Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, mars 2003

Etter en periode med kraftig vekst i tallet på sysselsatte personer fram til og med 1999, avtok veksten betydelig, og gjennom 2002 begynte sysselsettingen å falle. Fra tremånedersperioden november 2002-januar 2003 til februar-april 2003 falt antall sysselsatte med 6 000 personer ifølge sesongjusterte AKU-tall. Endringen er innenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU.

Antall arbeidsledige økte med 1 000 personer fra tremånedersperioden november 2002-januar 2003 til februar-april 2003. I prosent av arbeidsstyrken gikk AKU-ledigheten opp med 0,1 prosentpoeng, som er innenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU. Tallet på registrerte ledige ved arbeidskontorene økte siste tremånedersperiode. Denne veksten er i tråd med den langsiktige trenden i AKU-ledigheten vi har hatt siden høsten 1999.

Økt ledighet i EU

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge økte fra 4,1 prosent i desember 2002 til 4,2 prosent i mars 2003. I samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,8 til 7,9 prosent. I USA var ledigheten på 5,8 prosent i mars 2003, 0,2 prosentpoeng lavere enn i desember 2002. Arbeidsledigheten i Sverige økte i samme periode fra 5,1 til 5,3 prosent, mens i Finland økte arbeidsledigheten fra 8,9 til 9,1 prosent. I samme periode økte arbeidsledigheten både i Tyskland og Frankrike. Dette viser tall fra Eurostat og OECD .

Usikre ukeverkstall

Utførte ukeverk har vist en fallende tendens fra høsten 1999. Siste tremånedersperiode økte imidlertid antall ukeverk (à 37,5 timer) med 2 000. Denne endringen er klart innenfor feilmarginen, og er således ikke noe signifikant brudd med den fallende trenden.

På grunn av korreksjoner vi må gjøre for bevegelige helligdager, er ukeverkstallene ekstra usikre. Siden påskeuken var i april i 2003, korrigerte vi i tallet på utførte ukeverk opp med 370 000 før justering for sesongvariasjon. Prekorreksjonen er dels foretatt slik at relativ endring i gjennomsnittlig arbeidstid fra november 2002 til april 2003 er som ett år tidligere. Prekorreksjonen er også gjort ved at andelen sysselsatte med feriefravær i april 2003 er satt lik tilsvarende andel for april 1991, som er vårt referanseår. Korreksjonene gjør tallene sammenlignbare med tall før bruddet i 1996, da vi kun intervjuet i en ordinær uke per måned.

Usikkerhet ved de sesongjusterte tallene

Formålet med å justere for sesongvariasjon, er å beskrive utviklingen gjennom året og gi endringstall for den siste 3-månedersperioden, som er renset for normale sesongsvingninger. Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et stabilt sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. I tillegg er det relativt få arbeidsledige i utvalget slik at usikkerheten blir stor. Dette betyr at tallene bør tolkes med forsiktighet. For å redusere utvalgsusikkerheten, er de publiserte AKU-tallene tremåneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. For eksempel er tallet for mars gjennomsnittet av anslagene for februar, mars og april.

Tabeller:

• Tabell 1. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.