2316_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/arkiv
2316
Størst sysselsettingsvekst i Oslo
statistikk
2006-06-14T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Svalbard
no
regsys, Sysselsetting, registerbasert, arbeidsmarked, sysselsatte, arbeidstid, yrker (for eksempel sykepleiere, kokker, bilmekanikere), utdanningsnivå, pendling, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet), offentlig sektor, privat sektorArbeid og lønn, Sysselsetting, Arbeid og lønn, Svalbard
false

Sysselsetting, registerbasert, 2005, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Størst sysselsettingsvekst i Oslo

Alle fylkene med unntak av Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane hadde en økning i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2004 til 4. kvartal 2005. På landsbasis økte sysselsettingen med 24 000 personer, og av disse hadde 8 300 arbeidssted i Oslo.

Økningen i antall sysselsatte i Oslo utgjorde 2,2 prosent, fulgt av Rogaland og Sør-Trøndelag med henholdsvis 1,7 og 1,5 prosent. Hedmark hadde en nedgang på 1 100 sysselsatte, noe som utgjorde 1,3 prosent. Dette viser nye tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Prosentvis endring i antall sysselsatte 16-74 år i primærnæringene, sekundærnæringene og tertiærnæringene, etter arbeidsstedsfylke. 4. kvartal 2004-4. kvartal 2005

Økningen i Oslo kom hovedsakelig innenfor forretningsmessige tjenesteyting, mens det i Rogaland var helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting som sto for det meste av økningen.

Akershus hadde størst økning i sekundærnæringene, med 6,2 prosent. I Troms, Hedmark og Oslo var det størst nedgang i disse næringene, med henholdsvis 2,7, 2,1 og 2,0 prosent. Nesten alle fylkene hadde en økning i de tjenesteytende næringene, og størst var den i Oslo med 2,8 prosent. Igjen var den prosentvise nedgangen størst i Hedmark, og her gikk antall sysselsatte i tjenesteytende næringer ned med 1,2 prosent.

Høyest gjennomsnittlig alder i Hedmark

Gjennomsnittlig alder for sysselsatte personer var i 4. kvartal 2005 41,1 år. For menn og kvinner var gjennomsnittlig alder henholdsvis 41,4 og 40,8 år. Sysselsatte med bosted i Hedmark hadde med 42,4 år høyest gjennomsnittlig alder, mens Oslo som fylke hadde lavest gjennomsnittlig alder med 39,5 år. På kommunenivå var det større variasjon. Ibestad kommune i Troms hadde med 47,0 år høyest snittalder for de sysselsatte, mens Hå og Gjesdal i Rogaland hadde lavest, med henholdsvis 39,1 og 39,3 år.

Sysselsatte i prosent av befolkningen. Menn og kvinner 16-74 år, etter ettårige aldersgrupper. Per 4. kvartal. 2000 og 2005

Flere sysselsatte over 66 år

Fra 2000 til 2005 har det vært en økning i sysselsettingsprosenten blant kvinner i alle ettårige aldersgrupper fra 50 år og over, mens det for øvrige aldersgrupper har vært en nedgang. Også for menn var det en økning i andelen sysselsatte blant alle ettårige aldersgrupper fra 59 til 62 år og over 66 år. I de øvrige aldersgruppene var det nedgang blant både menn og kvinner. Det siste året var det for begge kjønn sett under ett en økning i sysselsettingsprosenten i nesten alle ettårige aldersgrupper, bortsett fra de yngste.

Tall for Den norske kirke

I tillegg til hovedtallene som publiseres her, lages det også tabeller for spesielle grupper og sektorer. Tall for sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenester legges ut 19. juni, for sysselsatte på korttidsopphold i Norge 20. juni og for innvandrere 22. juni.

Nytt av året er tall for sysselsatte i Den norske kirke. Tallene viser sysselsatte på kommunalt nivå (menighetsråd og kirkelige fellesråd) og statlig nivå (bispedømme og Kirkerådet), fordelt etter type virksomhet, kjønn og arbeidsstedskommune. I 2005 hadde Den norske kirke 8 715 sysselsatte som til sammen utgjorde 6 178 avtalte årsverk. Tall er nå tilgjengelig i Statistikkbanken .

Kvalitet og sammenlignbarhet over tid

For primærkommunene har det tidligere vært mangler i rapporteringen til arbeidstakerregisteret, og en kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004. Denne går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. Det aller meste av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for denne publiseringen. For enkelte kommuner kan det forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon. Mange kommuner vil for eksempel nå ha skilt ut skolefritidsordningen (SFO) som egen bedrift fra grunnskolene. Dette vil dermed bidra til nedgang i undervisning og økning i helse- og sosialtjenester.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kommer ut årlig. Kommune- og fylkestall er tilgjengelig i Statistikkbanken. For mer informasjon om den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, se Om statistikken.

Tabeller: