6586_not-searchable
/befolkning/statistikker/likekom/arkiv
6586
Oslo og Akershus på likestillingstoppen
statistikk
2000-12-18T10:00:00.000Z
Befolkning
no
likekom, Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, kjønnslikestilling, likestilling, likestillingsindeks, kvinner og menn, indikatorer (for eksempel barnehagedekning, fedre med fedrekvote, kvinner i arbeidsstyrken), kommunerangeringLikestilling, Befolkning
false

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Oslo og Akershus på likestillingstoppen

En oppdatering av fjorårets indeks for likestilling viser at Akershus nå har gått forbi Finnmark til en annenplass etter Oslo, mens Vest-Agder også i år kommer dårligst ut. Av kommunene troner Hammerfest på toppen, mens Herøy kommer dårligst ut.

 Likestillingsindeks 2000

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange ulike måter og ved hjelp av mange slags statistikk. En indeks er et samlemål; en måte å forenkle eller komprimere data på. I indeksen for likestilling forsøker vi å sammenfatte ulike - direkte og indirekte - mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar - eller gis muligheter til å delta - i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. De mål eller indikatorer som inngår i indeksen er:

  • Barnehagedekning 1-5 år (1999)
  • Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (1999)
  • Antall kvinner per 100 menn 20-39 år (1999)
  • Kvinners/menns utdanningsnivå (1998)
  • Kvinner/menn i arbeidsstyrken (1999)
  • Kvinners/menns inntekt (1998)

Denne sammenstillingen av indikatorer er selvfølgelig bare én av flere mulige måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. Indeksen omfatter det som er tilgjengelig av relevant statistikk og de viktigste målbare faktorene må sies å være med.

Når det gjelder indikatoren "antall kvinner per 100 menn 20-39 år", så er denne tatt med som en slags "indirekte" indikator: Kommuner med få utdanningsmuligheter og en ensidig (mannsdominert) næringsstruktur, opplever gjerne en fraflytting av unge voksne kvinner. Lav andel kvinner indikerer derfor at grunnlaget for likestilling er svakt i kommunen (kvinneandelen varierer fra 69 til 114 per 100 menn.)

Oslo kommer best ut

Av fylkene kommer Oslo klart best ut. Mens gjennomsnittet for hele landet er 2,5 poeng, scorer Oslo 3,4 på indeksen. Deretter følger Akershus, med 3,0 poeng. Finnmark - på tredje plass - scorer i år 2,9 poeng. Godt over gjennomsnittet finner vi også Buskerud, Sogn og Fjordane og Hedmark.

Fylkene sør i landet kommer - også i år - dårlig ut: Vest-Agder og Aust-Agder havner på henholdsvis siste og tredje siste plass (med Møre og Romsdal mellom seg). Deretter følger Rogaland, Nordland og Troms.

Om vi så rangerer kommunene, finner vi Hammerfest alene på toppen av tabellen (tabell 2), med en score på 4,0 poeng. Kommunen tilhører altså de 25 prosent beste på alle indikatorene. Deretter følger Rollag og Sør-Varanger (med 3,8 poeng) og Leikanger og Bodø (3,7 poeng). I den andre enden av skalaen - med en score på 1,2 poeng på indeksen - finner vi Herøy (Møre og Romsdal), fulgt av Haram, Sande (Møre og Romsdal), Vanylven, Selje og Bømlo, med 1,3 poeng.

De store byene ligger nesten alle over gjennomsnittet. Av de seks største er Oslo og Stavanger de mest likestilte (henholdsvis 3,4 og 3,2 poeng), med Trondheim, Bergen og Drammen i en midtgruppe (henholdsvis 3,0, 2,9 og 2,9 poeng). Kristiansand scorer lavest med 2,6 poeng.

Endringer siste år: Noen store hopp

De fleste av de indikatorene som inngår i indeksen endrer seg langsomt (dette gjelder særlig andelen kvinner per 100 menn, utdanning, yrkesdeltakelse og inntekt). Når det likevel til dels har skjedd store endringer i kommunenes plassering, skyldes dette endringer i barnehagedekningen og særlig endringer i andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Når for eksempel Hammerfest har gått fram fra en ellevteplass til førsteplass, skyldes dette nesten utelukkende økt kvinnerepresentasjon i kommunestyret etter valget i 1999. Tolgas tilbakegang fra første- til sjetteplass har samme årsak.

Andre kommuner har gjort enda større hopp oppover eller nedover på listen: Gjemnes kommune økte fra 2,5 til 3,3 poeng på indeksen, og det viktigste bidraget var økt andel kvinner i kommunestyret. Også tre andre kommuner (Valle, Lierne og Skjerstad) krabbet tilsvarende oppover på listen. Størst relativ økning hadde Flakstad kommune, som økte fra 1,3 til 1,9 poeng, og også her var økt kvinnerepresentasjon i kommunestyret viktig.

Slik indeksen er konstruert, fører en fremgang for noen kommuner til en tilsvarende tilbakegang for andre. Størst tilbakegang hadde Fosnes kommune, med 2,0 poeng sammenlignet med 3,3 poeng i fjor. Deretter følger Herøy, Lardal og Åmot. Nedgang i andel kvinnerepresentasjon i kommunestyrene etter siste valg forklarer i stor grad denne nedgangen.

I tabellene 1 og 2 gis en mer detaljert oversikt over indeksen, og her kan leseren selv studere og sammenligne hvordan kommune scorer, både totalt og på de enkelte indikatorene.

Dette er andre gang Statistisk sentralbyrå har laget en slik likestillingsindeks, og den kan betraktes som et slags eksperiment i grenselandet mellom statistikk og forskning. Når vi - til tross for indeksens eksperimentelle karakter - publiserer den, er det ikke minst fordi kommunene har vist interesse for resultatene.

Tabeller: