Oslo har mest likestilt arbeidsmarked

Statistisk sentralbyrås tolv indikatorer for kjønnslikestilling viser at arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Et kjønnsdelt arbeidsmarked handler om at menn og kvinner tilpasser seg arbeidslivet ulikt og er en av de største utfordringene for å oppnå kjønnslikestilling, viser nye tall i Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene.

For eksempel jobber kvinner og menn i ulike sektorer og næringer, kvinner jobber i større grad enn menn deltid og menn har i større grad enn kvinner lederyrker. Delvis kan det også skyldes at kvinner og menn tar ulike utdanningsvalg allerede på videregående skole.

Indikatorene for kjønnslikestilling beskriver likestilling på nasjonalt og lokalt nivå ved å gi et mål på likhet/ulikhet mellom kvinner og menn (se faktaboks for mer). Nasjonalt har det vært en utvikling mot mer kjønnslikestilling på de fleste indikatorene siden SSB publiserte de for første gang i 2008. Men det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er ikke upåvirket av hvor i Norge man bor. Det er store kjønnsforskjeller mellom sysselsatte i ulike fylker og kommuner.

Kjønnsdelt offentlig sektor i vestlandsfylker

På Vestlandet er kjønnsforskjellen blant sysselsatte særlig stor i offentlig sektor. I Rogaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er kvinnedominansen på nærmere 75 prosent av de sysselsatte. De resterende 25 prosent er menn. Disse tre fylkene skårer dermed lavest på indikatoren som måler kjønnsfordeling blant sysselsatte i offentlig sektor.

Kjønnsfordelingen blant sysselsatte er ikke like skjev i privat sektor som i offentlig sektor. På indikatoren som måler kjønnsfordeling blant sysselsatte i privat sektor, er det Sogn og Fjordane som har lavest skår. Bak Sogn og Fjordane følger Finnmark og Nordland. I Sogn og Fjordane er 69 prosent av de sysselsatte i privat sektor menn, resten kvinner.

Oslo er det fylket der både offentlig- og privat sektor er minst dominert av ett av kjønnene. I offentlig sektor er 64 prosent av de sysselsatte kvinner, mens den resterende 36 prosenten er menn. I privat sektor er 58 prosent av de sysselsatte menn, resten kvinner. Bak Oslo følger Akershus og Hordaland.

Færre Oslo-kvinner jobber deltid

På nasjonalt nivå er det indikatoren som måler forholdet mellom andel sysselsatte kvinner og menn i deltidsarbeid som har lavest gjennomsnittsskår. Av fylkene er det Oslo og Finnmark som skårer høyest, det vil si at forskjellen i andel som jobber deltid er minst i disse fylkene.

Det er imidlertid ulike årsaker til at Oslo og Finnmark har en høy skår på deltidsindikatoren. I Oslo er andelen kvinner som jobber deltid, lavest i landet, mens andelen menn som jobber deltid, er relativt høy sammenliknet med menn i andre fylker. I Finnmark er andelen kvinner og menn som jobber deltid, ganske lav sammenliknet med kvinner og menn i andre fylker – noe som også utjevner forskjellen mellom kvinner og menn.

I Akershus er andelen kvinner som jobber deltid nest minst i landet, etter Oslo, men fylket skårer likevel ikke så høyt på deltidsindikatoren. Årsaken til det er at andelen menn i Akershus som jobber deltid er lavest i landet.

Likestilt på flest områder i Oslo og Akershus

Oslo og Akershus skårer høyt på flest indikatorer, Troms og Finnmark har også høy skår på mange av indikatorene.

Det er ikke overraskende at Oslo og Akershus skårer høyt på mange av indikatorene. Mange av dem som er bosatt i eller rundt hovedstaden, har høyere utdanning, og arbeidsplassene er mange.

I Oslo er for eksempel 40 prosent av alle ledere kvinner, det er størst andel i hele landet. Akershus kommer tett bak med 38 prosent. Til sammenlikning er det kun 31–32 prosent ledere som er kvinner i Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder. Dette skyldes i all hovedsak at andelen kvinnelige ledere er spesielt lav i noen enkeltkommuner, noe som trekker snittet for disse fylkene ned. På nasjonalt nivå har det siden 2008 imidlertid vært en gradvis økning i andelen ledere som er kvinner og kommunestyrerepresentanter.

Menn og kvinner i Finnmark har likest inntekt

På indikatoren for kjønnsfordeling av økonomiske ressurser, målt gjennom gjennomsnittlig brutto inntekt, er det Finnmark som skårer høyest etterfulgt av Troms og Hedmark. I Finnmark er inntektsnivået for kvinner relativt høyt, sammenliknet med kvinner i andre fylker. Menn fra Finnmark derimot har lavest inntekt i hele landet. Dette resulterer i at kvinners og menns inntekt er likere, og kjønnsforskjellen mindre.

Oslo og Akershus skårer, som nevnt, høyt på mange av de tolv indikatorene. Ett av unntakene er inntekt der kjønnsforskjellene er relativt store, selv om inntektsnivået er høyt for både kvinner og menn. Spesielt i Akershus har både kvinner og menn høyere inntekt enn i andre deler av landet, men inntekten til menn i Akershus ligger på et svært høyt nivå – noe som resulterer i relativt store kjønnsforskjeller.

Rogaland er det fylket der inntektsforskjellene mellom kvinner og menn er størst, men rett bak følger Aust- og Vest-Agder. Inntektsnivået er høyt for både kvinner og menn, men inntekten til menn i Rogaland ligger på et svært høyt nivå. Noe som resulterer i relativt store kjønnsforskjeller. Den samme tendensen som i Rogaland ser vi også på inntekten til kvinner og menn i Oslo og Akershus.

Se Statistikkbanken for andre indikatorer for kjønnslikestilling som inngår i indikatorsettet eller tall for andre fylker og kommuner enn de som er omtalt i artikkelen.