2024_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/arkiv
2024
Auke i arbeidsløysa
statistikk
2010-05-05T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn
no
akumnd, Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, AKU, arbeidsmarknad, sysselsette, arbeidslause, yrkesaktive, utførde vekeverk, arbeidsstyrken, arbeidsledig, arbeidsledige, arbeidsmarkedSysselsetting, Arbeidsledighet, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, februar 2010

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Auke i arbeidsløysa

Dei arbeidslause utgjorde i februar 3,5 prosent av arbeidsstyrken. Dette er opp 0,2 prosentpoeng frå november. Sysselsetjinga held seg stabil.

Sysselsette (AKU). Sesongjusterte tal og trend. Tremånaders glidande gjennomsnitt. 1999-2010. 1 000

Arbeidslause (AKU). Sesongjusterte tal, tremånaders glidande gjennomsnitt. 1999-2010. Prosent

Den sesongjusterte arbeidsløysa auka med 5 000 personar frå november (gjennomsnitt for oktober-desember) til februar (gjennomsnitt for januar-mars), viser arbeidskraftundersøkinga (AKU). Det var størst auke blant personar mellom 25 og 74 år.

Til samanlikning auka talet på registrerte arbeidslause hos NAV med om lag 1 000 personar i same perioden. På grunn av ein nedgang for personar på arbeidsmarknadstiltak var den samla auken for registrerte ledige og personar på arbeidsmarknadstiltak på under 1 000 personar. Også desse tala er justerte for sesongvariasjonar.

Arbeidsløysa for desember (gjennomsnitt for november-januar) og januar (gjennomsnittet for desember-februar) er begge blitt reviderte opp 0,1 prosentpoeng, frå 3,3 til 3,4 prosent.

Arbeidslause (AKU). Sesongjusterte tal og trend. Tremånaders glidande gjennomsnitt. 1999-2010. 1 000

Arbeidslause (AKU), registrerte arbeidslause og registrerte arbeidslause pluss arbeidsmarknadstiltak. Sesongjusterte tal, tremånaders glidande gjennomsnitt. 1997-2010. 1 000

Stabil sysselsetjing

Det var berre små endringar i sysselsetjinga mellom november 2009 og februar 2010. Dei sesongjusterte tala viser ein auke på 4 000 personar. Dette ligg innanfor feilmarginen i AKU.

Arbeidsstyrken er summen av arbeidslause og sysselsette mellom 16 og 74 år. Mellom november og februar ser vi ein oppgang i sysselsetjinga på 4 000, mens vi har ein oppgang i talet på arbeidslause på 5 000. Dette gir ein netto oppgang i arbeidsstyrken på 9 000.

Samanheng mellom omgrepa

Arbeidslause + sysselsette = arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken + utanfor arbeidsstyrken = befolkninga

Framleis auke i Europa

I februar utgjorde dei arbeidslause 9,5 prosent av arbeidsstyrken i EU-15, opp 0,1 prosentpoeng frå november. I Sverige steig arbeidsløysa med 0,3 prosentpoeng, til 9,0 prosent av arbeidsstyrken. Også Danmark såg ein auke på 0,3 prosentpoeng frå november til februar og kom dermed opp i 7,5 prosent. USA viser for andre månaden på rad nedgang i arbeidsløysa, 9,7 prosent av arbeidsstyrken var heilt ledig i februar. Dette er ein nedgang på 0,3 prosentpoeng frå november. Alle dei internasjonale tala er sesongjusterte og henta frå Eurostat .

Sesongjustert arbeidsløyse i utvalde land. 2004-2010. I prosent av arbeidsstyrken

Sysselsetjing og arbeidsløyse berre blant busette

AKU dekkjer berre dei som i folkeregisteret er registrerte som busette. Personar som til dømes arbeider i Noreg utan å vere busette her, eller som reknar med å vere busette mindre enn seks månader, er difor ikkje med i talet på sysselsette i AKU. Om desse mister arbeidet, vil det ikkje gi fall i sysselsetjinga eller auke i arbeidsløysa. I nasjonalrekneskapstala (NR) vert sysselsette som ikkje er busette, rekna med i talet på sysselsette så lenge dei arbeider ved ei verksemd i Noreg. Går sysselsetjinga ned i denne gruppa, slår difor dette ut som reduksjon i talet på sysselsette i NR. SSB gir ut ein eigen statistikk ein gong i året for alle dei som ikkje er registrerte som busette. Sjå Sysselsette og arbeidslause på korttidsopphald .

Statistisk uvisse og tolking av sesongjusterte tal

Føremålet med sesongjusteringa er å beskrive utviklinga gjennom året, reinse for sesongsvingingar. For å redusere den statistiske uvissa er dei publiserte AKU-tala tremånaders glidande gjennomsnitt av dei sesongjusterte tala. Til dømes er talet for august gjennomsnittet av overslaga for juli, august og september. Uvisse i samband med utvalet fører likevel til at ein må ta omsyn til feilmarginar når ein tolkar tala i AKU. Vanlegvis samanliknar vi dei siste ikkje-overlappande tremånadersperiodane. Ein oversikt over storleiken på feilmarginane i AKU finst i Om statistikken , punkt 5.3.

Kvartalsvise AKU-tal utan sesongjustering blir omtala i ei eiga publisering .

Revisjon

For kvar ny månad blir heile tidsserien laga på nytt, og tala frå tidlegare månader blir i blant endra noko. Sjå Revisjonsrutinar for meir informasjon om dette.

Tabeller: