På grunn av vedlikehold kan ssb.no og Statistikkbanken være ustabil i lange perioder i løpet av helgen, og helt utilgjengelig lørdag 16. oktober fra kl 17:00 til 21:00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

SSB analyse 2020/10

Mest skattelette i selskaper under vanlig skatteregime

Publisert:

Staten gjennomførte skattekutt for selskaper i 2014 og 2016. Selskaper under vanlig skatteregime fikk mesteparten av skattelettene, selskaper med virksomhet innenfor olje og gass fikk små skatteletter, mens for selskaper i vannkraftproduksjon finner vi en økning i skatt.

Norske selskaper fikk reduksjoner i skatt i 2014 og i 2016. Skattereduksjonene varierte med skattereglene for selskapene, og det kan skyldes flere forhold. Når staten gir selskapene skattelette, tar den hensyn til skatteregimet som gjelder for selskapets virksomhet. Årsaken til det er at skatteregimene har til dels ulike formål. I grunnrente næringene, som olje og gass, skal skattlegging sikre at felleskapet får glede av det ekstraordinære overskuddet som skapes der. Ved gjennomføring av skattekutt må staten passe på at dens fiskale behov også ivaretas. Dette henger sammen med at det primære målet med skatt er å skaffe staten og kommunene midler de trenger for å kunne løse offentlige oppgaver. Fra statens ståsted innebærer skatteletter inntektstap. Og staten bruker skattesystemet for å innhente inntektene den har tapt. Det er imidlertid andre faktorer som også kunne være med på å bestemme hvor mye selskapet fikk i redusert skatt. I denne artikkelen forsøker vi å finne ut faktorer som lå bak variasjonene i skattelette for selskaper i 2014 og i 2016.

Tabell 1. Skattesatser for selskaper. 2013-2016. Prosent.

Til tabellen

Skattekutt til selskaper under vanlig skatteregime

I debatten om selskapsbeskatning bruker man begrepet selskapsskattesatsen synonymt med inntektsskattesatsen. Dette kan gi inntrykk av at skatteregimet for selskaper er ensartet, og at skatt for selskaper kun består av inntektsskatten. Som tabell 1 viser, er det imidlertid et faktum at vi har et sammensatt skattesystem. Grunnen til det er at skattleggingen har flere formål. Følgelig finnes det flere skattearter, og hver skatt har sin sats. Men i det offentlige ordskiftet er det egentlig inntektsskattesatsen en tenker på, når det gjelder skattekutt. Eller sagt på en annen måte: Har staten redusert inntektsskattesatsen, har den redusert skatten.

Det er flere mulige årsaker til det. For det første er inntektsskatten den vanligste skatten. I grunnen har alle skatteytere inntektsskatt, uansett skatteregime. For det andre er inntektsskatten forholdsvis lett forståelig. Det kan forstås nærmest intuitivt. For det tredje er det inntektsskattesatsen man vanligvis mener når man sammenligner skattesatser på tvers av land, og inntektsskattesatsene internasjonalt er et moment som er med på å bestemme skattelettepolitikk her til lands. I 2014 kom Scheel-utvalget med sin vurdering av selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. For det fjerde er det en stor retorisk kraft i inntektsskattesatsen. Spesielt i skattepolitikken er inntektsskattesatsen et veldig anvendelig redskap som kan brukes, blant annet, til å overbevise velgere. Litt forenklet kan en si det slik: Har staten redusert inntektsskattesatsen, er det i seg selv overtalende bevis på at den har gjort skattekutt.

Uansett skatteregimet har alle selskaper inntektsskatt. En kan derfor si at nedsatt inntektsskattesats er det samme som skattekutt til selskapene. Men dette kan være misvisende fordi skattesystemet ikke er homogent. Videre er formålet med skattesystemet fiskalt. Skattekutt, fra dette formålets perspektiv, betyr mindre inntekter for stat og kommuner. For selskaper som opererer under vanlig skatteregime, utgjør virkelig kutt i inntektsskattesatsen skattekutt alene. For selskaper i grunnrentenæringene, derimot, er kutt i inntektsskattesatsen i seg selv ikke nødvendigvis skattekutt. En forklaring på det er at man har ønsket å holde skattenivået i grunnrentenæringene konstant. Med grunnrentenæring menes en næring med superprofitt. I disse næringene, med andre ord kraftsektoren og olje og gass, er det grunnrente. Man kan med rette si at det er et bud i norsk skattelettepolitikk at det ikke skal være skattekutt til selskaper i grunnrentenæringene. I grunnrentenæringene er det særskatter med ganske høye satser. Årsaken til det er at staten skal sikre at avkastningen av naturressursene også kommer fellesskapet til gode, og i denne sammenhengen er skattlegging et virkemiddel.

Staten benytter seg av særskattene i næringene med grunnrente for å ta igjen en del av kuttene i inntektsskatten. I kraftnæringen benevnes særskatten til staten grunnrenteskatt. Denne skatten gjelder selskaper som får beregnet skatt etter skattelovens kapittel 18. Særskatten på grunnrente i olje og gass betegnes som særskatt og blir beregnet for selskaper skattlagt etter petroleumsskatteloven.

Tabell 1 viser helt tydelig hvor kraftig budet om at det ikke skal være skatteletter i grunnrentenæringene er. I 2014 reduserte staten inntektsskattesatsen med 1 prosent. Samme år økte staten satsene for særskatt og grunnrenteskatt med 1 prosent. Inntektsskattesatsen gikk ned med 2 prosent i 2016, og satsene for særskatt og grunnrenteskatt gikk opp med 2 prosent.

Staten innhentet mest av skattekuttene fra olje og gass

Vi måler skattelette ved å gange skattegrunnlaget i det aktuelle inntektsåret med skattesatsen før skattesatsen ble satt ned. Har vi gjort det, trekker vi resultatet fra den faktiske skatten, det vil si skatten etter den reduserte skattesatsen, og differansen er skattelette. Denne metoden tar ikke med endringer i skattegrunnlaget, som kan skje ved lovendringer, endret adferd i selskapene eller endringer i økonomien til selskapene. Dette faller utenfor omfanget til denne artikkelen.

Tabell 2. Skatteletter for selskaper etter skatteart. 2014 og 2016. Millioner kroner

Til tabellen

Kutt i inntektsskatten for selskaper inntektsåret 2014 beløp seg til 4,6 milliarder kroner, viser tabell 2. Staten dekket inn 41 prosent av skattekuttet med skatteskjerpelse på grunnrente for selskapene i olje og gass. I 2016 lå reduksjonen i inntektsskatten på 8,4 milliarder kroner, og myndighetene innhentet 15 prosent av dette ved høyere skattesats for grunnrente i olje og gass. Med skatteskjerpelse på grunnrente i kraftnæringen tok staten igjen 3 prosent av den nedsatte inntektsskatten i 2014, og 3,7 prosent i 2016, fremgår det av tabell 2.

Tabell 3. Skattegrunnlag og skatteletter for selskaper, etter skatteregler. 2014 og 2016. Millioner kroner.

Til tabellen

Kort sagt bidro skatteskjerpelse på særskatten mest til at staten dekket inn en del av kuttene i inntektsskatten i selskapssektoren. En årsak til dette var at grunnlaget for særskatten var betydelig større, sammenlignet med grunnlaget for grunnrenteskatt. Tabell 3 viser at grunnlaget for særskatten var omtrent 14 ganger større enn grunnlaget for grunnrenteskatt i 2014.

En annen årsak var at særskatten hadde betydelig høyere skattesats. Satsen for den var 20 prosent høyere enn satsen for grunnrenteskatt, som det fremgår av tabell 1.

Tabell 4. Skattbar inntekt for selskaper, etter skatteregler. 2014 og 2016. Millioner kroner.

