Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, mai 2003

I prosent av arbeidsstyrken gikk AKU-ledigheten opp med 0,4 prosentpoeng, som er utenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU. Tallet på registrerte ledige ved arbeidskontorene økte også i samme tremånedersperiode. Veksten er i tråd med den langsiktige trenden i AKU-ledigheten vi har hatt siden høsten 1999.

Etter en periode med kraftig vekst i tallet på sysselsatte personer fram til og med 1999, avtok veksten betydelig, og gjennom 2002 begynte sysselsettingen å falle. Fra første kvartal til andre kvartal 2003 falt antall sysselsatte med 12 000 personer ifølge sesongjusterte AKU-tall.

Økt ledighet også i EU og OECD

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge økte fra 4,1 prosent i februar 2003 til 4,6 prosent i mai 2003. I samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,9 til 8,1 prosent, og for OECD-landene samlet økte ledigheten fra 7,0 til 7,2 prosent. I USA var ledigheten på 6,1 prosent i mai 2003, 0,3 prosentpoeng høyere enn i februar 2003. Arbeidsledigheten i Sverige økte fra 5,2 til 5,4 prosent, i Danmark fra 5,0 til 5,2 prosent, mens i Finland var arbeidsledigheten uendret på 9,0 prosent. I samme periode økte arbeidsledigheten både i Tyskland og Frankrike. Dette viser tall fra OECD og Eurostat .

Usikre ukeverkstall

Utførte ukeverk har vist en fallende tendens fra høsten 1999. Siste tremånedersperiode sank antall utførte ukeverk (à 37,5 timer) med 6 000, noe som imidlertid er innenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU. På grunn av korreksjoner vi velger å gjøre for faste og bevegelige helligdager, er tolkningen av disse tallene ekstra usikre.

I forkant av sesongjusteringen korrigerer vi for at enkelte fridager i ulik grad faller innenfor bestemte måneder de enkelte år. I 2003 falt 2. pinsedag på en ukedag i juni. Utførte ukeverk er korrigert opp 191 000 før vi justerte for sesongvariasjon. Prekorreksjonen er foretatt slik at relativ endring i gjennomsnittlig arbeidstid fra november 2002 til juni 2003 er som ett år tidligere. Prekorreksjonen er også gjort ved at andelen sysselsatte med feriefravær i juni 2003 er satt lik tilsvarende andel for juni 1991, som er vårt referanseår. Korreksjonene gjør tallene sammenlignbare med tall før bruddet i 1996, da vi kun intervjuet i en ordinær uke per måned.

Undersøkelsesuken i juni i referanseåret 1991 var i den første uken i måneden, hvor feriefraværet var lavt. Andelen med feriefravær i juni årene etter 1995, da alle uker ble kartlagt, ble derfor høyt i forhold til 1991. Sysselsettingstallene for juni årene etter 1995 inneholder derfor også for mange ferievikarer. Før sesongjustering korrigerte vi ned sysselsettingstallene for juni i 2003 med 24 000 ferievikarer. Tilsvarende nedkorrigering i 2002 var på 25 900 ferievikarer.

Usikkerhet ved de sesongjusterte tallene

Formålet med å justere for sesongvariasjon, er å beskrive utviklingen gjennom året og gi endringstall for den siste 3-månedersperioden, som er renset for normale sesongsvingninger. Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et stabilt sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. I tillegg er det relativt få arbeidsledige i utvalget, slik at usikkerheten blir stor. Dette innebærer at tallene bør tolkes med forsiktighet. For å redusere utvalgsusikkerheten, er de publiserte AKU-tallene tre måneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. For eksempel er tallet for mai gjennomsnittet av anslagene for april, mai og juni.

Tabeller:

• Tabell 1. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.