7399_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar
7399
Strømforbruket opp igjen i 2005
statistikk
2006-10-20T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
energiregn, Energiregnskap og energibalanse, energi, energiproduksjon, energibruk, energibruk etter næring, energiforbruk i husholdninger, energivarer (for eksempel råolje, bensin, naturgass), import, eksport, strømpriser, energipriserEnergi, Energi og industri
false

Energiregnskap og energibalanse, 2004-2005

Varianter av statistikken:

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Strømforbruket opp igjen i 2005

I 2005 steg strømforbruket i Norge med nesten 4 prosent, mens forbruket av fyringsoljer ble kraftig redusert. Dette skyldtes hovedsakelig prisøkning på oljeprodukter og svak nedgang i strømprisene dette året. Samlet energibruk i 2005 var 223 TWh, noe som er 1 prosent mer enn året før.

Energiforbruket steg mest innenfor tjenesteytende næringer, sjøtransport og luftfart, mens det var nedgang i forbruket til enkelte industrinæringer.

Innenlands sluttforbruk av energi utenom råstoff og transport, totalt og etter energivare. 1976-2005. Petajoule

Overgang fra fyringsoljer til strøm

Tradisjonelt har elektrisitet utgjort rundt halvparten av sluttforbruket av energi i Norge, og 2005 var ikke noe unntak. Strømforbruket kom da opp i 112 TWh. De høye strømprisene i 2003 og 2004 førte til at dette forbruket ble redusert i disse årene sammenlignet med årene før, mens det i 2005 steg med nesten 4 prosent. Forbruk av petroleumsprodukter ble redusert med cirka 1 prosent fra året før, men det var store forskjeller i utviklingen i ulike oljeprodukter. Bruken av oljer til oppvarming og industriprosesser, som fyringsolje, fyringsparafin og tungolje, gikk ned med mellom 16 og 17 prosent fra året før. Forbruk av jetparafin og diesel steg med 5 prosent, mens bruk av marine gassoljer økte med cirka 3 prosent. Disse oljeproduktene brukes hovedsakelig til fly, veg- og sjøtransport. Priser på transportoljer steg også i 2005, men dette forbruket kan i liten grad erstattes med andre energikilder, og påvirkes derfor mindre av prissvingninger. Det er imidlertid en tydelig tendens til at bensin erstattes med diesel, som er noe rimeligere å bruke.

Priser inkl. alle avgifter for nyttiggjort energi1. Elektrisitet til husholdninger2, lett fyringsolje og fyringsparafin. 1993-2005. Øre/kWh

I denne meldingen presenteres energibalansen og energiregnskapet i GWh, i tillegg til de tradisjonelle tabellene i petajoule og fysiske enheter (1 TWh = 1 000 GWh = 3,6 Petajoule). I tillegg presenteres en tabell som viser hvor stor andel av energien som kommer fra fornybare energikilder, og en som viser utviklingen i strømforbruk i ulike forbrukergrupper siden 1990. Tallene for 2005 er foreløpige.

Høyere energibruk innenfor tjenesteyting og husholdninger ...

Forbruket i tjenesteytende næringer og bygg og anlegg ("andre forbrukere" i energibalansen), steg med rundt 5 prosent fra 2004, mens forbruk til boligformål i husholdninger økte med vel 1 prosent. Det første har sammenheng med større økonomisk aktivitet i tjenesteytende næringer. Gjennomsnittlig energibruk per husholdning har svingt rundt samme nivå siden 1970-årene, og samlet vekst i husholdningenes energibruk skyldes primært befolkningsvekst. Forbruket avhenger også blant annet av temperatur, priser og inntekt. I likhet med de syv foregående årene var 2005 varmere enn normalt, sett i forhold til klimanormalen for 1960-1990, og 0,1 grad varmere enn året før.

... men lavere forbruk i industrien

Innen industrien gikk forbruket i 2005 ned med 1 prosent fra året før, ifølge energibalansen. Dette skyldes blant annet at kull og koks, som hovedsakelig brukes som råstoff, gikk ned med 8,5 prosent. At statistikken for industriens energibruk som ble publisert tidligere i år, viser en økning, har blant annet sammenheng med at energi brukt som råstoff ikke medregnes her. I både industrien, husholdninger og tjenesteyting var det en overgang fra bruk av oljeprodukter til elektrisitet i 2005.

Nær halvparten av energibruken fra fornybar energi

Det er et mål at en stadig større andel av energibruken i Norge skal komme fra fornybar energi, det vil si energi som en stadig får ny naturlig tilførsel av og som dermed ikke tappes ned på samme måte som eksempelvis råolje. Tabell 15 viser at andelen fornybar energi til sluttforbruk var 59 prosent i 2005, som er det samme som i 1990. Denne andelen var spesielt lav i 1996 og 2003, noe som kan forklares med høye strømpriser og overgang fra strøm til oljeprodukter disse årene. Andelen fornybar energi blir lavere når forbruk i energisektorene regnes med, og utgjorde da 46 prosent i 2005. Denne andelen har gått noe ned siden 1990, noe som skyldes kraftig vekst i forbruk av naturgass til olje- og gassutvinning siden 1990.

Sammenlignet med andre land kommer en høy andel av energibruken i Norge fra fornybare energikilder. Dette skyldes at vår energibruk i stor grad er basert på vannkraft. Ifølge internasjonal statistikk på området var andelen fornybar energi i Norges totale energibruk (inkl. forbruk i energisektorer) på om lag 40 prosent i 2004, mens gjennomsnittet var cirka 6 prosent for OECD totalt. Kilden for dette er IEA, som bruker litt andre beregningsmetoder enn SSB.

Sterk vekst i industriens strømforbruk siden 1990

Tabell 23 viser hvordan strømforbruket har utviklet seg siden 1990. Forbruket fordeler seg med rundt 46 prosent i industrien, 30 prosent i husholdninger og vel 20 prosent i "andre forbrukere", det vil si tjenesteyting og bygg/anlegg. Det øvrige brukes innenfor transport og jordbruk/fiske. Vi ser at fra 1990 til 2005 steg samlet strømforbruk med 16 prosent, eller 15 TWh. Industrien står for nesten halvparten av denne økningen. Produksjon av metaller, særlig aluminium, har bidratt mest til veksten i industrien, med en økning på over 40 prosent fra 1990 til 2005, tilsvarende vel 7 TWh. Denne næringen står for nær halvparten av strømforbruket i industrien. Innenfor produksjon av jern, stål og ferrolegeringer var det en nedgang i forbruket på cirka 2 TWh. Forbruk til husholdninger og tjenesteyting har svingt litt fra år til år, og gikk en del ned i 2003 som følge av høye strømpriser dette året. Fra 1990 til 2005 steg imidlertid forbruket til husholdninger og tjenesteyting med knapt 7 TWh til sammen, det vil si nesten like mye som forbruket til metallproduksjon.

Fra 1996 til 2003 gikk husholdningenes samlede strømforbruk noe ned. Dette skyldes blant annet økte strømpriser, som igjen bidro til mer utstrakt bruk av ENØK-tiltak eller bruk av andre energikilder. Videre har isolasjonen i nye boliger blitt bedre enn før, mens nye elektriske apparater blir stadig mindre strømkrevende. Strømforbruket i husholdningene steg relativt mye fram til rundt 1985, dels som følge av større befolkning, og dels fordi strømandelen av husholdningenes energibruk økte sterkt. Siden den gang har strømandelen av energiforbruket flatet ut, slik at veksten deretter først og fremst skyldes at vi blir stadig flere.

Energibruk, etter næring utenom energisektorene og utenriks sjøfart. 1976-2005. Petajoule

Tabellen viser også utvikling i totalt energiforbruk etter sektor siden 1990, og vi ser at når alle energikilder regnes med,er det energibruk til transportformål som har steget mest i denne perioden, med en samlet oppgang på 28 prosent, eller 12,6 TWh.

Økning i produksjon og nettoeksport av strøm

2005 var et nedbørrikt år, noe som resulterte i en strømproduksjon på 138 TWh og nettoeksport av kraft på 12 TWh. Dette gir en nettotilgang av strøm på 126 TWh, mens netto innenlands forbruk var 112 TWh. Forskjellen på disse størrelsene skyldes tap i overføringsnettet og forbruk i energisektorene. I et år med normalt tilsig til vannmagasinene er kraftproduksjonen beregnet til å være cirka 118-119 TWh (kilde NVE). Det ble produsert 126 mill. tonn råolje og 90 mill. Sm3 naturgass i 2005. Omregnet tilsvarer dette til sammen cirka 2 500 TWh. Rundt 90 prosent av dette ble eksportert.

Tabeller: