20118_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar-forelopige
20118
Energiforbruket steg
statistikk
2005-04-04T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
energiregn, Energiregnskap og energibalanse, energi, energiproduksjon, energibruk, energibruk etter næring, energiforbruk i husholdninger, energivarer (for eksempel råolje, bensin, naturgass), import, eksport, strømpriser, energipriserEnergi, Energi og industri
false

Energiregnskap og energibalanse2004, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Energiforbruket steg

Det totale sluttforbruket av energi steg med 3,7 prosent i 2004 sammenlignet med året før, ifølge foreløpige tall. Lavere strømpriser og økte oljepriser i fjor bidro til en overgang fra bruk av fyringsoljer til elektrisitet. Økt energiforbruk til transportformål oppveide nedgangen i fyringsoljer slik at det totale forbruket av oljeprodukter var på omtrent samme nivå som i 2003.

Sluttforbruk av energi i Norge, etter sektor. 1983-2004. Petajoule

Det samlede sluttforbruket av energi i Norge utenom energisektorene utgjorde 815 Petajoule i 2004, det er omtrent like mye som i 2001, men over nivået i 2002 og 2003. Forbruket av elektrisitet steg med vel 6 prosent fra året før, tilsvarende ca. 6,6 TWh. I 2003 var imidlertid strømforbruket usedvanlig lavt på grunn av høye strømpriser dette året. Forbruk av fyringsoljer steg kraftig i 2003, men ble i 2004 redusert til om lag samme nivå som årene før 2003.

Økningen i det totale energiforbruket fra året før må sees i sammenheng med at det var økonomisk vekst for de fleste fastlandsnæringer i 2004, særlig innenfor tjenesteytende næringer. Veksten i BNP i 2004 var den høyeste siden 1998. Det var ingen særlig forskjell i gjennomsnittstemperaturen for 2003 og 2004. I likhet med de syv foregående årene var det litt varmere enn normalt i 2004 sett i forhold til klimanormalen for 1961-1990, ifølge Meteorologisk institutt.

Priser inkl. alle avgifter for nyttiggjort energi. Elektrisitet til husholdninger, lett fyringsolje og fyringsparafin. 1993-2004. Øre/kWh

Overgang fra olje til elektrisitet

Strømprisen for husholdninger nådde en topp i 2003 med 90 øre/kWh inkludert alle avgifter, og gikk deretter ned i 2004. Prisen på fyringsolje og fyringsparafin steg, og omregnet til nyttiggjort energi i øre/kWh kostet fyringsolje omtrent like mye som elektrisitet i fjor, mens fyringsparafin var dyrere. I industrien gikk forbruket av oljeprodukter ned med 7 prosent, mens strømforbruket steg med 3 prosent. Samlet for husholdninger, tjenesteyting, jordbruk/fiske og bygg og anlegg, var endringene større, med en nedgang i oljeforbruket på 18 prosent, og en økning i strømforbruket på 10 prosent. Totalt sett steg energiforbruket i industrien og for de andre aktørene med henholdsvis 2 og 3 prosent fra året før. Fordelingen av energiforbruk på ulike aktører er basert på foreløpige datakilder, og endringstallene fra året før er derfor usikre.

Informasjon om vedforbruk for 2004 er ikke tilgjengelig, og heller ikke husholdningenes vedforbruk for 2003. Import av ved gikk i 2004 ned med 38 prosent fra året før, noe som kan tyde på en nedgang i bruk av ved, men denne utviklingen kan også ha sammenheng med lageroppbygging i forbindelse med at strømprisene steg året før. I statistikken har vi gjort et konservativt anslag og satt vedforbruket i 2004 lik 2003-tallene for å kunne beregne et foreløpig tall for det totale energiforbruket. Vedforbruk i husholdningene er satt lik nivået i 2002 både for 2003 og 2004. Hvis det reelle vedforbruket var lavere i 2004 enn i 2003, vil økningen i energiforbruket fra 2003 kunne bli noe lavere enn det som fremkommer i denne statistikken.

Biobrenselstatistikk fra Norsk Bioenergiforening viser en økning i innenlands salg av pellets i 2004 på 60 prosent sammenlignet med året før. Dette kan ha sammenheng med at mange husholdninger skaffet seg pelletsovn i 2003 i forbindelse med de høye strømprisene, og at det fantes en tilskuddsordning for pelletsovner og varmepumper dette året. Pellets utgjør imidlertid ikke mer enn 1-2 prosent av det samlede biobrenselforbruket i husholdninger. Sluttforbruket av naturgass steg med 17 prosent fra 2003 til 2004. Fortsatt er industrien den viktigste brukeren av naturgass, men det brukes stadig mer naturgass til transportformål og i andre sektorer.

Markert økt energiforbruk til biler, fly og sjøfart

Energiforbruket til transportformål utgjør omtrent en firedel av det totale sluttforbruket av energi, og dette forbruket steg med ca. 7 prosent fra året før. Dette skyldes i stor grad økt dieselforbruk. Siden 1990 er bensinforbruket blitt redusert med ca. 7 prosent, mens totalt dieselforbruk har steget med rundt 70 prosent. Det sistnevnte har sammenheng med at det har vært en betydelig økning i antall dieseldrevne kjøretøyer. Fra 2003 til 2004 var det også en oppgang i bruk av jetparafin innenfor luftfart, og bruk av tungoljer og naturgass til innenriks sjøfart.

Produksjon

Den totale produksjonen av primære energivarer steg med vel 1 prosent fra 2003 til 2004. Nettoproduksjonen av råolje (utenom kondensat og ngl) ble i 2004 redusert med 1 prosent fra året før. Dette er fjerde år på rad at råoljeproduksjonen er gått ned sammenlignet med året før. Produksjon av naturgass steg med vel 7 prosent fra året før, og har steget hvert år siden 1993. Naturgass har dermed fått en stadig større betydning for den samlede olje- og gassvirksomheten i Norge. Produksjonen av elektrisitet steg med om lag 3 prosent fra året før, og kom opp i 110 TWh. Dette er under normal produksjon som er beregnet til ca. 118 TWh ved normale nedbørsforhold. Tilsiget var større enn normalt i 2004, men fyllingsgraden i vannmagasinene var lavere enn normalt ved inngangen til året. Kraftselskapene sparte derfor på vannet og dekket en stor del av kraftleveransene med import. Nettoimporten av kraft (import - eksport) utgjorde i fjor 11,4 TWh, og har aldri vært større.

Tabeller: