Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, 2003

To av ti redd for å miste jobben

De siste tre årene har det vært en stor økning i antall sysselsatte som mener de står i fare for å miste jobben på grunn av nedlegging, innskrenkning eller annet. I 2000 oppga en av ti dette, i 2003 er andelen økt til to av ti. Samtidig ser vi at andelen med midlertidig ansettelse ligger på et stabilt lavt nivå, i overkant av en av ti er midlertidig ansatt. De aller fleste har også skriftlig ansettelseskontrakt. Her har andelen økt fra 83 prosent i 1996 til 90 prosent i 2003. Til tross for at de formelle rammene rundt arbeidstakerne er gode, har altså frykten for å miste jobben vært stigende. Dette kan ha sammenheng med veksten i arbeidsledigheten og dermed usikkerhet på arbeidsmarkedet i samme periode. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viste at arbeidsledigheten ved utgangen av 2000 var på 3,6 prosent, mens den ved utgangen av 2003 var på 4,6 prosent ( http://www.ssb.no/emner/06/01/akumnd/ ).

I perioden 1996 til 2003 har det vært en nedgang i andelen ansatte som har fast lønn, det vil si fast måneds-, halvmåneds-, uke- eller timelønn. I 1996 hadde ni av ti fast lønn, i 2000 hadde åtte av ti fast lønn mens i 2003 har omtrent sju av ti fast lønn. Vi har sett en tilsvarende økning i andelen ansatte som har fast lønn kombinert med bonus, provisjon eller akkordtillegg. Andelen som er fornøyd med lønnen sin har vært relativ stabil i perioden.

Flere opplever konflikter i møtet med kunder/klienter/elever ...

I 1996 svarte 15 prosent av alle ansatte at de opplevde konflikter i møtet med kunder/klienter/elever. I 2000 økte andelen til 18 prosent, mens den i 2003 er økt til 20 prosent. Kvinner opplever i større grad enn menn slike konflikter. Dette er nå et like stort problem som konflikter mellom ansatte.

... , men fortsatt flest konflikter med ledelsen

Fortsatt er det konflikter med ledelsen de fleste opplever. Tre av ti svarer at de ofte eller av og til opplever konflikter mellom ledelse og ansatte (figur 1). Andre forhold som tyder på at mange opplever konflikter med ledelsen og konflikter med kolleger, er svar på spørsmål om reaksjoner fra ledelse og kolleger hvis man kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene. Nær fire av ti svarer at de blir møtt med uvilje fra sjefer hvis de gjør dette. En av fire svarer at de blir møtt med uvilje fra kolleger hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene.

Unge kvinners arbeid kundestyrt

Presset som sysselsatte opplever i møtet med kunder, klienter eller elever ser vi også igjen i andre mål i undersøkelsen, for eksempel mål på selvstyring i arbeidet. Andelen sysselsatte som sier at arbeidet deres i høy grad er styrt av kunder, klienter eller elever var 49 prosent i 2000 og 53 prosent i 2003. Spesielt unge kvinners arbeid er styrt av kunder/klienter/elever: nær sju av ti kvinner i alderen 16-24 år er det. Arbeidet er også styrt av andre forhold. Vi ser en økning i andelen som oppgir at arbeidet er styrt av arbeidskamerater, kolleger og av fastlagte rutiner, og vi ser en tendens til at arbeidstakerne i mindre grad enn tidligere kan bestemme selv hvordan de skal utføre arbeidet sitt og hvilke kvalitetskrav som skal stilles i jobben. Derimot ser det ut som om arbeidstakerne i større grad enn tidligere kan bestemme over tidsfrister og eget arbeidstempo (figurene 2 og 3).

Økte faglige utviklingsmuligheter

Til tross for at det kan se ut som om mulighetene til å bestemme over eget arbeid har sunket noe på flere områder, er det andre utviklingstrekk ved arbeidslivet som er mer positive. Det har vært en jevn økning i andelen sysselsatte som mener de har gode muligheter til å videreutvikle seg faglig. Det samme kan sies om muligheten til å delta i videre- eller etterutdanning. Det har også vært en liten økning og stabilisering i andelen som mener de har gode muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring.

Svak økning i vold og trusler om vold på arbeidsplassen de siste 15 årene

6 prosent oppgir at de har blitt utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen en gang i måneden eller oftere. For 15 år siden, i 1989, oppga 4 prosent det samme. Andelen som er utsatt for mobbing av arbeidskamerater har holdt seg på et stabilt og lavt nivå de siste 15 årene, det samme kan sies om uønsket seksuell oppmerksomhet. Slike forhold ser altså ikke ut til å ha blitt et større problem generelt i arbeidslivet de siste 15 årene (figur 4).

Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli utsatt for vold eller trussel om vold på arbeidsplassen enn menn og fire ganger så stor sannsynlighet for å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet enn menn. Når det gjelder mobbing er menn og kvinner like utsatte.

Stabile fysiske arbeidsforhold

Antall arbeidstakere som er utsatt for varme, kulde, støy, forurensninger og dårlig inneklima ellers har holdt seg på et stabilt nivå fra 1996 til 2003. Hvis vi ser bort fra dårlig inneklima kan man også si at det er relativt få arbeidstakere som er utsatt for slike arbeidsmiljøproblemer.

Et annet forhold vi har målt er ergonomisk arbeidsmiljø, det vil si hvorvidt man må stå/gå mesteparten av arbeidsdagen, sitte på huk/stå på kne, arbeider i stillinger som belaster ryggen, løfter tungt daglig med mer. Heller ikke på dette feltet har vi sett noen store endringer fra 1996 til 2003. Over halvparten av alle sysselsatte står eller går mesteparten av arbeidstiden, og 36 prosent arbeider med gjentatte ensidige bevegelser mesteparten av arbeidstiden. 22 prosent oppgir at de har en stor risiko for belastningsskader i arbeidet sitt. Flere kvinner enn menn oppgir dette.

Dette var noen av resultatene fra Levekårsundersøkelsen 2003 om arbeidsmiljø. Flere tema fra undersøkelsen, for eksempel yrkesrelaterte helseplager, og tabeller om alle tema fordelt på bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, bedriftsstørrelse, yrke, næring og arbeidstidsordning, finnes i Statistikkbanken .

Se også: Samordnet levekårsundersøkelse 2003 - tverrsnittsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport

Tabeller:

• Tabell 1 Fysisk arbeidsmiljø for sysselsatte, etter alder 2003. Prosent
• Tabell 2 Fysisk arbeidsmiljø for sysselsatte, etter kjønn og alder, menn 2003. Prosent
• Tabell 3 Fysisk arbeidsmiljø for sysselsatte, etter kjønn og alder, kvinner 2003. Prosent
• Tabell 4 Organisatorisk arbeidsmiljø: Arbeidsmengde, selvstyring, variasjon og konsentrasjon, etter alder 2003. Prosent
• Tabell 5 Organisatorisk arbeidsmiljø: Arbeidsmengde, selvstyring, variasjon og konsentrasjon, etter kjønn og alder, menn 2003. Prosent
• Tabell 6 Organisatorisk arbeidsmiljø: Arbeidsmengde, selvstyring, variasjon og konsentrasjon, etter kjønn og alder, kvinner 2003. Prosent
• Tabell 7 Organisatorisk arbeidsmiljø: Relasjoner, konflikter, vold og trakassering, etter alder 2003. Prosent
• Tabell 8 Organisatorisk arbeidsmiljø: Relasjoner, konflikter, vold og trakassering, etter kjønn alder, menn 2003. Prosent
• Tabell 9 Organisatorisk arbeidsmiljø: Relasjoner, konflikter, vold og trakassering, etter kjønn alder, kvinner 2003. Prosent
• Tabell 10 Arbeidstid, lønn, tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter, etter alder 2003. Prosent
• Tabell 11 Arbeidstid, lønn, tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter, etter kjønn og alder, menn 2003. Prosent
• Tabell 12 Arbeidstid, lønn, tilknytning til arbeidsplassen og utviklingsmuligheter, etter kjønn og alder, kvinner 2003. Prosent
• Tabell 13 Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær, etter alder 2003. Prosent
• Tabell 14 Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær, etter kjønn og alder, menn 2003. Prosent
• Tabell 15 Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær, etter kjønn og alder, kvinner 2003. Prosent