene med flest leger og sykepleiere per innbygger, og ingen andre land bruker like mange offentlige penger per innbygger på helse. Men kneoperasjonen din? Den må du vente på.

[Alle tall, hvis ikke annet er presisert, er for 2013.]

Alle liker vi å sammenligne oss, spesielt når vi selv kommer godt ut. I OECDs siste rapport om helseforhold i OECD  kommer Norge godt ut på de fleste måter. Vi kan forvente å leve lenge, vi har mange leger og sykepleiere sammenlignet med andre OECD-land og det er relativt god sjanse for å overleve hjerteinfarkt, hjerneslag eller kreft. Samtidig er vi blant de landene som bruker mest på helse per innbygger. Bare USA og Sveits bruker mer enn oss. Begrenser vi oss til hvor mye det offentlige bruker på helse, er det ingen andre land som bruker mer per innbygger.

Vi kan forvente å leve lenge

Forventet levealder i et land er et mye brukt mål på befolkningens helse. Har du god helse, kan du forvente å leve lenge. Det vil alltid være unntak, men statistisk sett er det ofte slik. Norge er blant de ti landene i OECD med lengst forventet levealder; nesten 82 år. Det er stadig litt forskjell mellom menn og kvinner. Menn i Norge kan forvente å leve i 80 år, kvinner i 84. Gjennomsnittet i OECD er litt under 78 år for menn og 83 år for kvinner.

Spedbarnsdødeligheten i Norge er blant de laveste i OECD. Den er enda lavere i Island og Finland, men så vidt høyere i Sverige og Danmark. Med 2,4 døde per 1000 levendefødte er vi godt under OECD-snittet på 3,8.

Mange leger og sykepleiere

Hvordan avgjør man om et land har bedre helsevesen enn et annet land? Det spørsmålet er veldig vanskelig, kanskje umulig, å svare på. Siden vi ikke kan svare direkte på dette spørsmålet, må vi velge ut noe det er lettere å sammenligne.

Et eksempel kan være å telle antall leger (eller hvor mange som har utdannet seg til å bli leger) og se hvor mange leger vi har per 1000 innbygger. Norge har litt mer enn 4 leger per 1000 innbygger (4,3). Til sammenligning har Sverige 4 og Danmark 3,6. Gjennomsnittet i OECD er 3,3. Hellas er her i en særstilling med flere enn 6, mens Østerrike har 5.

artfig-2015-11-04-01

Gjør vi samme øvelse for sykepleiere, er det bare Sveits som har flere enn oss. Vi har nesten 17, mens de har litt flere enn 17 sykepleiere per 1000 innbygger. Danmark har nesten like mange som oss, mens Sverige har om lag 11. Gjennomsnittet i OECD er 9,1.

Mange overlever hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft

Dersom du får hjerteinfarkt i Norge, er det relativt god sjanse for at du overlever. For 100 som blir behandlet for akutt hjerteinfarkt, viser nye tall fra OECD at det er mellom 7 og 8 som dør innen 30 dager i Norge. Gjennomsnittet i OECD er om lag 9. (Figuren viser eldre tall, nye tall offentligjøres onsdag etter at denne artikkelen publiseres.) Overlevelsen er høy i mange land, og de siste årene har den også blitt høyere; Det er færre som dør etter et infarkt sammenlignet med tidligere. Det er også gode sjanser for å overleve et hjerneslag. Med om lag 8 døde per 100 som blir lagt inn, ligger vi et stykke under OECD-snittet på 10. Det er mange av de samme landene som har høy grad av overlevelse etter både hjerteinfarkt og hjerneslag. Det gjelder også Norge og kan være en indikasjon på at akuttberedskapen i Norge er god.

artfig-2015-11-04-02

Det er flere som overlever brystkreft og livmorhalskreft. Nærmere 90 prosent overlevde brystkreftbehandling i perioden 2008 til 2013, mens gjennomsnittet i OECD var om lag 85 prosent. Dette er målt ved å se hvor mange som fortsatt lever fem år etter endt behandling og sammenligne med hvor mange som fortsatt lever i tilsvarende aldersgruppe. Går en ti år tilbake i tid, var det om lag 86 prosent som overlevde i Norge.

Samme metode benyttes for å måle overlevelse etter livmorhalskreft. De nyeste tallene fra OECD viser at Norge har den høyeste overlevelsen ved livmorhalskreft i OECD. Tall for perioden 2008 til 2013 viser at 81,2 prosent overlevde. Gjennomsnittet i OECD var om lag 65 prosent. For Norges del er det en økning fra 75 prosent ti år tidligere.

Vi utmerker oss ikke på samme måte når det gjelder tykktarms- og endetarmskreft selv om det i Norge er flere som overlever enn gjennomsnittet i OECD. Her ligger Sverige over Norge i andelen som overlever, men Danmark ligger lavere enn oss og lavere enn OECD-snittet.

Planlagte operasjoner må vi vente litt på

Ventetid for å få operert ny hofte eller nytt kne er relativt lengre i Norge. Her er det ikke tall for gjennomsnittet i OECD, og ikke alle land klarer å levere data på dette området. Men av de landene som har levert tall, ligger Norge et stykke ned på lista. Gjennomsnittlig ventetid for planlagt hofteoperasjon er om lag 150 dager og for kneoperasjon om lag 180 dager. Til sammenligning hadde Nederland mindre enn 50 dagers ventetid for disse operasjonene.

artfig-2015-11-04-03

Det koster å være kar

Vi bruker mye penger på helse i Norge. Det er ikke så rart – det å ha et godt helsevesen koster penger. En veldig stor andel – 85 prosent – av helseutgiftene vi har, dekkes av det offentlige. Myndighetene i Norge bruker mer penger per innbygger enn noe annet OECD-land.

artfig-2015-11-04-04

Den største utgiftsposten vi selv må bære, er utgifter til tannlegetjenester. Der betaler vi 70 prosent av utgiftene med penger fra egen lomme. Da er det kanskje ikke så rart at flere oppgir et udekket behov for tannlegetjenester i Norge sammenlignet med behov for andre helsetjenester.

Kontakt