54866
/valg/statistikker/vund/arkiv
54866
Geografi er fremdeles politisk relevant
statistikk
2011-08-18T10:00:00.000Z
Valg
no
vund, Stortingsvalget, velgerundersøkelsen, partilojalitet, velgervandring, hjemmesittereStortingsvalg, Valg
false

Stortingsvalget, velgerundersøkelsen2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Geografi er fremdeles politisk relevant

Geografi gir fortsatt systematiske forskjeller i norsk politikk, selv når motsetningen mellom sentrum og periferi ikke preger valgkampen. Betydningen av geografi er derimot ikke lik for alle partier, og den er heller ikke nødvendigvis den samme som tidligere.

Ved Stortingsvalget 2009 var sentrum-periferi i liten grad fremme i valgkampen. Valgundersøkelsen , som er basert på SSBs offisielle valgstatistikk fra kommunene, viser at oppslutningen om partiene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ikke er tilfeldig spredt over hele landet. En statistisk modell med tre dimensjoner kan videre beregne geografiske faktorers betydning.

Sentrum-periferi

Motsetningen mellom sentrum og periferi var sentral i etableringen av det norske partisystemet. Etter hvert har den blitt betraktet som en sovende skillelinje i norsk politikk; den er mest relevant når denne typen motsetninger står høyt på den politiske dagsordenen. I det senere har den dukket opp når spørsmålet om Norges tilknytning til EU var aktuelt. Senterpartiet forsøkte å gjøre konflikten til den viktigste motsetningen i norsk politikk på nittitallet, uten å lykkes med det.

Arbeiderpartiet sterkest i indre deler av landet

Arbeiderpartiet står sterkest i de indre deler av landet - fra Østlandet og oppover til Finnmark. Finnmark skiller seg ut ved at Arbeiderpartiet her også står sterkt på kysten. Ellers i landet er det en klar historisk tendens til at oppslutningen faller når vi beveger oss fra innlandet til kysten.

Oppslutningen til Arbeiderpartiet i landets kommuner

Arbeiderpartiet har tradisjonelt stått svakere på Vestlandet enn i resten av landet. Denne forskjellen er nå svært redusert - som en følge av at oppslutningen har sunket i sentrum. Sentralitet hadde tidligere liten betydning, men etter hvert har oppslutningen sunket mer i de mest sentrale og perifere kommunene. I tillegg kommer at partiet har vært flinkere til å holde på velgerne i innlandet, enn på kysten.

Høyre med konsentrasjon rundt hovedstadsområdet

Oppslutningen om Høyre har en sterk konsentrasjon rundt hovedstadsområdet. Den geografiske variasjonen i oppslutningen om både Fremskrittpartiet og Høyre står uansett i en klar kontrast til Arbeiderpartiets.

Høyre har hele tiden stått sterkest i sentrale strøk, og selv om partiet fikk økt oppslutning i distriktene under høyrebølgen, så var tilsiget lavere der enn i sentrale strøk. Avstanden mellom sentrale strøk og distriktene er i dag omtrent på samme nivå som på sekstitallet. Partiet står dessuten langt sterkere i kommuner som ligger ved kysten, enn i innlandet.

Fremskrittspartiet sterkest langs kysten

Fremskrittspartiet har en noe jevnere geografisk oppslutning enn Høyre. Stort sett er oppslutningen om partiet høyest langs kysten, og det er en klar tendens til at oppslutningen synker jo lenger innover i landet man kommer. Unntatt fra dette mønsteret er Agder og fylkene rundt Oslofjorden, hvor oppslutningen holder seg høy et lite stykke bort fra kysten.

Oppslutningen til Fremskrittspartiet i landets kommuner

Oppslutningen om Fremskrittspartiet følger omtrent samme mønster som Høyre; jo mer sentralt kommunen ligger, dess høyere oppslutning om Fremskrittspartiet. Partiet har i større grad enn Høyre lyktes med å vinne terreng i utkantstrøkene - noe som innebærer at Fremskrittspartiet har en jevnere geografisk profil enn Høyre.

Kristelig Folkeparti har stor oppslutning i Agder og Rogaland

Kristelig Folkeparti står sterkest i Agder og Rogaland, men har også stor oppslutning i spredte enklaver på Vestlandet og i indre Østfold. Ellers er tendensen motsatt av den vi så for Arbeiderpartiet - oppslutningen er generelt høyere på kysten enn innover i landet. Oppslutningen om partiet er generelt svært lav i indre deler av landet.

Partiet har tradisjonelt stått sterkt i kyststrøkene på Vestlandet. Dette har altså endret seg, og partiet og står i dag som sagt sterkest i Agder og Rogaland - og da ikke bare i kyststrøkene. Oppslutningen på Vestlandet har gått kraftig tilbake, og avstanden til oppslutningen i Oslofjordsområdet er i ferd med å bli svært liten i 2009.

Senterpartiet stort i Trøndelag

Oppslutningen om Senterpartiet varierer også tydelig med geografisk beliggenhet. Oppslutningen er særlig stor i Fjell-Norge og Trøndelag. Med unntak for Trøndelag har partiet således ikke spesielt stor oppslutning i kommuner med store gårdsbruk.

Oppslutningen til Senterpartiet i landets kommuner

Oppslutningen til Kristelig Folkeparti i landets kommuner

Senterpartiet har fått en konsentrert geografisk profil, noe som skyldes at partiet har mistet mye av oppslutningen partiet hadde i sentrale strøk på seksti- og syttitallet. Partiet står i dag sterkest i kommuner med få innbyggere.

Marginale geografiske forskjeller for SV og Venstre

Det bør også nevnes at det ikke forelå geografiske mønstre i oppslutningen om Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Sistnevnte har historisk hatt en geografisk base på Vestlandet, men denne har forvitret etter splittelsen i 1973. I 2009 er oppslutningen om partiet spredt jevnt utover hele landet. Oppslutningen om SV varierte i noen grad mellom landsdelene frem til midten av syttitallet, og oppslutningen var høyest nordpå. Ved valget i 2009 var forskjellene mellom landsdeler bare marginal.

Les mer om Stortingsvalget 2009 .

Modell for geografiske faktorers betydning

Figurene ovenfor gir bare et generelt bilde av variasjonene. Det er derimot laget en statistisk modell for å beregne betydningen av ulike geografiske faktorer. Modellen består av tre dimensjoner: Landsdel (Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge), beliggenhet (kyst, fjord og innland) og sentralitet (perifer, mindre sentral, sentral og mest sentral). Analysen ble gjort for samtlige valg siden 1965. Les mer om modellen i Notat 29/2011: Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport

Artikkelen baserer seg på ”Finnes det fortsatt regionale forskjeller i partienes oppslutning?” i Bernt Aardal (red): Det politiske landskap . En studie av stortingsvalget i 2009 , Oslo: Cappelen Damm Akademisk 2011.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB