Ny forskning fra SSB

Sykefraværet for sysselsatte gravide som fikk sitt første barn økte med 50 prosent, fra 16 til 24 prosent, i perioden 1995-2007. Etter fødselen faller imidlertid sykefraværet tilbake til nivået før svangerskapet. Det tyder på at høyere sykefravær blant kvinner i liten grad skyldes ”dobbel byrde” som mor og yrkeskvinne.

Hvis det ikke utdannes flere, vil det i 2035 være en underdekning på nær 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere viser beregninger.

Flere uføretrygdede er villige til å jobbe mer når finansielle insentiv forsterkes: I 2005 var andelen uføretrygdede under 50 år med arbeidsinntekt over grunnbeløpet under 2 prosent. Denne andelen økte med 8 prosentpoeng i 2007 i forbindelse med en prøveordning som fjernet den kraftige avkortningen av uførepensjon.

På klimatoppmøtet i Durban i desember ble man enige om å videreføre Kyoto-avtalen. I denne avtalen står handel med utslippsrettigheter (kvotehandel) sentralt. Men vil internasjonal kvotehandel effektivisere internasjonalt klimasamarbeid?

Etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet har SSB siden 1990-tallet beregnet stortingspartienes alternative statsbudsjett. SSB gir ingen anbefalinger om den politikken som partiene foreslår. I tråd med avtalen har SSB gjort nye beregninger av virkninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012.

SSB har for første gang beregnet hvor mange innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre det blir i landets fylker og i noen større kommuner fram mot 2040. Særlig i områdene rundt de store byene kan det bli svært rask vekst i årene framover. I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.

I takt med utvidelsene av den totale permisjonslengden og fedrekvoten har foreldrenes bruk av foreldrepermisjon økt. Selv om mødrene tar hoveddelen av permisjonen, har fedrene i stor grad justert sitt uttak etter fedrekvotens lengde.

Den første versjonen av LOTTE-Skatt ble utviklet tidlig på 1970-tallet. LOTTE-Skatt er en mikrosimuleringsmodell som beregner effekter på skatteproveny og fordeling av ulike skatteendringer på kort sikt. LOTTE-Skatt beskriver effekter av endringer i direkte skatter for personer. Se modellen LOTTE-Konsum for behandling av indirekte skatter. Videre beskriver ikke modellen atferdseffekter som følge av skatteendringer. For atferdsendringer som skyldes endringer i arbeidstilbudet, se modellen LOTTE-Arbeid.

Noen typer skattereduksjoner gjør at folk jobber mer og dermed reduseres tapet i statens skatteinntekter. Hvis satsen for toppskatt blir lavere, vil så mye som 35 prosent av de tapte skatteinntektene kunne komme tilbake til staten. Økt bunnfradrag vil derimot ha liten eller ingen effekt.

For de kortsiktige svingningene i strømforbruket fra time til time er temperaturendringer den viktigste driveren, mens prisendringer har mindre innflytelse. For den langsiktige utviklingen i strømforbruket er endringer i relative energipriser en viktig drivkraft, sammen med befolknings- og inntektsutviklingen.