1850_om_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/aku/kvartal
1850_om
statistikk
2018-01-25T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere;Arbeid og lønn
no
false

Arbeidskraftundersøkelsen4. kvartal 2017

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Arbeidskraftundersøkelsen
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Norge følger de relevante EU-forordningene for AKU (2019/1700 , 2019/2240, og 2019/2241). Det betyr at definisjonene i norsk AKU tilsvarer definisjonene i andre land.

Populasjonen som dekkes av AKU er personer 15-89 år som bor i Norge. I tillegg har undersøkelsen noen registerbaserte grunnvariabler om personer 0-14 og om personer som er 90 år og eldre.

Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiearbeidere uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene.

Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten beregnes i forhold til totalbefolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka. Disse personene har med andre ord ikke noen jobb, og ser heller ikke etter en jobb. Mange av disse er derfor pensjonister eller skoleelever. Gruppa inkluderer også personer som har vært permittert i mer enn 3 sammenhengende måneder fra jobben sin.

I tillegg til å klassifisere personer som sysselsatte eller arbeidsledige ut i fra reglene i EU-forordningen så spør vi dem også direkte om hva de anser for å være sin hovedsakelige virksomhet

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alt inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt mv i referanseuka.

Avtalt arbeidstid er tiden som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, bruker vi gjennomsnittet for de tre siste månedene. Det samme gjelder for ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendig næringsdrivende og familiearbeidere. Avtalt arbeidstid regnes per uke.

Heltid/deltid regnes ut fra avtalt arbeidstid. Arbeidstid på 37,5 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 32-37 timer hvor respondenten bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er avtalt arbeidstid under 32 timer, samt arbeidstid på 32-37 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere jobber summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Overtid er arbeidstid utover avtalt arbeidstid i referanseuka. Både betalt og ubetalt overtid regnes med. 

Undersysselsatte er deltidssysselsatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned.

Ansettelsesform betyr om man er fast eller midlertidig ansatt. Fast eller midlertidig kommer an på om ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, f.eks. ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid. 

Arbeidstidsordninger

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid, mandag-fredag kl. 06-18.

  • Skift- eller turnusarbeid. Det er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. 

  • Arbeid utenom ordinær dagtid, som ikke er skift- eller turnus. Dette gjelder arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er definert som arbeid mellom kl 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00. De som oppgir at de arbeider utenom ordinær dagtid på ett eller flere tidspunkter, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode, på hvert av de aktuelle tidsintervallene. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til". For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid. Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

 

Alder regnes ut i fra referanseuka.

Innvandrere er av SSB definert som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge. Informasjon i AKU om hvem som er innvandrer og deres landbakgrunn hentes fra registre i SSB. 

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Yrke er fra 2011 kodet etter Standard for yrkesklassifisering (Notater 17/2011), som bygger på den internasjonale standarden som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations, ISCO-08). Den norske standarden er gitt kortnavnet STYRK-08 og erstatter STYRK, som var basert på den tidligere utgaven av den internasjonale standarden fra 1988.

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som det mangler slike data for i AKU-intervjuet.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis og årlig, men månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Kvartalsvise tall publiseres normalt 5 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Kvartalsvise mikrodatafiler sendes til Eurostat. Tabeller leveres månedlig/kvartalsvis/årlig til Eurostat, OECD, ILO og IMF. Et utvalg av variablene sendes også til NSD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet.

AKU startet i 1972. 

Brukere og bruksområder

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Den viktigste årsaken til avviket er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i virksomheter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). NR gir lange tidsserier over sysselsatte personer og utførte timeverk totalt og næringsfordelt uten de bruddene i tidsserien som nå og da oppstår i AKU.

For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefaler vi heller den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere.

Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. Derimot blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU.

I Folke- og boligtellingene (hvert tiende år) ble bl.a. yrkesaktivitet kartlagt ved egne undersøkelser fram til og med 1990. Siden den gang brukes tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistikk for arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager utarbeides av SSB på grunnlag av oppgaver som primært innhentes gjennom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mer opplysninger om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Hovedkilden for å beskrive innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet er de registerbaserte statistikkene over sysselsatte og registerte arbeidsledige. Ved å supplere med data fra AKU får man et mer utfyllende bilde. For sysselsatte har AKU variabler som ikke finnes i registre, for eksempel faktisk og ønsket arbeidstid, midlertidige ansettelser og ulike arbeidstidsordninger. AKU gir dessuten en bredere beskrivelse av folks ønsker om arbeid, herunder det offisielle tallet på arbeidsledige fra AKU, som er mer dekkende enn tallet på registrerte ledige fra NAV.

Hovedproblemet ved bruk av AKU som kilde for arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere er dels utvalgsstørrelsen og dels det høye frafallet blant innvandrere. 

I en avveining mellom presisjon i tallene og behovet for oppsplitting av innvandrere som gruppe, har vi valgt å ha en todeling av innvandrergruppen. Den ene består av personer fra EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand og den andre av personer fra Øst-Europa utenom EU, Asia inklusive Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand. 

Lovhjemmel

Statistikkloven (LOV-2019-06-21-32)

EØS-referanse

Rådsforordning 2019/1700. Kommisjonsforordning 2019/2240 og 2019/2241.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer som bor i Norge. Undersøkelsen inneholder mest detaljer om personer 15-74 år, og har i tillegg betydelig  med data også om personer 75-89 år. De som er under 15 år eller over 89 år dekkes bare med registerdata.

Observasjonsenhetene er person og kosthusholdning.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative personutvalg. Vi samler inn opplysningene i intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut om lag 21 000 personer per kvartal. Hver respondent intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i referanseuka. Man deltar i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler.

I tillegg blir husholdningsmedlemmene til respondenten intervjuet 1 gang i løpet av disse to årene. De får et kortere intervju. Disse utgjør om lag 3 000 personer, så utvalget summerer seg totalt opp til om lag 24 000.

Datainnsamling, editering og beregninger

AKU benytter seg av telefonintervju for å samle inn data.

En del opplysninger som respondentene har gitt i tidligere intervju blir gjenbrukt i de etterfølgende intervjuene med samme person. For eksempel så kopierer vi informasjon om respondentens yrke og bedriftens adresse hvis man bekrefter at man har samme jobb som ved sist intervju.

Vi bruker registeropplysninger for å kode bedriftens næringsaktivitet.

For øvrig kobler vi på demografiske data fra personregisteret, og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning.

Oppgavegiver er den samme som observasjonsenheten. Man svarer altså om sin egen situasjon i intervjuet.

Utvalget av personer og planleggingen av intervjuene er slik at alle uker i året blir dekket opp likt.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Den mest brukte analyseenheten er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Vektene varierer men har et gjennomsnitt på om lag 195 for kvartalstallene.

Estimeringsmetoden anvender flere demografiske data og registeropplysninger som er relevante for tilknytningen til arbeidsmarkedet, for å minimere standardfeil og rette opp mest mulig skjevhet svarutvalget i AKU. Vi gjør dette fordi frafallet ikke er tilfeldig. Fra og med april 2018 ble metoden oppdatert og forbedret. Den har blitt brukt for å tilbakeregne resultater tilbake til 2006, for å få mest mulig sammenlignbare tidsserier.

Estimeringsmetoden i AKU skjer i flere steg, og kalles multippel modell-kalibrering. Innledningsvis modelleres hovedarbeidsmarkedsstatus i AKU, som er sysselsatt, arbeidsledig, utenfor arbeidsstyrken, konsistent med en multinomisk logit-modell[1] forklart med en rekke registervariable kjent for alle i populasjonen. Registerinformasjonen er registrerte helt ledige, på tiltak og personer med nedsatt arbeidsevne hos NAV, registerinformasjon om uførepensjonister, utdanningsnivå, sivilstand, familiestørrelse og innvandrerkategori, landbakgrunn, kjønn og alder, bostedsfylke, og informasjon fra A-ordningen og Selvangivelsesregisteret. Modellen gir predikerte sannsynligheter for de ulike hovedarbeidsmarkedsstatusene i AKU for enhver i populasjonen. Månedsvektene i AKU kalibreres ved hjelp av de predikerte sannsynlighetene og flere registervariable direkte[2]. Dette gjør at vektene også blir konsistente med populasjonen for antall i bl.a. befolkningsregisteret etter kjønn, ulike aldersgrupper og pr. landsdel, i tillegg til konsistente vekter for antall hel/deltids-lønnstakere etter kjønn og registersysselsatte innvandrere etter 2 landgrupper.

Multippel modell-kalibrering gir noe variansreduksjon, ved å utnytte mer effektivt at vi har tilgjengelig god hjelpeinformasjon om alle i populasjonen fra ulike registre, som SSB har koblet sammen.

Utgangsvektene, før kalibreringen, er forholdet mellom antall personer i populasjonen og bruttoutvalget pr. fylke, og tar hensyn til at personer i ulike fylker har ulik sjanse for å bli trukket ut i AKU.

