20130_om_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/sti/aar-endelige
20130_om
statistikk
2019-04-15T08:00:00.000Z
Energi og industri;Svalbard
no
true

Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift

Fra og med 5. november 2019 vil ‘Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift’ bli publisert i statistikken ‘Næringenes økonomiske utvikling’.

Oppdatert

Nøkkeltall

3,8 %

endring i bearbeidingsverdi innen industri og bergverk i 2017

Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift. Endelige tall
2017Endring i prosent
2016 - 20172007 - 2017
1Til faktorpriser
Foretak
Foretak (antall)17 699-0,93,0
Sysselsatte (antall)226 323-1,3-11,2
Omsetning (mill. kr)812 6083,714,6
Produksjonsverdi (mill. kr)733 1503,812,2
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1204 7982,110,3
Brutto driftsresultat (mill. kr)65 5554,1..
 
Bedrifter
Bedrifter (antall)19 614-0,73,9
Sysselsatte (antall)226 883-1,3-10,7
Lønnskostnader (mill. kr)139 0011,213,4
Produksjonsverdi (mill. kr)805 4985,87,3
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1206 9103,88,7

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Bedriftstall. Antall bedrifter, sysselsatte og lønnskostnader etter næring

Bedriftstall. Antall bedrifter, sysselsatte og lønnskostnader etter næring1
BedrifterSysselsatteLønnskostnader
AntallMill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
05, 07, 08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift
201619 747229 867137 327
201719 614226 883139 001
05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift
20168134 8242 798
20178104 8472 842
10-33 Industri
201618 934225 043134 529
201718 804222 036136 159
10-12 Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
20162 87451 41625 544
20172 95151 62526 821
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
20161 6244 6031 870
20171 5934 7731 984
16 Trelast- og trevareindustri
20161 81213 2826 373
20171 76913 9106 754
17 Papir- og papirvareindustri
2016762 8691 973
2017742 8992 031
18 Trykking, grafisk Industri
20161 0135 4092 726
20179395 2002 739
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
201634712 8519 481
201734612 9969 879
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
20161 25714 9489 004
20171 25715 3869 451
24 Metallindustri
201615610 0406 235
201715210 0706 812
25 Metallvareindustri
20162 45422 74212 950
20172 38222 20113 053
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201671315 62412 034
201769515 31912 005
28 Maskinindustri
20161 12520 38013 536
20171 07318 05712 900
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20161893 5322 217
20171833 6002 294
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201646818 01112 876
201745516 81212 045
31-32 Møbel- og annen industri
20161 9458 8164 063
20171 9479 0394 341
33 Maskinreparasjon og -installasjon
20162 88120 52013 647
20172 98820 14913 050

Tabell 2 
Bedriftstall. Økonomiske hovedtall etter næring

Bedriftstall. Økonomiske hovedtall etter næring1
Produksjons- verdiProdukt- innsatsBearbeidingsverdi til faktorpriserBrutto- investering
Mill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
05, 07, 08, 09.9 10-33 Industri og bergverksdrift
2016761 447554 691199 34224 788
2017805 498591 079206 91024 258
05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift
201613 7058 7754 9441 019
201714 4609 3655 104917
10-33 Industri
2016747 742545 916194 39923 769
2017791 038581 715201 80623 341
10-12 Nærings-. drikkevare- og tob.ind
2016235 509185 44342 1036 616
2017243 036189 29245 5737 587
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærvareindustri
20167 7194 8652 868232
20178 3875 3733 027233
16 Trelast- og trevareindustri
201628 45220 0358 453871
201729 16620 3998 800838
17 Papir- og papirvareindustri
201614 20011 2742 928374
201714 48211 5032 981461
18 Trykking, grafisk industri
20168 5225 0053 542-10
20178 5174 9563 573165
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
2016104 49780 55124 0905 193
2017127 086100 97726 2403 753
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
201644 73930 86213 9191 465
201746 83332 33614 5291 507
24 Metallindustri
201655 30044 38910 9504 392
201771 01656 75914 2914 561
25 Metallvareindustri
201641 44026 27815 196859
201740 90725 71615 231896
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201642 06227 80614 317686
201743 68429 45814 420775
28 Maskinindustri
201652 07936 22915 911839
201746 01831 15414 926615
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20169 8496 2053 657260
201710 7526 8673 897270
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201648 77634 57914 210487
201745 37033 47111 925282
31-32 Møbel- og annen industri
201614 0488 1095 962214
201714 2008 5105 720234
33 Maskinreparasjon og -installasjon
201640 55124 28816 2941 291
201741 58424 94416 6741 165

Tabell 3 
Foretakstall. Antall foretak, sysselsatte og lønnskostnader etter næring

Foretakstall. Antall foretak, sysselsatte og lønnskostnader etter næring1
ForetakSysselsatteLønnskostnader
AntallMill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
05, 07, 08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift
201617 853229 393137 595
201717 699226 323139 244
05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift
20167104 3982 505
20176984 3842 523
10-33 Industri
201617 143224 995135 090
201717 001221 939136 721
10-12 Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
20162 43152 41226 087
20172 48352 44627 074
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
20161 5744 7171 909
20171 5414 8532 017
16 Trelast- og trevareindustri
20161 70013 3046 388
20171 65813 9576 799
17 Papir- og papirvareindustri
2016652 7221 714
2017662 7431 755
18 Trykking, grafisk industri
20169665 2422 635
20178945 0392 652
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
201626913 2579 974
201726513 34810 537
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
201697415 6469 527
201796615 8299 832
24 Metallindustri
201611910 1086 453
201711710 2967 145
25 Metallvareindustri
20162 31921 98512 479
20172 25621 58712 773
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201662514 15210 734
201760813 96110 833
28 Maskinindustri
20161 02720 24913 653
201797717 88312 929
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20161513 4752 182
20171473 6562 332
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201640019 61114 264
201738218 22913 039
31-32 Møbel- og annen industri
20161 9078 9004 112
20171 9099 0904 366
33 Maskinreparasjon og -installasjon
20162 61619 21512 980
20172 73219 02212 637

Tabell 4 
Foretakstall. Økonomiske hovedtall etter næring

Foretakstall. Økonomiske hovedtall etter næring1
Produksjons- verdiProdukt- innsatsBearbeidingsverdi til faktorpriserBrutto- investering
Mill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
05, 07,08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift
2016706 092492 997200 59523 420
2017733 150515 592204 79823 531
05, 07,08, 09.9 Bergverksdrift
201612 3577 5764 792910
201712 8747 9594 921753
10-33 Industri
2016693 735485 420195 80322 510
2017720 276507 633199 87722 778
10-12 Nærings-, drikkevare-, og tob.ind.
2016202 969153 51141 5016 651
2017210 150159 23342 7587 148
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærevareind.
20167 7594 8512 921234
20178 4405 3853 067232
16 Trelast- og trevareindustri
201627 89319 3758 552870
201728 90420 0868 851841
17 Papir- og papirvareindustri
201612 63810 3552 285118
201712 56510 3432 224171
18 Trykking, grafisk industri
20168 2284 8103 443-15
20178 2804 8043 488160
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
201682 22552 24225 0624 777
201791 51760 89225 5084 083
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
201643 51829 48614 0741 607
201744 77230 56214 2481 627
24 Metallindustri
201662 68249 69413 0064 298
201777 14959 00818 1574 497
25 Metallvareindustri
201638 68923 98814 734881
201738 23423 20615 068826
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201638 40625 01613 451639
201739 79026 29113 693760
28 Maskinindustri
201652 57536 69915 936730
201745 83531 49214 405575
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20169 5575 9953 575248
201710 5176 6643 866259
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201655 42039 18716 246658
201750 34236 88913 479474
31-32 Møbel- og annen industri
201613 9577 8656 116218
201714 3608 4505 939231
33 Maskinreparasjon og -installasjon
201637 22022 34914 902595
201739 42024 32815 125896

Tabell 5 
Sysselsetting og bearbeidingsverdi for bedrifter. Fylke

Sysselsetting og bearbeidingsverdi for bedrifter. Fylke
SysselsatteBearbeidingsverdi til faktorpriser
2016201720162017
Hele landet229 867226 883199 342206 910
 
Østfold14 36814 27712 44113 320
Akershus14 04413 64714 88315 325
Oslo14 33914 29216 69515 959
Hedmark8 1598 2065 4765 782
Oppland8 4599 0146 0676 692
Buskerud16 16515 46814 67313 474
Vestfold12 39712 15611 60111 195
Telemark8 2388 0988 2349 196
Aust-Agder4 8064 7463 1122 979
Vest-Agder11 65811 08710 76910 357
Rogaland25 90325 30521 11423 415
Hordaland24 56123 39120 71922 187
Sogn og Fjordane7 7637 8495 4705 863
Møre og Romsdal21 78221 40417 49518 505
Sør-Trøndelag (-2017)13 17013 21310 44011 630
Nord-Trøndelag (-2017)6 1326 1105 3774 875
Nordland10 28410 9129 77610 301
Troms - Romsa4 7994 9792 9343 599
Finnmark - Finnmárku2 6622 5731 8862 271
 
Svalbard178156182-15

Om statistikken

Statistikken beskriver strukturen, aktiviteten, verdiskapingen og resultatene i industri og bergverk på detaljert nivå. Statistikken omfatter både foretak og virksomheter. Tall for foretak og virksomheter er ulike, siden et foretak i disse næringene kan ha virksomheter med hovedaktivitet i andre næringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak
Et foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Et foretak som er registrert med hovedaktivitet i en næring, kan ha virksomheter med aktivitet i andre næringer. Av den grunn vil ofte tall på foretaks- og virksomhetsnivå avvike.

Virksomhet
En virksomhet er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket
Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere
Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn.Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for arbeidstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme virksomhet, men kan være registrert som ansatt i flere virksomheter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av ett år.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om virksomhetene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Årsverk
Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Årsverk tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

      Nærings-
oppgavepost
  Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig   p3000
+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri   p3100
+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet   p3200
+ Uopptjent inntekt   p3500
+ Leieinntekt fast eiendom   p3600
+ Annen leieinntekt   p3695
+ Provisjonsinntekt   p3700
+ Annen driftsrelatert inntekt   p3900
= Omsetning    
 

Kjøp av handelsvarer
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Totale anskaffelser av varige driftsmidler
Som totale anskaffelser av varige driftsmidler er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte.

Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

      Nærings-
oppgavepost
  Lønn, feriepenger mv.   p5000
+ Arbeidsgiveravgift   p5400
+ Innberetningspliktig pensjonskostnad   p5420
+ Annen personalkostnad   p5900
= Lønnskostnad    
 

Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

      Nærings-
oppgavepost
  Omsetning    
-

Beholdn.endringer av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer

 

p4295

- Beholdn.endringer av egentilvirkede anleggsmidler   p4995
- Varekostnad for solgte handelsvarer    
= Produksjonsverdi    
 

Til foreløpige tall beregnes denne variabelen. Se 3.6 Beregninger for mer informasjon om metoden.

Produktinnsats
Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit.

      Nærings-
oppgavepost
  Varekostnad   p4005
+ Fremmedytelse og underenteprise   p4500
- Varekostnad for solgte handelsvarer    
+ Annen oppgavepliktig godtgjørelse   p5300
+ Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS mv.   p5600
+ Frakt og transportkostnad vedrørende salg   p6100
+ Energi, brensel mv. vedrørende produksjon   p6200
+ Leie lokale   p6300
+ Lys, varme   P6340
+ Renovasjon, vann, avløp, renhold mv.   P6395
+ Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l.   P6400
+ Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres   p6500
+ Reparasjon og vedlikehold bygning   p6600
+ Reparasjon og annet vedlikehold   p6695
+ Fremmed tjeneste (regnskap rev.hon., rådgivning o.l.)   p6700
+ Eletronisk kommunikasjon, porto mv.   p6995
+ Drivstoff transportmidler   p7000
+ Vedlikehold mv. transportmidler   p7020
+ Forsikring og avgifter på transportmidler   p7040
+ Bilkostnader, bruk av privat bil i næring   p7080
+ Privat bruk av næringsbil   p7099
+ Reise-, diett- og bilgodtgjørelse (oppgavepliktig)   p7155
+ Reise- og diettkostnader (ikke oppgavepliktig)   p7165
+ Provisjonskostnad   p7295
+ Salgs- og reklamekostnader   p7330
+ Representasjonskostnader   p7370
+ Kontigenter   p7490
+ Forsikringspremie   p7500
+ Garanti- og servicekostnad   p7565
+ Lisens, patentkostnad, royalty o.l.   p7600
+ Annen kostnad   p7700
= Produktinnsats    
 

Bearbeidingsverdi til markedspriser
Som bearbeidingsverdi til markedspriser menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

  Produksjonsverdi  
- Produktinnsats  
=

Bearbeidingsverdi til markedspriser

 
 

Bearbeidingsverdi til faktorpriser
Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

  Produksjonsverdi
- Produktinnsats
+ Tilskudd
- Avgifter
=

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Bruttoinvesteringer
Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser
Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og/eller ferdigstilt i løpet av året, eksklusive investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler
Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Teknologigrupperingen baserer seg på aggregater i Eurostat sin manual for produksjon av strukturdata. Industrien deles inn i fire teknologiske grupperinger.

Høyteknologisk industri dekker næringene 21, 26 og 30.3.
Mellomhøy teknologisk industri dekker næringene 20, 25.4, 27, 28, 29, 30.2, 30.4, 30.9 og 32.5.
Mellomlav teknologisk industri dekker næringene 18.2, 19, 22, 23, 24, 25.1, 25.2, 25.3, 25.5, 25.6, 25.7, 25.9, 30.1 og 33.
Lavteknologisk industri dekker næringene 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18.1, 31, 32.1, 32.2, 32.3, 32.4 og 32.9

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Foreløpige tall er på nasjonalt nivå.

Endelige tall er på nasjonalt nivå, men viser også hovedtall for næringshovedområde etter fylke. Øvrige tall på kommunenivå finnes i statistikkbanken.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets slutt. Bare foretakstall. 
Endelige tall publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets slutt. Både foretaks- og bedriftstall.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og informasjon og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS, langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for industri og bergverksdrift er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken skal vise strukturen i næringshovedområdene B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, på bakgrunn av tall fra det aktuelle regnskapsåret. Statistikken ble første gang publisert i 1876, og har blitt publisert på dagens form siden 1997.

Første år for publisering av foreløpige tall er 2007.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for industri og bergverksdrift på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Datainnhenting til industristatistikken omfatter også opplysninger om sysselsetting. Som for andre kjennemerker innhentes disse på bedriftsnivå. Opplysningen i strukturstatistikken for industrien om sysselsatte i alt, omfatter summen av sysselsatte personer på hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for året. Opplysninger om sysselsettingen i industrien finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Mens industristatistikken kan gi sysselsettingstall på detaljert næring og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvise tall med kort produksjonstid. AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for industri og bergverk er inndelt etter standard for næringsgruppering SN 2007 (se pkt. 4.2) og omfatter næringene:

  05   Bryting av steinkull og brunkull. Utvinning av torv
  07   Bryting av metallholdig malm
  08   Bryting og bergverksdrift ellers
  09.9   Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift
  10   Produksjon av nærings- og nytelsesmidler
  11   Produksjon av drikkevarer
  12   Produksjon av tobakksvarer
  13   Produksjon av tekstiler
  14   Produksjon av klær
  15   Produksjon av lær og lærvarer
  16   Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler
  17   Produksjon av papir og papirvarer
  18   Trykking og reproduksjon av innspilte opptak
  19   Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter
  20   Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter
  21   Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater
  22   Produksjon av gummi- og plastprodukter
  23   Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter
  24   Produksjon av metaller
  25   Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr
  26   Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter
  27   Produksjon av elektrisk utstyr
  28   Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted
  29   Produksjon av motorvogner og tilhengere
  30   Produksjon av andre transportmidler
  31   Produksjon av møbler
  32   Annen industriproduksjon
  33   Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr
 

Alle foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskap og andre norske brukere er det også utarbeidet bedriftsstatistikk for de endelige tallene.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flervirksomhetsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle envirksomhetsforetak som ikke er med i utvalget bli hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)
  • Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Foretak uten bedrifter holdes utenfor til endelige tall, men kan i enkelte tilfeller komme med til foreløpige tall. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendige sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningene av de økonomiske strukturene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendige sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn elektronisk, med mulighet for å sende inn spørreskjemaet postalt. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen bli fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

For foreløpige tall er særlig viktige kjennemerker som næringskode, sysselsetting og omsetning kontrollert, men datamaterialet vil ikke være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For endelige tall er særlig kritiske kontrollstørrelser næringskode, sysselsetting, omsetning, timeverk, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat, samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg kontrolleres og revideres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer.

For foretak i utvalget, hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema, blir ingen variabler estimert. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

I de foreløpige tallene er tall for totalt kjøp av varer og tjenester, lønn og totale anskaffelser hentet fra administrative kilder der det er mulig. Dersom administrative kilder ikke er tilgjengelig brukes nøkler basert på forholdstall fra fjorårets endelige tall for å beregne totalt kjøp av varer og tjenester og lønn. Totale anskaffelser beregnes ikke. Produksjonsverdien er beregnet med bakgrunn i forholdet mellom produksjonsverdi og omsetning fra forrige årgang.

Nøklene lages på et tresifret næringsnivå. Dersom dette ikke er tilgjengelig lages nøkkelen på et tosifret næringsnivå.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskap utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningen i NO og kan derfor hentes direkte.

De øvrige postene beregnes med hensyn til foredlingen i utvalget (ordnet etter næringsundergruppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftskostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret

NO-postene og postene i tilleggskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller flere enheter dominerer, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra de endelige tallene som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

For endelige tall foreligger hovedfiler på maskinlesbart medium tilbake til 1966. Disse dataene er i hovedsak sammenlignbare med hensyn til dekning, og sammenhengende med hensyn til begrep.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med editeringen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år. Også endringer i regnskapslovgivning, klassifiseringspraksis, utvalg, detaljer i begrepene med mer, bidrar til at sammenlignbarheten begrenses noe.

Vi gjør også oppmerksom på at næringsstandarden er endret fra SN2002 til SN2007 fra og med statistikkåret 2008, hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

For 2009-årgangen har 9 foretak blitt omklassifisert fra industriforetak til tjenesteytende foretak, og er dermed blitt flyttet til næringen ´´Tjenester tilknyttet råolje og naturgass´´. For å få sammenlignbare tall i publiseringen har disse også blitt omklassifisert i 2008-tallene. Tabellen under viser endringstall fra 2008 til 2009 med og uten omklassifisering av disse ni enhetene i 2008:

 

Reell endring (med omklassifisering)

Bruttoendring (uten omklassifisering)

Effekt av omklassifisering

    Prosent  
05, 07, 08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift      
Sysselsetting -5,2% -7,4% 2,2%
Bearbeidingsverdi til faktorpris -14,4% -16,8% 2,3%
10-33 Industri      
Sysselsetting -5,1% -7,4% 2,2%
Bearbeidingsverdi til faktorpris -14,2% -16,6% 2,4%
30.1 Produksjon av skip og båter, inklusive oljeplattformer      
Sysselsetting -7,4% -26,1% 18,7%
Bearbeidingsverdi til faktorpris -11,5% -33,4% 21,9%
33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr      
Sysselsetting -7,3% -12,9% 5,6%
Bearbeidingsverdi til faktorpris 1,2% -3,2% 4,5%

I forbindelse med kontrollen av 2010-tallene har 2009-tallene blitt korrigert og oppdatert.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015-årgangen er skjemaene levert på Altinn. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne innholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maksinlesbart medium eller under editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall . Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå (ikke relevant for foreløpige tall). Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant