Rapporter 2015/23

Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013

Innhold

Det kom fire ganger så mange familieinnvandrere til Norge i 2013 som i 1990. Økt arbeidsinnvandring fra nye EØS-land har de siste årene ført til flere familiegjenforeninger. Antall som kommer til Norge for å etablere familie har holdt seg stabilt.

Det har vært en økning i antall familiegjenforeninger de siste årene, mens antall som kommer til Norge for å gifte seg har holdt seg stabilt. Blir det satt en nedre aldersgrense for slik familieetablering, vil en del unge i alderen 18-23 år måtte vente noen år før de kan komme til Norge.

Familieinnvandrere er de som kommer for å gjenforenes med familie som allerede bor i Norge, og de som kommer for å etablere familie gjennom å gifte seg med noen som bor i Norge. 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge fra 1990 til 2013 var familieinnvandring.

Flest gjenforenes

Seks av ti familieinnvandrere kom til Norge for å gjenforenes med familien i perioden 1990-2013, mens fire av ti kom for å gifte seg. I motsetning til familieetableringer, som har holdt seg stabilt i perioden, har familiegjenforeninger økt, særlig de siste årene. Dette kommer av at arbeidsinnvandringen til Norge har økt som følge av EØS-utvidelsen i 2004, og medført flere gjenforeninger av familier fra nye EØS-land.

600 unge kom for å gifte seg

Alderen på dem som kommer til Norge gjennom familieetablering er lavere enn alderen på parten som bor her fra før. Av alle som kom til Norge gjennom familieetablering i alderen 18-23 år i 2013, var det 13 prosent som kom for å etablere seg med en person som også var under 24 år. Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått en nedre aldersgrense på 24 år for familieetablering for å forhindre uønskede ekteskap. I 2013 ville effekten av en slik grense trolig vært at de rundt 170 unge i alderen 18-23 år som bodde i Norge og som fikk etablering, måtte utsette familieetableringen noen år. For de 600 familieetablerte i denne aldersgruppen som flyttet til Norge, ville 200 måtte vente ett år, mens 270 måtte vente i to til tre år.

Flere ugifte blant norskfødte med innvandrerbakgrunn

Flertallet av dem som kommer for å etablere familie i Norge gifter seg med personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av disse er kvinner. Etter årtusenskiftet har det årlig kommet rundt 200 personer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerbakgrunn, noe som er et ganske lavt antall. Til tross for at det stadig blir flere ugifte i 20-årene blant norskfødte med innvandrerforeldre, har ikke antall familieetableringer økt i denne gruppen. Forklaringen på dette er både at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerbakgrunn, og at de oftere finner ektefelle i Norge. Likevel er det vanligere at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er gift, enn den øvrige befolkningen i tilsvarende alder.

Ikke utbredt med proformaekteskap

Det antas fra tid til annen at det inngås proformaekteskap i Norge. Blant annet at menn som har fått avslag på asyl har kontaktet innvandrerkvinner fra nye EØS-land for å inngå ekteskap, og dermed få opphold i Norge om kvinnen flytter hit. Analyser viser imidlertid at dette neppe er et utbredt fenomen.

Rapporten er finansiert av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kontakt