Til tabellen

Vanlige selskaper mottok mesteparten av skattelettene

Landbasert virksomhet mottok størstedelen av skattelettene, viser tabell 3. Dette er selskaper som lignes etter ordinære skatteregler for selskaper. For å forenkle litt benevner vi disse selskapene i denne artikkelen som selskaper under vanlig skatteregime, eller vanlige selskaper. At vanlige selskaper fikk mesteparten av skattekuttene, er ikke tilfeldig. Vanlige selskaper hadde aktivitet utenfor grunnrentenæringene. Dette betyr at vanlige selskaper ikke kunne oppleve skatteskjerpelser. For selskapene i næringer med ekstraordinær avkastning, med andre ord grunnrentenæringer, var det derimot skatteskjerpelser, og skatteskjerpelsene ble på grunnrente. I selskapene som lignes etter petroleumsskatteloven, eller oljeselskapene, reduserte skatteskjerpelsen på særskatt kutt i inntektsskatt med 1,9 milliarder kroner i 2014. Dette medvirket til skattelette på bare 260 millioner kroner for oljeselskapene i 2014. Reduksjonene i inntektsskatt for oljeselskapene i 2016 beløp seg til 1,6 milliarder kroner. På grunn av skatteskjerpelsen for grunnrente ble denne reduksjonen 1,3 milliarder kroner mindre. Dette bidro til at skattelette for oljeselskapene lå på bare 362 millioner kroner i 2016.

Økt skatt for kraftforetak 

Den samme mekanismen ser vi i skatteletter i selskaper i vannkraftproduksjon. Kraftselskapene, som disse selskapene ofte kalles, fikk også nedsatt inntektsskatt i 2014 og 2016. Samtidig ble det skatteskjerpelser på grunnrente for disse selskapene. Dette ble en medvirkende årsak til at lettelsene i inntektsskatt for selskapene ble snudd til mer skatt, som tabell 3 viser.

Jo større inntekt, desto større skattelette

Jo mer skattbar inntekt selskapet hadde, desto mer skatteletter mottok det. Som det fremgår av tabell 4, hadde selskapene som driver virksomhet under vanlig skatteregime større inntekter enn andre selskaper. Disse selskapenes andel av skattbar inntekt lå på 52 prosent i 2014 og på 77 prosent i 2016. Følgelig fikk vanlige selskaper brorparten av reduksjonene i inntektsskatt. Til sammenligning hadde kraftselskaper og skipsaksjeselskaper kun opptil 4 prosent av skattbar inntekt. Dette bidro til at disse selskapenes andel av reduksjoner i inntektsskatt var små.

I debatten om skattelette betyr selskapsskattesatsen det samme som inntektsskattesatsen. Dette kan være misvisende, selv om inntektsskatten er den skatten som forekommer oftest i selskapene. Hva et kutt i inntektsskatt vil bety for det enkelte selskap, vil imidlertid avhenge av flere forhold.

Denne artikkelen var et forsøk på å finne faktorer som kan være med på å påvirke skattelette for selskaper. En faktor som spiller inn, er skatteregimet selskapet befinner seg i. Dette skyldes at hovedmålet med å skattlegge er å skaffe staten og kommunene skatteinntekter. Hva dette betyr i skattelettepolitikk, er at skattekutt er inntektstap for staten og kommunene. Et virkemiddel til å begrense dette tapet er å bruke skattesystemet for å innhente en andel av skattekuttene. I inntektsåret 2014 og i inntektsåret 2016 dekket staten inn en del av kuttene ved å gi selskapene i petroleumsskatteregimet og selskapene i vannkraftproduksjon mer skattebyrde på grunnrente.

En annen faktor som spiller inn, er budet om at grunnrentenæringer ikke skal ha skattelette. De betydelige grunnrentene som generes i disse næringene, skal komme hele det norske folk til gode, og skattesystemet brukes til å oppnå dette målet. Dette innebærer at staten må oppjustere skattesatsene for grunnrente når den reduserer inntektsskattesatsen for selskapene. Med andre ord blir det skatteskjerpelser for selskapene i petroleumsskatteregimet og selskapene i vannkraftproduksjon, til forskjell fra vanlige selskaper, som mottar mest skatteletter.

Størrelsen på skattbar inntekt er også en viktig faktor, og jo større inntekten er, desto mer mottar selskapet i skattelette.

Bjertnæs, G. H. M. (2015). Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge. Økonomiske analyser, 34(3), 38-42.Hentet fra https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/velferdseffekter-av-redusert-selskapsbeskatning-i-norge--238217

Finansdepartementet. (2020). Skatter, avgifter og toll 2020. (Prop. 1 LS (2019-2020)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-ls-20192020/id2672425/?ch=1

NOU 2014: 13. (2014). Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-13/id2342691/

Statistisk Sentralbyrå. (u.å.) Grunnrente. Hentet fra https://www.ssb.no/ajax/ordforklaring?key=138003&sprak=no

Fiskal.  (2020, 18. februar). I E. Bolstad (Red.), Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/fiskal

Kontakt