For mer detaljert teknisk informasjon om ny estimeringsmetode, se Documents 2018/16 [https://www.ssb.no/en/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/new-estimation-methodology-for-the-norwegian-labour-force-survey]

Ukeproporsjonal vekting av månedene i kvartalsgjennomsnitt

For at alle referanseukene i AKUs kontinuerlig datafangst skal telle like mye i kvartalsgjennomsnitt bruker vi ukeproporsjonal justering av månedsvektene i kvartalsgjennomsnitt. Det vil si at månedsvektene mulitpliseres med 4/13 eller 5/13 avhengig av om månedene i AKU inneholder hhv. 4 eller 5 hele uker. Ukeproporsjonal vekting av kvartalsgjennomsnitt er foretatt på alle kvartalstall i Statistikkbanken tilbake til 2006. Før det er det jevn justering av månedsvektene i kvartalet, dvs. at alle mulitpliseres med 1/3.



[1] En multinomisk logit-modell er en logistisk regresjon generalisert til mer enn to mulige diskrete resultater. Modellen brukes til å forutsi sannsynlighetene for de forskjellige mulige utfallene av en kategorisk distribuert avhengig variabel, gitt et sett med uavhengige variabler.

[2] At vektene er konsistente for en registervariabel, for eksempel kjønn, betyr at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall som i hele populasjonen for hver kategori av registervariabelen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i populasjonen.

Sesongjustering

Kvartalsvise AKU-tall sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den nye estimeringsmetoden som ble tatt i bruk fra og med 2018 tar i bruk flere registre, og det reduserer skjevheten og usikkerheten i resultatene. Dette fører til litt lavere nivå på antall sysselsatte og nesten tilsvarende høyere nivå for personer utenfor arbeidsstyrken enn forrige metode. Antall arbeidsledige endrer seg lite totalt sett. For å få mest mulig sammenlignbare tall er tidsseriene revidert tilbake til 2006 i Statistikkbanken. Justeringene varierer imidlertid litt mellom grupper og over tid. For mer informasjon om endringene, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-aku-tall.

Det er tidsseriebrudd mellom 2020 og 2021. Det er publisert foreløpige bruddjusterte tall for hovedindikatorene (https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/stabil-sysselsetting), og det vil publiseres flere bruddjusterte tall i løpet av 2021. For informasjon om metoden benyttet i bruddjusteringen, se egen artikkel: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/bruddberegninger-av-aku-omleggingen 

Det er tidsseriebrudd mellom 2005 og 2006.

Vi bruker internasjonale standarder i definisjoner og grupperinger, jfr. pkt 4.1, noe som betyr at AKU kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. 

Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til en topp på 21 prosent i 2013. Etter systematisk arbeid er frafallet deretter blitt redusert til rundt 14 prosent i 2018.

Vi justerer for totalfrafallet i estimeringen. 

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal (se pkt. 3.3). Delutvalget som legges til hvert kvartal justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen (jfr. pkt. 3.6) sikrer man imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og landsdel.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardfeil (s), får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Hvis standardfeilen var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s.

Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall arbeidsledige 15-74 år er rundt 4600 i 2017. Det tilsvarer en variasjonskoeffisient på 3,9 prosent. Standardfeilen for kvartalsgjennomsnitt for antall sysselsatte 15-74 år i AKU er rundt 8600 personer i 2017. Variasjonskoeffisienten for sysselsettingstallene blir da på rundt 0,29 prosent. 

I etterfølgende tabell finnes anslag på s for diverse variabler og fordelinger. Disse anslagene er ment å være veiledende og kan ikke tolkes som presise utregninger av s for disse variablene. Standardfeilen vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardfeil. Tabellen viser størrelsesordenen av standardfeilen (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. En ser at standardfeilens størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardfeilen) avtar når tallet på observasjoner øker. Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardfeilen på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardfeilen for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv, må standardfeilen multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært økning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker.

 

Størrelsesorden av standardfeilen (s) for andre variabler og fordelinger enn i Statistikkbanktabellene 09937 og 09938

 

Kvartalstall

Årsgjennomsnitt

 

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

 

 

 

 

 

5 000

800

16,0

500

10,0

7 000

900

12,9

600

8,6

10 000

1 100

11,0

700

7,0

20 000

1 600

8,0

1 100

5,5

30 000

1 900

6,3

1 300

4,3

40 000

2 200

5,5

1 500

3,8

50 000

2 500

5,0

1 700

3,4

60 000

2 700

4,5

1 800

3,0

70 000

2 900

4,1

1 900

2,7

100 000

3 500

3,5

2 300

2,3

200 000

4 800

2,4

3 200

1,6

300 000

5 800

1,9

3 900

1,3

400 000

6 600

1,7

4 400

1,1

500 000

7 200

1,4

4 800

1,0

1 000 000

9 100

0,9

6 100

0,6

1 700 000

9 600

0,6

6 400

0,4

2 000 000

9 100

0,5

6 100

0,3

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB