Energiregnskap og energibalanse, 2003-2004

Tallgrunnlaget er foreløpig for 2004 og endelig for 2003.

I 2003 var det en overgang fra elektrisitet til olje på grunn av økte strømpriser, men denne utviklingen ble reversert i 2004 som følge av at strømprisene gikk noe ned, mens oljeprisene steg. Total strømpris til husholdninger, som er de som betaler mest blant ulike forbrukergrupper, gikk ned fra 87 øre/kWh i 2003 til ca. 76 øre/kWh i 2004. Til sammenligning var listeprisen for parafin og lett fyringsolje henholdsvis 88 og 73 øre/kWh i 2004, opp henholdsvis 10 og 7 prosent fra året før. I tillegg til økt strømforbruk, steg også bruk av fjernvarme, naturgass og kull mye fra 2003 til 2004, med henholdsvis 9, 17 og 11 prosent.

Økonomisk vekst en viktig årsak

Høy økonomisk vekst har trolig medvirket til økningen i energiforbruket, siden økt produksjon og verdiskapning innebærer større behov for energi. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet, steg BNP for Fastlands-Norge med 3,5 prosent fra 2003 til 2004. Dette er den høyeste veksten siden 1998. I tillegg bidro økt reisevirksomhet til mer energibruk i fly og andre transportmidler. Blant annet var det en oppsving i innenlands flytrafikk i 2004, etter en nedgang i årene 2001-2003. Gjennomsnittstemperaturen for landet var omtrent den samme i 2003 og 2004, og det var noe varmere enn normalt i begge disse årene i likhet med årene i perioden 1997-2002. (Kilde: Det Norske Meteorologiske Institutt)

Strømprisene ned og husholdningsforbruket opp

Husholdningene brukte knapt 2 prosent mer energi til boligformål i 2004 enn året før, med et totalforbruk på ca. 162 Petajoule, tilsvarende 45 TWh. Dette var likevel under nivået i perioden 1998-2002 (unntatt 2000), noe som gir en nedgang i stasjonært energiforbruk per husholdning både i 2003 og 2004 sammenlignet med disse årene. Elektrisitet er den viktigste energivaren for husholdningene, og utgjorde 74 prosent av husholdningenes forbruk i 2004. I 2003 ble husholdningenes strømforbruk betydelig redusert fra året før på grunn av oppgangen i strømprisene, dels på grunn av strømsparing og dels ved å gå over til andre energivarer. I 2004 snudde dette, og strømforbruket steg med om lag 4 prosent fra året før, mens bruken av fyringsoljer og parafin gikk ned. Bruk av fjernvarme i husholdninger steg med 11 prosent fra året før, men utgjorde fortsatt bare ca. 1 prosent av husholdningenes forbruk.

Av mangel på nyere informasjon er vedforbruk i husholdningene i 2004 foreløpig satt lik 2003-tallet, som var 28 Petajoule, tilsvarende ca. 33 80-liters vedsekker per husholdning i gjennomsnitt. Statistikken viser ingen særlig økning i vedforbruk i 2003 fra året før til tross for oppgangen i strømprisene dette året. Det kan skyldes at tallene for ved er basert på informasjon om anskaffelser og ikke forbruk. Hvis det ble brukt mye ved fra lager i 2003, kan det reelle forbruket dette året være høyere enn det som fremkommer i statistikken.

Økt dieselforbruk

Dieseldrevne biler står for en økende andel av salget av nye biler, og av tabell 12 ser vi at forbruk av autodiesel i husholdninger mer enn doblet seg fra 1996 til 2004, mens bensinbruken gikk noe ned. Likevel utgjør bensin fortsatt ca. 88 prosent av drivstofforbruket i husholdningene. Innen næringslivet og i transportnæringer ser vi en lignende utvikling, med utflating eller nedgang i bensinforbruket, mens dieselforbruket øker. Fra 2003 til 2004 gikk bensinforbruket totalt ned med 0,5 prosent, mens forbruk av diesel steg med omtrent 9 prosent. Totalt steg energiforbruket til transportsektoren med knapt 5 prosent, og økningen var størst innen luft- og veitransport.

Økt energibruk til metallproduksjon

For industrien totalt steg energiforbruket med 4 prosent fra året før. Dette skyldes i stor grad at metallproduserende næringer økte forbruket med til sammen 11 prosent, trolig som følge av kraftig produksjonsvekst. Disse næringene står for rundt 45 prosent av samlet energibruk i industrien. For industri utenom bergverk, treforedling og kraftintensiv industri, var det en nedgang i energiforbruket på 4 prosent. For industrien samlet steg strømforbruket med 7 prosent fra 2003 til 2004, mens bruk av oljeprodukter og LPG til sammen gikk ned med 13 prosent. Forbruk av kull og koks, som i stor grad brukes som råstoff i industrien, steg med henholdsvis 11 og 5 prosent.

Tjenesteytende næringer

Innen varehandel og privat og offentlig tjenesteyting var det en økning i stasjonært energiforbruk på ca. 5 prosent fra 2003 til 2004, noe som kan ha sammenheng med økt økonomisk aktivitet i 2004. Også innenfor tjenesteyting var det en overgang fra bruk av fyringsoljer til elektrisitet fra 2003 til 2004.

Høy strømimport i 2004

Produksjonene av elektrisitet steg med 3 prosent fra 2003 til 2004 og kom opp i 110,6 TWh i 2004. Det er rundt 7 TWh under den produksjonen man kan forvente ved normale nedbørsforhold. Det var fortsatt lavere fyllingsgrad enn normalt mesteparten av 2004 og derfor ble det importert mye strøm. Ca. 14 prosent av strømforbruket dette året var basert på import og av dette var ca. en fjerdedel kullkraft fra Danmark. I 2005 har imidlertid strømproduksjonen steget kraftig sammenlignet med året før, og i perioden januar-august 2005 var produksjonen 25 prosent over nivået i samme periode året før, samtidig som det var et eksportoverskudd (eksport - import) på 7,3 TWh, se månedlig elektrisitetsstatistikk .

Nær halve energiforbruket fra fornybare energikilder

Over 99 prosent av strømproduksjonen i Norge kan regnes som fornybar energi, dvs. det er vann- eller vindkraft eller produksjon fra biomasse. Hvis man antar at mellom 85 og 90 prosent av strømforbruket i 2004 kom fra fornybar energi (usikkert siden vi ikke vet hvordan all strømimporten er produsert), så var knapt halvparten av netto sluttforbruk av energi i 2004 basert på fornybar energi. Dette inkluderer også bruk av biomasse og den delen av fjernvarmen som er produsert fra avfall/biomasse. Det er et mål for norsk energipolitikk at en stadig større del av energibruken skal komme fra fornybare energikilder.

Ifølge internasjonal statistikk (International energy Agency) utgjorde fornybar energi ca. 6 prosent av den totale primære energitilførselen for OECD totalt i 2004, men 40 prosent for Norge (45 prosent i 2003). Total primær energitilførsel er definert som total primær energiproduksjon +import - eksport - marine bunkers - lagerendringer.

Om tallgrunnlaget

Denne artikkelen bygger på resultater fra energibalansen/ energivarebalansen, som er basert på internasjonale anbefalinger. I tabellvedlegget er det også tabeller for energiregnskapet, som følger Nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoner. Se "Om statistikken" for mer informasjon.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2004
• Tabell 2 Energibalanse for Norge. 2004. Petajoule
• Tabell 3 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2004. Foreløpige tall
• Tabell 4 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2004. Foreløpige tall
• Tabell 5 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2004. Foreløpige tall. PJ
• Tabell 6 Energivarebalanse for Norge. 2003
• Tabell 7 Energibalanse for Norge. 2003. Petajoule
• Tabell 8 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2003
• Tabell 9 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2003
• Tabell 10 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2003. PJ
• Tabell 11 Netto sluttforbruk av energibærere. 1976-2004
• Tabell 12 Energibalanse. 1993-2004. Petajoule
• Tabell 13 Prosentvis fordeling av energiforbruket, etter hovedgrupper av energibærere. 1983-2004
• Tabell 14 Energiforbruk i husholdninger. 1990-2004
• Tabell 15 Energiforbruk i husholdninger. 1990-2004. Terajoule
• Tabell 16 Gjennomsnittlige listepriser på utvalgte petroleumsprodukter. Med og uten avgifter. 1992-2004. øre/liter
• Tabell 17 Beregnede priser for nyttiggjort energi. 1978-2004. Faste 1998-prisar. øre/kWh. Alle avgifter inkludert