Energiregnskap og energibalanse, 2008-2009

Den totale energibruken, eksklusiv det som brukes til råstoff, utgjorde 746 petajoule i 2009.

Finanskrisa rammet den kraftintensive industrien særlig hardt siden den i stor grad produserer for eksportmarkedet. Prisene på blant annet stål og aluminium falt i 2008-2009 på grunn av lavere etterspørsel internasjonalt. Dette ga redusert produksjon og strømforbruk og også enkelte nedleggelser i næringene metallindustri og treforedling. Energibruk i disse næringene gikk i 2009 ned med henholdsvis 18 og 16 prosent fra året før. Disse næringene står for over 60 prosent av det samlede energiforbruket i industrien, og normalt over 20 prosent av vårt totale energiforbruk. Totalt sett gikk energiforbruket i industrien ned ca 17 prosent fra året før.

Lavere energiforbruk også innenfor transport

Innenlands forbruk til transportformål, som veitransport, bane, luft- og sjøfart, gikk også ned med om lag 1 prosent fra året før. Dette skyldtes først og fremst en nedgang i energiforbruk til veitransport på 2 prosent fra året før. Det var særlig forbruk av bensin som gikk ned, for niende år på rad.

Lavere forbruk av de fleste energityper

Totalt sett brukte vi mindre av både oljeprodukter, elektrisitet og biomasse i 2009 sammenlignet med året før. Forbruk av strøm gikk særlig nye ned, med en reduksjon på 6 prosent. Bruk av fjernvarme steg derimot med rundt 13 prosent. Dette kan forventes å øke ytterligere på grunn av rekordhøye investeringer i fjernvarme i 2009. Fjernvarme utgjør imidlertid bare rundt 1,5 prosent av vårt totale energiforbruk.

Høy andel fornybar energi i Norge

Vårt totale energiforbruk (eksklusive energi brukt som råstoff) i 2009 fordelte seg på strøm, oljeprodukter og ved med henholdsvis om lag 51, 36 og 6 prosent. De resterende 7 prosentene utgjøres av kull, koks og fjernvarme. Siden vi i langt større grad enn andre land baserer oss på bruk av vannkraft, er en høy andel av energibruken vår fornybar. Det vil si at den kommer fra energikilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, som vannkraft og biomasse. Norges andel av fornybar energi av det totale energiforbruket utgjorde 62 prosent i 2008. Dette tallet er beregnet etter beregningsmetodikken i EUs fornybar energi-direktiv. Til sammenligning var andelen fornybar energi innenfor EU kun 10,3 prosent i 2008, mens tall for 2009 ennå ikke er beregnet.

Fornybar energi-direktivet ble vedtatt av EU i 2009, og siden det er EØS-relevant er også Norge i forhandlinger med EU om å implementere det. Se mer om direktivet her: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/boeng.pdf . Vedleggstabell 15 viser utvikling i andelen fornybar energi for Norge, men beregnet etter en annen metode, og utviklingen er ikke helt sammenfallende med resultatene fra EUs metode.

Mer gasskraft

Normalt har vann- og vindkraft stått for ca 98-99 prosent av vår totale strømproduksjon. I 2009 gikk derimot denne andelen ned til om lag 96 prosent på grunn av økt gasskraftproduksjon. Gasskraftproduksjon på LNG-anlegget på Melkøya i Hammerfest er tatt med i produksjonstallet for strøm i 2009, mens dette tidligere ikke har vært inkludert. Dette anlegget kom i drift i 2007. Videre var det en svært stor økning i kraftproduksjonen i gasskraftverket Naturkraft på Kårstø. Dette kan ha sammenheng med at sterkere fall i prisen på gass enn prisen på strøm i 2009 gjorde det lønnsomt å øke produksjonen. Mengden naturgass brukt i varmekraftverk ble tidoblet fra 2008 til 2009, hovedsakelig på grunn av disse to anleggene.

Kulda ga økt forbruk i husholdninger og tjenesteyting

Innenfor husholdninger og tjenesteytende sektorer steg energiforbruket i 2009 med 4 prosent sammenlignet med året før. Dette har sammenheng med at det var kaldere i 2009 enn i 2008. Stort sett har det vært varmere enn normalt de siste 20 årene, men det er visse variasjoner i temperaturen fra år til år. I 2009 var temperaturen 1 grad over klimanormalen, mot 1,4 grader over normalen i 2008. Vintermånedene i 2009 var imidlertid en del kaldere enn året før. Både bruk av ved, elektrisitet og fjernvarme steg med om lag 4 prosent i husholdningene i 2009 sammenlignet med året før, mens samlet energibruk i husholdninger var så og si uendret i perioden 1995-2008.

Lavere energipriser

Prisen på fyringsolje gikk ned fra rekordhøye 8,9 kroner per liter i 2008 til 7,2 kroner per liter i 2009. Omregnet til nyttiggjort energi utgjorde prisen i 2009 ca. 89 øre / kWh. Dette er omtrent det samme som prisen på strøm. Nedgangen i fyringsoljeprisen kan ha sammenheng med at råoljeprisen sank fra rundt 130 US$ / fat i første halvår av 2008 til rundt 40 US$ ved utgangen av året og de første månedene i 2009. Nedgang i priser på fossil brensel bidro også til lavere strømpriser i 2009, siden fossil brensel er en viktig kostnadskomponent i produksjon av termisk kraft. Kraftpriser i elspotmarkedet gikk ned fra 2008 til 2009, og ga utslag i sluttbrukerprisene. Strømpriser til husholdninger gikk ned fra 92 øre/kWh i 2008 til ca 86 øre / kWh i 2009. Nedgangen i energiprisene må også sees i sammenheng med lavere etterspørsel etter energi, som følge av finanskrisa.

Lavere energietterspørsel globalt.

Ifølge blant annet BP Statistical Review of World Energy gikk verdens totale energiforbruk ned i 2009 for første gang på mange år som følge av den globale økonomiske tilbakegangen. Det var imidlertid først og fremst innenfor OECD-land at det var en nedgang i energibruken. I en del u-land og asiatiske land fortsatte energibruken å stige også i 2009.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2009. Foreløpige tall.
• Tabell 2 Energibalanse for Norge. 2009. Petajoule. Foreløpige tall.
• Tabell 3 Energibalanse for Norge. 2009. GWh. Foreløpige tall.
• Tabell 4 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2009. Foreløpige tall
• Tabell 5 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2009. Foreløpige tall
• Tabell 6 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2009. Foreløpige tall. PJ
• Tabell 7 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2009. Foreløpige tall. GWh
• Tabell 8 Energivarebalanse for Norge. 2008.
• Tabell 9 Energibalanse for Norge. 2008. Petajoule.
• Tabell 10 Energibalanse for Norge. 2008. GWh.
• Tabell 11 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2008
• Tabell 12 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2008
• Tabell 13 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2008. PJ
• Tabell 14 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2008. GWh
• Tabell 15 Energibruk i Norge 1998-2009 utenom råstoffbruk og utenriks sjøfart, fordelt på fornybar og ikke-fornybar energi. TWh og prosent.
• Tabell 16 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2009.
• Tabell 17 Energibalanse 1998-2009*. Petajoule.
• Tabell 18 Prosentvis fordeling av energiforbruket, etter hovedgrupper av energibærere. 1998-2009*.
• Tabell 19 Energiforbruk i husholdninger, inkl. fritidsboliger. 1990-2009*.
• Tabell 20 Energiforbruk i husholdninger og fritidshus. 1990-2009*. GWh.
• Tabell 21 Gjennomsnittlige priser på elektrisitet og listepriser på utvalgte petroleumsprodukter. Med og uten avgifter. 1993-2009.
• Tabell 22 Beregnede priser for nyttiggjort energi. 1978-2009. Faste 1998-prisar. øre/kWh. Alle avgifter inkludert
• Tabell 23 Energibalansen, energi i alt 1998-2009. GWh
• Tabell 24 Tilgang og forbruk av elektrisitet 1998-2009. GWh