Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, februar 2003

Etter en periode med kraftig vekst i tallet på sysselsatte personer fram til og med 1999, avtok veksten betydelig, og gjennom 2002 begynte sysselsettingen å falle. Fra tremånedersperioden oktober-desember 2002 til januar-mars 2003 falt antall sysselsatte med 5 000 personer, ifølge sesongjusterte AKU-tall. Endringen er innenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU.

Antall arbeidsledige sank med 1 000 personer fra tremånedersperioden oktober-desember 2002 til januar-mars 2003, noe som er klart innenfor feilmarginen. Tallet på registrerte ledige ved arbeidskontorene økte siste tremånedersperiode. Denne veksten er i tråd med den langsiktige trenden i AKU-ledigheten vi har hatt siden høsten 1999.

Økt ledighet i EU, uendret i OECD

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var uendret på 4,1 prosent fra november 2002 til februar 2003. I samme tidsrom økte ledigheten i EU-landene fra 7,7 til 7,9 prosent, mens ledigheten i OECD-landene samlet var uendret på 7,0 prosent. I USA var ledigheten på 5,8 prosent i februar 2003, 0,1 prosentpoeng lavere enn i november 2002. I Danmark økte arbeidsledigheten fra 4,7 prosent i november 2002 til 5,0 prosent i februar 2003, men arbeidsledigheten i Sverige var uendret på 5,1 prosent. I Finland sank arbeidsledigheten fra 9,0 til 8,8 prosent. I samme periode økte arbeidsledigheten både i Tyskland og Frankrike. Dette viser tall fra OECD .

Usikre ukeverkstall

Utførte ukeverk har vist en fallende tendens fra høsten 1999. De siste tallene ser ut til å støtte denne trenden. Nedgangen på 4 000 ukeverk à 37,5 timer siste tremånedersperiode ligger imidlertid innenfor feilmarginen.

Tallene for ukeverk er spesielt usikre fordi det ofte må lages korreksjoner som følge av variasjoner fra år til år, i hvilke uker som berøres av ferieperioder. Deler av landet hadde i 2003 vinterferie i en av de to første ukene i mars. Utførte ukeverk er derfor korrigert opp med 56 000 før vi justerte for sesongvariasjon. Prekorreksjonen er dels foretatt slik at relativ endring i gjennomsnittlig arbeidstid fra november 2002 til mars 2003 er som ett år tidligere. Prekorreksjonen er også gjort ved at andelen sysselsatte med feriefravær i mars 2003 er satt lik tilsvarende andel for mars 1991, som er vårt referanseår. Korreksjonene gjør tallene sammenlignbare med tall før bruddet i 1996, da vi kun intervjuet i en ordinær uke per måned.

Usikkerhet ved de sesongjusterte tallene

Formålet med å justere for sesongvariasjon, er å beskrive utviklingen gjennom året og gi endringstall for den siste 3-månedersperioden, som er renset for normale sesongsvingninger. Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et stabilt sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. I tillegg er det relativt få arbeidsledige i utvalget slik at usikkerheten blir stor. Dette betyr at tallene bør tolkes med forsiktighet. For å redusere utvalgsusikkerheten, er de publiserte AKU-tallene tre måneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. For eksempel er tallet for februar gjennomsnittet av anslagene for januar, februar og mars.

Tabeller:

• Tabell 1. Sysselsetting og arbeidsledighet for personer 16-74 år, sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. Absolutte tall i 1000 og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.