503_om_not-searchable
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/doi/arkiv
503_om
statistikk
2003-11-27T10:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting;Inntekt og forbruk
no
false

Varehandelsindeksenoktober 2003

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Varehandelsindeksen
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester, omkostninger som transport og emballasje som blir fakturert kunden, samt leie- og provisjonsinntekter, royalties, lisensinntekter o. l. Merverdiavgift og finansinntekter er ikke inkludert.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2007). http://www.ssb.no/nace

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Månedlig. Publiseres normalt 26-30 dager etter månedens utløp

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat samtidig med publisering i Norge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i programspråket SAS.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med varehandelsindeksen er å beskrive verdi- og volumutvikling i varehandelen. Varehandel består av næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) og 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner). Engroshandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og/eller brukte varer til andre virksomheter, mens detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og/eller brukte varer til private husholdninger. Detaljhandel kan foregå enten fra fast utsalgssted, mobilt utsalgssted, torgplass eller per Internett/postordre. Eksempler på detaljhandel kan være: Salg av mat, drikke, klær, sko, elektriske husholdningsapparater, møbler, byggevarer med mer. Varehandelsindeksen er den viktigste komponenten i beregningen av konsum i husholdningene.

Statistikken er publisert siden 1936 og het frem til april 2021 Detaljomsetningsindeksen. Fra april 2021 ble indeksen utvidet til også å dekke næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) og byttet dermed navn til Varehandelsindeksen.

Fra og med november 1999 er utvalget gradvis supplert med virksomheter (avdelinger) som innhentes direkte fra kjedekontorene, der disse rapporterer felles for alle sine virksomheter. Dette har også medført sikrere oppdatering av avgangs- og tilgangsvirksomheter for virksomheter som tilhører disse kjedene. 

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen varehandelen er også aktive brukere. Internt i Statistisk Sentralbyrå (SSB) er Nasjonalregnskapet en sentral bruker. Primærmaterialet brukes også på annen måte innen analyse og forskning i SSB.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette likebehandlingsprinsippet er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. 

Sammenheng med annen statistikk

Varekonsumindeksen som har som mål å tallfeste husholdningene sitt vareforbruk, blir publisert samtidig med varehandelsindeksen. Varekonsumindeksen er en volumindeks som dekker enkelte områder som ikke dekkes i varehandelsindeksen, blant annet elektrisitet. Varehandelsindeksen viser volum- og verdiindekser for omsetning innen varehandelen fordelt på næringer. Ulikt innhold som dekkes samt ulik vinkling, med indikatorer for næringenes omsetning i varehandelsindeksen vs. husholdningenes vareforbruk i varekonsumindeksen, kan føre til ulik utvikling mellom de to indeksene.

For næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner) brukes konsumprisindeksen  til å beregne volumindekser, mens for 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner) brukes prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands . 

Endringer i omsetningsutvikling sammenlignes i ettertid med den terminvise (to-månedlig) omsetningsstatistikken for varehandel som bygger på data fra Skattedirektoratet oppgaveregister (momsregister).

Lovhjemmel

 

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32, §10 og §20

 

EØS-referanse

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS)

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle virksomheter innen næringshovedområde G, som består av næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner, 46 agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner (ekskludert 46.1 agenturhandel) og 47 detaljhandel, unntatt med motorvogner (SN 2007: G) 

 

Datakilder og utvalg

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn. I tillegg benyttes Skattedirektoratets oppgaveregister (momsregister) og opplysninger fra SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

Panel med om lag 3 000 virksomheter. Virksomhetene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Virksomheter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstrata.

I tillegg innhentes ca. 15 100 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 18 100 virksomheter.  Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data innhentes ved hjelp av elektronisk rapportering via Altinn. Brev med melding om rapportering for måned m sendes ut en av de siste dagene i denne måneden. Frist for innsending den 12. i måned m+1.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Omsetningen sammenlignes med tall fra terminvis omsetningsstatistikk for varehandel. 

Næringsvise og stratumvise omsetningstall sammenlignes med tilsvarende tall for forrige måned og for samme måned ett år tilbake. Ved stor endring i et stratum eller næring kontrolleres enhetene med størst endring nærmere og kontaktes eventuelt over telefon. Enheter med urimelig forhold mellom omsetning med og uten merverdiavgift kontrolleres også.

For virksomheter i panelet brukes en rateestimator til å estimere tall. Som oppblåsningsgrunnlag for identiske virksomheter i et stratum benyttes forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning innen dette stratum. Populasjonens omsetning hentes fra den terminvise omsetningsstatistikken.

Virksomhetene deles inn i identiske virksomheter og tilgangsvirksomheter. Disse begrepene er definert i Notater 93/17 Detaljomsetningsindeksen.

Tilgangsvirksomhetene er virksomheter som er registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret etter siste rullering. Vi har ikke informasjon om omsetningen til disse virksomhetene og den må derfor beregnes. For beregning av omsetning til tilgangsvirksomhetene benyttes informasjon om virksomheter som var nye i tilsvarende periode året før. Det beregnes en gjennomsnittlig omsetning per virksomhet for de som var nye samme periode året før. Med bakgrunn i dette aggregeres omsetning for alle nye virksomheter for den aktuelle perioden. Tilgangsberegningene skjer ned på stratum- og nacenivå.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk av konsumprisindeksen for næring 45 og 47, og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for næring 46. På to- og tresiffer næringsnivå beregnes volumindeksene som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter.

Volumindeksene sesongjusteres ved bruk av X12ARIMA. Sesongjusteringen er direkte med løpende korrigeringsfaktor og en multiplikativ modell. Det prekorrigeres for effekten av ukedager, faste helligdager som 1. og 17. mai, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og 1. nyttårsdag ved bruk av en egen rutine utviklet i SSB. 24. - 26. desember behandles som sesongvariasjoner.

Sesongjustering

Henviser til egen fane "Sesongjustering" på statistikkens hjemmeside.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Varehandelsindeksen er publisert siden 1936 men endret i april 2021 navn fra Detaljomsetningsindeksen, da indeksen ble utvidet til å inkludere næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner), i tillegg til 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner). 

Fra og med januar 2009 er indeksen beregnet etter ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007). Etter SN 2007 er indeksen tilbakeregnet til 2000 for de fleste næringshovedgrupper og for totalindeksen.

Statistisk sentralbyrå la i januar 2003 om metoden for beregning av prisindeksen som brukes for å deflatere detaljhandelsnæringen. Den gangen bruktes denne prisindeksen kun til å deflatere detaljhandelsnæringen, men fra 2021 brukes denne også til å deflatere næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner. Den nye metoden bygger på prisutviklingen for varegrupper fra konsumprisindeksen og varesammensetningen i de ulike næringer. Varesammensetningen hentes fra en egen produktfordelingsundersøkelse. Den nåværende metoden for beregning av denne prisindeksen er basert på de samme prinsipper som ligger til grunn for beregning av deflatoren for detaljhandelskomponenten i varekonsumindeksen. Volumtall ved bruk av nåværende deflator er beregnet tilbake til august 1999.

Volumindeksene på firesiffer næringsnivå beregnes ved å deflatere verdiindeksene direkte ved bruk konsumprisindeksen for næring 45 handel med og reparasjon av motorvogner og næring 47 detaljhandel (unntatt med motorvogner), og prisindeksen for førstegangsomsetning innenlands for næring 46 agentur- og engroshandel (unntatt med motorvogner). Fra og med januar 2002 beregnes volumindeksene på to- og tresiffer næringsnivå som en veid sum av volumindeksene på firesiffer nivå med verdiandeler i referanseåret som vekter. Tidligere ble volumindeksene på tosiffer og tresiffer næringsnivå beregnet ved å deflatere verdiindeksene direkte.

Etter krav fra Eurostat ble indeksen ved publisering av tall for januar 2018 omregnet til å ha 2015=100 som referanseår. Før denne omregningen var 2010=100 referanseår for detaljomsetningsindeksen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil (oppgavegiver gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. Vi deler inn i tre hovedtyper målefeil:

Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi omsetning for kun deler av virksomheten sin aktivitet eller for hele foretaket istedenfor virksomheten.

Aggregerte tall: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder istedenfor en.

Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner istedenfor i 1 000 kr.

Virksomheter som ikke svarer purres og ilegges til slutt tvangsmulkt. Virksomheter som ikke svarer behandles på samme måte som virksomheter som ikke er med i utvalget. Det vil si at de tildeles samme prosentvise endring i omsetning som gjennomsnittsendringen for stratum virksomhetene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av virksomheter, og det er derfor knyttet en viss usikkerhet til dem. Utvalget av virksomheter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB