7391_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar
7391
Mer energi til transport
statistikk
2008-11-11T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
energiregn, Energiregnskap og energibalanse, energi, energiproduksjon, energibruk, energibruk etter næring, energiforbruk i husholdninger, energivarer (for eksempel råolje, bensin, naturgass), import, eksport, strømpriser, energipriserEnergi, Energi og industri
false

Energiregnskap og energibalanse, 2006-2007

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mer energi til transport

Energiforbruket i Norge har aldri vært så høyt som i 2007. Økningen skyldes høy økonomisk aktivitet og mer energibruk til transportformål.

Mens energiforbruket i Norge flatet ut eller gikk litt ned i perioden 1999-2006 nådde vi en ny topp i energiforbruket i 2007. Fra 2006 til 2007 steg energiforbruket med rundt 2 prosent og endte opp på 814 petajoule (ca. 226 TWh), som er det høyeste energiforbruket i Norge noensinne. Dette kan forklares med kraftig økning i energibruken til transport, at det var noe kaldere enn året før og økt økonomisk aktivitet. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge i 2007 var uvanlig høy. Fra 2006 til i fjor var den økonomiske veksten på hele 6,1 prosent.

Om lag to tredjedeler av den totale energibruken gikk til transportformål, industri og landbruk, mens det resterende gikk til tjenesteytende næringer og husholdninger. Mens energiforbruket i de førstnevnte næringene i hovedsak påvirkes av den økonomiske aktiviteten, påvirkes energiforbruket i husholdninger og tjenesteytende næringer (butikker, sykehjem, kontorer osv.) også en del av temperaturen og befolkningsendringer.

Innenlands sluttforbruk av energi utenom råstoff og transport. Totalt og etter energivare. 1976-2007. Petajoule

Energibruk etter næring utenom energisektorene og utenriks sjøfart. 1976-2007. Petajoule

Vi reiser og frakter mer

En konsekvens av økt økonomisk aktivitet og inntekt er at vi reiser mer og frakter mer gods. Dette motvirker effekten av at kjøretøyene blir stadig mer energieffektive. Det er energi til transportformål som har steget raskest de siste årene. Mens transport stod for omtrent 23 prosent av vårt totale energiforbruk i 1990, utgjorde energi brukt til transport nesten 28 prosent av energiforbruket i 2007. Fra 2006 til 2007 steg forbruket til transport med knapt 5 prosent, noe som særlig skyldtes mer bruk av autodiesel og marine gassoljer. Det var hovedsakelig innenfor veitransport og innenriks sjøfart at energibruken steg. Energibruk til vei-, luft- og sjøtransport er noe av det som er vanskeligst å erstatte med mer miljøvennlig energi, og det står for vel en tredjedel av Norges totale CO2-utslipp.

Nedgang i industriens forbruk

Energibruk i industrien gikk ned med vel 1 prosent fra 2006 til 2007. Nedgangen kan blant annet forklares med produksjonsstans og nedleggelser innenfor deler av den kraftintensive industrien, som mistet en del av sine rimelige kraftkontrakter. De måtte dermed kjøpe mer av kraften på kommersiell basis, slik at strømprisene ble høyere og virksomheten mindre lønnsom. Energibruk innenfor kraftintensiv industri og treforedling utgjør om lag tre fjerdedeler av forbruket i industrien, og vil dermed ha stor innvirkning på industriens energiforbruk totalt sett. Det var også en nedgang i energibruken innen øvrig industri.

Økt forbruk i husholdninger

Foreløpige tall viser at totalt energiforbruk innenfor husholdninger steg med rundt 2 prosent fra året før. Det var først og fremst strømforbruket som steg, med en økning på omkring 5 prosent, mens forbruk av ved og fyringsolje gikk ned med henholdsvis 8 og 15 prosent fra året før. Dette kan forklares med at strømprisen, inkludert alle avgifter, til husholdningene gikk ned fra 93 øre i 2006 til 75 øre/kWh i 2007. Prisen på fyringsolje steg litt fra 2006 og kom opp i ca 6,75 kroner per liter i 2007. Dette tilsvarer ca. 84 øre/kWh omregnet til nyttiggjort energi, slik at overgang til elektrisitet ble lønnsomt.

Varmepumpe er blitt et mer vanlig oppvarmingsalternativ, og varmepumper drives av strøm samtidig som man utnytter varme fra omgivelsene for eksempel uteluften. Dette kan bidra til at folk reduserer enten vedfyring, strømforbruk eller andre energikilder avhengig av hva som er mest lønnsomt eller hva de synes er mest komfortabel oppvarming. Fra 2004 til 2006 steg andelen husholdninger med varmepumpe fra 4 til 8 prosent, noe som kan ha sammenheng med de rekordhøye strømprisene i 2006 og motivasjon om å redusere strømforbruket. Det kan også ha bidratt til nedgangen i bruk av ved i 2007.

Avvik fra normaltemperatur målt i grader celsius og indeks for utviklingen i totalt energiforbruk per husholdning, 1990-2007

Priser inkludert alle avgifter for nyttiggjort energi. Elektrisitet til husholdninger, og listepriser for lett fyringsolje og fyringsparafin. 1993-2007. Øre/kWh

Økningen i strømforbruket i husholdningene skyldes også at vi blir flere. Beregnet energibruk per husholdning (totalt energibruk delt på antall husholdninger) steg bare med rundt 0,4 prosent fra året før, noe som kan forklares med at det var noe kaldere i 2007 enn året før. Forbruket per husholdning svinger med temperaturen og steg for eksempel i 1996 som var et kaldt år, mens det de siste årene har gått noe ned i takt med klimaendringer og økt temperatur.

Økt strømproduksjon

Mye nedbør og vann fra snøsmelting i 2007 bidro til en kraftig økning i den vannkraftbaserte strømproduksjonen, med en vekst på omkring 13 prosent fra året før. Produksjonen av vindkraft steg også relativt mye, med en økning på 42 prosent fra året før. Det utgjorde likevel ikke mer enn 0,9 TWh, eller 0,7 prosent av den totale kraftproduksjonen på 138 TWh i 2007. I 2006 hadde man mindre nedbør, lav fyllingsgrad i vannmagasinene i store deler av året og lavere kraftproduksjon. Mens vi hadde en nettoeksport (eksport - import) av kraft på hele 10 TWh i 2007, hadde vi en nettoimport på 1 TWh i 2006.

Mer energiforbruk i oljevirksomheten, men lavere produksjon

En betydelig andel av energibruken skjer i tilknytning til energiproduksjon. Dette regnes ikke som en del av totalt innenlands sluttforbruk av energi, men det kommer inn under forbruk i energisektoren i energibalansen. Energibruk og fakling (brenning) av naturgass tilknyttet olje- og gassutvinning steg med ca. 13 prosent fra 2006 til 2007 og kom opp i ca. 61 TWh. Dette utgjør omtrent like mye som vårt totale innenlands energiforbruk til transportformål. Økningen skyldes blant annet oppstartsproblemer av LNG-anlegget på Melkøya, som bidro til betydelig fakling av naturgass. Til tross for økt energibruk innenfor oljevirksomheten var det samlet sett en nedgang i produksjon av råolje, naturgass, kondensat og NGL på vel 4 prosent fra året før. Trenden med synkende råoljeproduksjon og økende naturgassproduksjon fortsatte i 2007, med henholdsvis 7 prosent ned og 3 prosent opp fra året før.

Tabeller: