Energiregnskap og energibalanse, 2000-2001

Netto innenlands sluttforbruk av energi var 812 petajoule i 2001. Det tilsvarer 226 TWh og er en økning på 2,6 prosent fra året før. Forbruket av elektrisitet - som utgjør om lag halvparten av det totale energiforbruket - økte med 2,5 prosent fra 2000 til i fjor, og dette til tross for betydelig økte strømpriser i 2001. Strømprisen til husholdninger inklusive avgifter og nettleie var 62,3 øre/kWh viser foreløpige tall for 2001. Det er en økning på 23,4 prosent fra året før og den høyeste strømprisen noensinne. Også for andre forbrukergrupper økte strømprisen betydelig i 2001. Kaldere vær forklarer en del av økningen i strømforbruket. Ifølge Meteorologisk institutt lå fjorårets temperatur 0,3 grader over klimanormalen fra 1961-1990, mens den i 2000 var 1,5 grader over normalen.

Økt forbruk av petroleumsprodukter

Forbruket av petroleumsprodukter, som utgjør 34,2 prosent av det totale energiforbruket, økte med 3,7 prosent fra 2000 til 2001. Fyringsoljer og fyringsparafin var blant petroleumsproduktene der forbruket økte mest, med henholdsvis 7,4 og 11,9 prosent økning. Listeprisene på fyringsoljer og fyringsparafin økte med henholdsvis 2,9 og 1,9 prosent i denne perioden. Denne relativt lave prisøkningen er noe av forklaringen på at forbruket av disse energivarene økte mer enn strømforbruket.

Mens bensinforbruket økte med 3,7 prosent, gikk forbruket av autodiesel opp med hele 9 prosent. Noe av økningen kan forklares med lavere drivstoffpriser. For bensin var listeprisene drøyt 10 prosent lavere i 2001 enn året før, mens prisene på autodiesel gikk ned med 13 prosent. Flere dieselbiler på norske veier, i tillegg til lavere priser på autodiesel, bidro til at autodieselforbruket økte med så mye som 9 prosent.

Bruk av petroleumsprodukter gir utslipp av klimagasser og andre forurensende stoffer. Forbruksøkningen i 2001 førte til historisk høye klimagassutslipp( se artikkel om klimagassutslipp ).

Økt bruk av gass og fjernvarme

Myndighetenes mål er å bruke 4 000 GWh (4 TWh) mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010, samt en omlegging til økt bruk av gass innenlands. Gassforbruket økte med 3 prosent i 2001, mens forbruket av fjernvarme gikk opp med hele 23,8 prosent. Fjernvarmestatistikken viser fordeling av energikilder til produksjon av fjernvarme, samt oversikt over betydelig økte investeringer i fjernvarmeverk ( se artikkel om fjernvarme ). Selv om gass og fjernvarme kun utgjør henholdsvis 2,6 og 0,8 prosent av det totale energiforbruket her i landet, kan dette ventes å øke i tiden fremover.

Redusert energiforbruk i industrien

Mens energiforbruket økte med 2,6 prosent for landet som helhet, gikk forbruket av energi i industri og bergverk ned med 3,6 prosent i 2001. Forbruket i denne forbrukergruppen var i fjor 307,3 petajoule og utgjorde 37,8 prosent av total netto innenlands sluttforbruk. Nedgangen har sammenheng med lavere produksjon og lavere priser for en del industrinæringer.

Energiforbruket til transportformål økte med 2,8 prosent. For andre sektorer var økningen til sammen 9,4 prosent, hvorav energiforbruk i husholdninger økte med 10,2 prosent.

Gassproduksjonen økte, kraftproduksjonen gikk tilbake

Primære energikilder er de som er produsert uten råstoffinnsats av andre energibærere, mens sekundære energikilder er produsert med annen energi som vareinnsats. Den totale produksjonen av primære energibærere var 9 845 petajoule i fjor. Det er 1,9 prosent høyere enn i 2000. Den totale produksjonen av sekundære energibærere ble derimot redusert med 8,5 prosent til 1 092 petajoule i 2001.

Gassproduksjonen, som økte med 7,8 prosent til 2 351 petajoule, var den som bidro mest til økningen i produksjonen av primære energibærere. Vannkraftproduksjonen ble redusert med hele 15 prosent. Produksjonen av vannkraft var imidlertid rekordhøy i 2000 som følge av mye nedbør og høy fyllingsgrad i vannmagasinene. Vannkraftproduksjonen utgjorde 99,2 prosent av den totale kraftproduksjonen på 121,9 TWh i fjor, mens kraftproduksjonen i Norge i et normalår er beregnet til om lag 118 TWh.

Produksjonen av petroleumsprodukter ble redusert med 2,7 prosent i fjor til 599,8 petajoule.

Tabeller:

• Tabell 1 Energivarebalanse for Norge. 2001. Foreløpige tall
• Tabell 2 Energibalanse for Norge. 2001. Enhet: Petajoule = 10¹⁵Joule. Foreløpige tall
• Tabell 3 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2001. Foreløpige tall
• Tabell 4 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2001. Foreløpige tall
• Tabell 5 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2001. Foreløpige tall. PJ
• Tabell 6 Energivarebalanse for Norge. 2000. Endelige tall
• Tabell 7 Energibalanse for Norge. 2000. Enhet: Petajoule = 10¹⁵Joule. Endelige tall
• Tabell 8 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2000
• Tabell 9 Energiregnskap. Bruk av energivarer utenom energisektorene, etter næring. 2000
• Tabell 10 Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energivarer. 2000. PJ