6326_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkendrkv/kvartal
6326
Folketallet økte med 33 900 i fjor
statistikk
2006-02-23T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere;Befolkning
no
folkendrkv, Folkemengde og befolkningsendring, innbyggjarar, folketilvekst, fødde, døde, innvandring, utvandring, innflytting, utflytting, fødselsoverskott, middelfolkemengd, befolkningsutvikling, folkemengde, nettoinnflyttingBefolkning, Folketall, Flytting, Fødte og døde, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Folkemengde og befolkningsendring, 4. kvartal 2005

Statistikken inneheld endringstal per kvartal og for heile kalenderåret. Folkemengde etter kjønn og alder ved årsskiftet finn ein i statistikken Folkemengde.

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Folketallet økte med 33 900 i fjor

I 2005 økte folkemengden i Norge med 33 900 mennesker, til 4 640 200 bosatte ved årsskiftet. De siste femti årene er det bare i 1999 at det er registrert tilnærmet like mange nye bosatte som i 2005. Den store folketilveksten i 2005 har sammenheng med et stort innflyttingsoverskudd fra utlandet på 18 400 personer.

Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folketilvekst. Hele landet. 1951-2005

Folketilveksten sett i forhold til folketallet, 0,73 prosent i 2005, var derimot lavere enn i de to-tre første tiårene etter den annen verdenskrig. Vel 40 100 flyttet til Norge fra utlandet i 2005, mens 21 700 flyttet ut. Fødselsoverskuddet på 15 500 var, med unntak av noen år på 1990-tallet, det høyeste siden 1975.

Endret publisering - endelige hovedtall er klare allerede

Folketall ved årsskiftet og endringstall for kalenderåret frigis fra nå av som endelige tall allerede i februar. Tidligere offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) foreløpige tall først. Hovedtallene betraktes som endelige fordi nødvendige kontroller anses å være utført.

Fordi SSB nå publiserer endelige tall for folkemengde 1. januar 2006, er folketilveksten i 2005 satt lik differansen mellom folkemengdene 1. januar 2006 og 1. januar 2005. Tilsvarende er folketilveksten i 4. kvartal lik differansen mellom folkemengdene 1. januar 2006 og 1. oktober 2005. Da foreløpige folketall (også kvartalstall, medregnet 4. kvartal) ble publisert tidligere, ble folketilveksten regnet som summen av fødselsoverskudd og nettoinnflytting, og ga grunnlaget for foreløpig folketall. (Også framtidige folketall for 1. april, 1. juli og 1. oktober vil bli beregnet slik.)

De to beregningsmåtene nevnt ovenfor skulle ideelt sett gi samme resultat, men erfaringsmessig blir det hvert år et visst avvik i "befolkningsregnskapet" på grunn av forsinket meldingsgang, annulleringer, korreksjoner mv. Avviket for 2005, som kommer til syne i statistikken for 4. kvartal, var hele 535, men over 400 av dette skyldes hovedsakelig at rutinen for kvartalstall har gitt for høye foreløpige tall for døde. Det endelige tallet for døde i tabell 2 er det korrekte, mens summen av de fire publiserte kvartalstallene for døde er for høy.

Det er fortsatt slik at befolkningsendringer (fødsler, dødsfall, flyttinger) som fant sted i det året det skal lages statistikk for, men som ikke er blitt registrert i Det sentrale folkeregister innen utgangen av januar året etter, blir tatt med i statistikken for neste kalenderår.

Folkemengden 1. januar 2006 foreligger nå fordelt på kjønn og alder. Tall for kommuner, fylker og hele landet - ned til ettårige aldersgrupper - fordelt på kjønn, kan hentes fra Statistikkbanken, og tabeller med tall etter kjønn og utvalgte aldersgrupper for kommuner, fylker og hele landet er tilgjengelig på Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap, 1. januar 2006 . Mer om folkemengden vil bli publisert 9. mars.

Totaltall for fødte, døde og flyttinger i 2005 foreligger nå for kommuner, fylker og hele landet. Flyttetallene kan dessuten fås fordelt etter statsborgerskap, som betalt oppdrag.

Mer detaljert statistikk om fødte, døde, innenlandske flyttinger og inn- og utvandringer vil bli publisert henholdsvis 30. mars, 6. april og 27. april.

Nå offentliggjøres også hovedtall for skilsmisser, separasjoner og inngåtte ekteskap for fylker og hele landet, Befolkningsstatistikk. Ekteskap og skilsmål . Mer detaljerte opplysninger innenfor emnet vil foreligge 1. september.

Flest polakker

Sammenlignet med 2004 var det i fjor 3 700 flere innflyttinger og 1 600 færre utflyttinger, slik at flytteoverskuddet økte med 5 300 til 18 400. Polske statsborgere bidro mest til flytteoverskuddet, med 2 900 flere inn- enn utflyttinger. Deretter følger irakere, tyskere og russere, som alle hadde over 1 000 flere inn- enn utflyttinger.

Så høyt innflyttingstall fra utlandet som i 2005, vel 40 100, er tidligere registrert bare i 2002 og 1999, da det var henholdsvis 40 100 og 41 800 innflyttinger til Norge.

15 500 flere fødte enn døde

Det ble født 56 750 barn her i landet i 2005, og 41 200 personer døde. Antallene er svært like dem for året før, da det ble født 200 færre og døde 30 flere.

Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folketilvekst, etter fylke. 2005

Over 500 000 i Akershus

Akershus fylke har rundet en halv million bosatte i løpet av 4. kvartal 2005. Oslo og Akershus har nå til sammen over 22 prosent av landets folkemengde.

I løpet av 2005 økte folketallet både absolutt og relativt sett mest i Oslo, Akershus og Rogaland, med en tilvekst på henholdsvis 8 600, 6 900 og 4 500. Oslo og Akershus sørget for nærmere 46 prosent av landets folketilvekst. I Nordland, Sogn og Fjordane, Telemark og Finnmark gikk folketallet ned, mens innlandsfylkene Hedmark og Oppland oppnådde en bare mindre økning.

Størst fødselsoverskudd i Oslo

Bortsett fra Hedmark, Oppland og Telemark, var det i 2005 fødselsoverskudd i alle fylker. Størst var fødselsoverskuddet i Oslo med 4 200.

Størst flyttetap for Nordland

Telemark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland hadde flyttetap i 2005 når en ser på både innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet. Flyttetapet var størst for Nordland, der det flyttet nærmere 800 flere ut enn inn. Samlet flytteoverskudd var størst for Oslo og Akershus med om lag 4 400 på hvert fylke.

Innenlandske flyttinger

Fylkene rundt Oslofjorden til og med Vestfold, pluss Rogaland og Sør-Trøndelag, hadde flyttegevinst overfor andre fylker i 2005. Det innenlandske flytteoverskuddet var størst for Akershus og Oslo med henholdsvis 2 500 og 1 350. Nordland fikk størst flytteunderskudd til andre fylker, nærmere 1 600.

Flyttegevinst fra utlandet

Alle fylker opplevde flyttegevinst fra utlandet. De i alt 18 400 kompenserte mye for fødselsunderskudd og for til dels store innenlandske flyttetap i fylkene. Således oppnådde Hedmark og Oppland både flytteoverskudd totalt og en mindre, positiv folketilvekst, mens slik flyttegevinst halverte Nordlands flyttetap fra 1 600 til 800.

Folketallet økte i 204 av landets kommuner i 2005, mens 229 hadde reduksjon eller ingen økning i folketallet i løpet av året.