Forskningsområde
Mikroøkonomi
Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.
En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.
Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.
Forskningsfelt
-
Arbeidsmarked
Forskningsfeltet Arbeidsmarked omfatter studier av en rekke problemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet, bedriftsadferd og offentlig politikk innenfor skatte-, stønads- og utdanningssystemet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold for tilpasningene til ulike aktører (arbeidstakere, bedrifter og bedriftseiere).
-
Inntektsfordeling
Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.
-
Kommunal økonomi
Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.
-
Konsumentatferd
Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.
-
Pensjoner
Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.
-
Skatt
Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.
-
Sparing
Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.
-
Utdanningsøkonomi
Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.
-
Virksomhetsatferd
Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.
-
Økonomisk historie
Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.
Nyhetssaker om mikroøkonomi
-
Hvem som får støtte er viktigere enn hvor pengene kommer fra
Bedriftsatferd
Publisert:
Mye tyder på at offentlig støtte til FoU utløser innovasjoner som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og gir økt verdiskaping. De næringspolitiske virkemidlene virker best for etablerte foretak og best for store tildelinger på over 1,5 millioner kroner.
-
Usikkerhet påvirker spareadferd
Sparing
Publisert:
Ny studie om norske husholdningers spareadferd når bedriften arbeiderne jobber i gjennomgår en nedbemanningsprosess.
-
Pensjonsreformen vil virke etter intensjonen
Offentlige finanser på lang sikt
Publisert:
Jo mer levealderen øker, jo større innsparing i alderspensjonsutgiftene: Årlig besparelse anslås til 82 milliarder kroner i 2060. Les om de direkte effektene av pensjonsreformen på utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige pensjonsutgiftene.
-
Hvordan påvirker Innovasjon Norge-støtte bedrifters utvikling?
Bedriftsatferd
Publisert:
Innovasjon Norge har ulike programmer som skal bidra til vekst i bedrifter. En gjennomgang av disse programmene viser at Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsprogrammer og regionale utviklingsprogram påvirker bedriftene positivt når det gjelder antall ansatte, omsetning og verdiskaping.
-
Hvor viktig er IKT-investeringer for innovasjon og produktivitet?
Bedriftsatferd
Publisert:
Norge er et av landene med høyest produktivitet til tross for lav FoU-satsning. Foretakenes IKT-investeringer viser seg å være viktig for innovasjon, og enda viktigere for produktivitet.
-
Utfordringer i offentlig tjenestepensjon
Pensjoner
Publisert:
Ved en videreføring av dagens pensjonsordning må offentlige ansatte født etter 1970 trolig jobbe til de er opp i 70-årene for å oppnå like høy pensjon som forut for pensjonsreformen.
-
Store forskjeller i kommunenes økonomiske rammebetingelser
Kommunal økonomi
Publisert:
Hvilke kommuner er dyre eller billige i drift? Hvilke kommuner har størst økonomisk handlefrihet? Det er store forskjeller i kommunenes kostnader, og inntekter de har til disposisjon etter at minstestandarder og lovpålagte tjenester er dekket.
-
Ikke lenger i fars fotspor
Økonomisk historie
Publisert:
Viktigheten av familiebakgrunn, målt som fars yrke, har gått ned over tid i Norge. En ny forskningsartikkel sammenligner data fra norske folketellinger helt tilbake til 1865.
-
Effekten av gratis kjernetid i barnehager
Utdanningsøkonomi
Publisert:
I tre år har forskere ved Statistisk sentralbyrå og Fafo undersøkt effekten av tilbudet om gratis kjernetid i barnehagen i utvalgte bydeler i Oslo. Myndighetenes mål med ordningen har vært å bidra til integrering og sosial utjevning før skolestart. Nå foreligger forskernes sluttrapport.
-
Gründere som satser mest tjener mer
Arbeidsmarked
Publisert:
Entreprenører som legger mest egenkapital inn i eget aksjeselskap ved oppstart, er de som klarer å ta ut de høyeste inntektene over tid. Derimot går gründere som etablerer enkeltmannsforetak eller små aksjeselskap ofte ned i inntekt sammenlignet med hva de kunne oppnådd som vanlige lønnsmottakere.