2202
/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/arkiv
2202
Økt arbeidsledighet
statistikk
2002-12-05T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Arbeid og lønn
no
akumnd, Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, AKU, arbeidsmarknad, sysselsette, arbeidslause, yrkesaktive, utførde vekeverk, arbeidsstyrken, arbeidsledig, arbeidsledige, arbeidsmarkedSysselsetting, Arbeidsledighet, Arbeid og lønn
false

Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte talseptember 2002

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Økt arbeidsledighet

Nye sesongjusterte tall fra arbeidskraftundersøkelsene (AKU) viser svak vekst i arbeidsledigheten og om lag uendret sysselsetting.

Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1989-2002. 1 000

Fra tremånedersperioden mai-juli i år til august-oktober gikk antall arbeidsledige opp med 4 000 personer. Antall registrerte ledige ved arbeidskontorene viste en tilsvarende vekst. I prosent av arbeidsstyrken gikk AKU-ledigheten opp med i underkant av 0,2 prosentpoeng, som er såvidt innenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU. Veksten er i tråd med den langsiktige trenden vi har hatt siden høsten 1999.

Etter en periode med kraftig vekst i antall sysselsatte personer fram til og med 1999, avtok veksten betydelig, og gjennom 2002 har sysselsettingen ligget flatt. Fra tremånedersperioden mai-juli i år til august-oktober økte antall sysselsatte med 5 000 personer ifølge sesongjusterte AKU-tall. Endringen er innenfor feilmarginen til disse endringstallene i AKU.

Utførte ukeverk har vist en fallende tendens fra høsten 1999. De siste tallene ser ut til å støtte denne trenden. Nedgangen på 5 000 ukeverk (37,5 timer) siste tremånedersperiode ligger imidlertid innenfor feilmarginen.

Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall, 3 måneders glidende gjennomsnitt. 1989-2002. 1 000

Forholdet mellom sysselsatte personer og utførte ukeverk

I perioder viser AKU noe ulik utvikling i sysselsetting målt ved antall personer og målt ved utførte ukeverk. Det er to hovedårsaker til at dette skjer. Det ene er at gjennomsnittlig arbeidstid per uke kan gå ned som følge av økt innslag av deltidsarbeid. Den andre faktoren er økt fravær. De siste årene har antall personer som har vært helt fraværende fra arbeidet i referanseuka, økt en god del. Økt ferie, sykefravær og permisjoner er viktige faktorer bak dette. Dette gir isolert sett nedgang i antall ukeverk, men uten at antall sysselsatte personer blir lavere. I praksis vil nedgangen i ukeverk bli noe redusert ved at man tar inn vikarer, noe som imidlertid samtidig gir vekst i antall sysselsatte personer.

Ledigheten i EU og OECD: 7,6 og 6,9 prosent

Den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge økte fra 3,7 prosent fra juni i år til 3,9 prosent i september. I samme tidsrom var ledigheten i EU-landene uendret på 7,6 prosent, mens OECD-landene samlet hadde en uendret ledighet på 6,9 prosent. I USA var ledigheten på 5,6 prosent i september, mot 5,9 prosent i juni. I Sverige økte ledigheten fra 4,9 prosent i juni i år til 5,1 prosent i september, mens i Finland sank fra 9,3 prosent til 8,9 prosent. Det viser tall fra OECD .

Sprikende ledighetstall?

Mens AKU viser en trendmessig vekst i ledigheten siden høsten 1999, kom veksten i den registrerte ledigheten en del senere, men da også kraftigere. Denne ulike beskrivelsen kommer dels av at de to datakildene fanger opp ledigheten ulikt, og dels at utvalgsusikkerheten i AKU gir tilfeldige avvik fra trenden. Utvalgsusikkerheten er relativt stor i forhold til normale endringer fra måned til måned og man skal derfor være forsiktig med å tolke den kortsiktige utviklingen AKU viser uten samtidig å se på en mer langsiktig trend. Forskjellene mellom ledighetsmålene er nærmere beskrevet i en egen artikkel .

Sesongjustert arbeidsledighet i utvalgte land, september 2002. I prosent av arbeidsstyrken.

Usikkerhet

Kvalitetstester viser at de sesongjusterte tallene for AKU-ledige er usikre. Sesongjusteringsmetoden har problemer med å identifisere et stabilt sesongmønster i denne tallserien. De tilfeldige utslagene er relativt store i forhold til sesongkomponenten. I tillegg er det relativt få arbeidsledige (i utvalget) slik at usikkerheten blir stor. Dette betyr at tallene bør tolkes med forsiktighet.

Formålet med å justere for sesongvariasjon, er å beskrive utviklingen gjennom året og gi endringstall for den siste 3-månedersperioden, som er renset for normale sesongsvingninger. For å redusere utvalgsusikkerheten, er de publiserte AKU-tallene tre måneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. For eksempel er tallet for september gjennomsnittet av anslagene for august, september og oktober.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB