368706_not-searchable
/valg/statistikker/stemmerettkomm/hvert-4-aar-forelopige
368706
statistikk
2019-04-26T08:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
stemmerettkomm, Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett, stemmeberettigede, velgere, førstegangsvelgere, velgere med innvandrerbakgrunnValg, Kommunestyre- og fylkestingsvalg , Valg, Innvandring og innvandrere
true

Kommunestyre- og fylkestingsvalget, personer med stemmerett

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

4,2 

millioner med stemmerett

Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Stemmeberettigede, etter år og grupper av stemmeberettigede. Nyeste årgang er beregnede tall.
201120152019
1Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til forrige Stortingsvalg.
2Nye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til forrige lokalvalg.
Beregnede stemmeberettigede i alt3 798 5614 016 6244 197 300
Nye stemmeberettigede 18-19 år1127 161130 642127 900
Nye stemmeberettigede 18-21 år2258 155251 566258 700
Stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn181 800226 800286 600
Stemmeberettigede utenlandske statsborgere207 000313 000383 400

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Beregnet tall for personer med stemmerett.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Beregnet tall for personer med stemmerett.
2019
Personer med stemmerett i altNye stemmeberettigede grunnet oppnådd alder i forhold til:Utenlandske statsborgere med stemmerettStemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn1
Forrige Stortingsvalg. 18-19 årForrige lokalvalg. 18-21 år
1Personer med to utenlandsfødte foreldre
Hele landet4 197 300127 900258 700383 700286 600
 
Viken960 50030 60060 00097 80080 900
Oslo544 80012 30026 30075 40091 400
Innlandet300 6008 90018 20018 20010 600
Vestfold og Telemark333 60010 40020 50024 50018 500
Agder238 2007 80016 20018 10013 700
Rogaland363 60012 20024 60037 80021 000
Vestland494 90015 80031 90041 50021 000
Møre og Romsdal207 9006 80013 50017 8006 100
Trøndelag366 30011 20023 30024 70013 000
Nordland192 8005 80012 00011 9004 600
Troms og Finnmark194 1006 00012 30016 0005 800

Om statistikken

Statistikken gir beregnede tall over hvor mange som har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget etter blant annet alder, kjønn, landbakgrunn og fylke. Tidsseriene går tilbake til 1999.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personar med røysterett: Krava til røysterett går fram av Grunnlova og lov om stortingsval, fylkestingsval og kommunestyreval(vallova). Norske statsborgarar som fyller 18 år eller meir i valåret, som har vore registrert busett i Noreg i dei siste 10 år, vil automatisk koma med i manntalet. Dessutan kan norske statsborgarar som har vore busett i utlandet samanhengande over 10 år, krevja seg innført i manntalet. Ved lokalval har dessutan utanlandske statsborgarar som har budd i landet tre år på valdagen og elles fyller dei generelle vilkåra, røysterett. Ved ei endring i vallova, Innst. O nr. 61 (1998-99), Ot.prp. nr 37 (1998-99), fekk alle nordiske statsborgarar røysterett ved lokalval dersom dei var innvandra før 1. mars i valåret. Dette vart gjort gjeldande frå og med valet i 1999. Frå og med lokalvalet i 2003 fekk alle nordiske statsborgarar røysterett dersom dei var innvandra før 31. mai. Frå og med lokalvalet i 2007 fekk alle nordiske statsborgarar røysterett dersom dei var innvandra før 30. juni. Norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn: Personar med to utanlandsfødde foreldre.

Standard klassifikasjoner

Standard for landgruppering Standard for fylkesinndeling Standard for kommuneinndeling

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Utrekna tal: Fylke. Utanlandske statsborgarar og norske statsborgarar med innvandrarbakgrunn på kommunenivå for utvalde kommunar.

Endelege tal: Dei røysteføre fordelt på valkrins, verdsdelar og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Kvart fjerde år (valår).

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Datafil vert langtidslagra i SSB

Bakgrunn

Formål og historie

Føremålet er å gje eit utrekna tal før mengda personar som har røysterett ved det komande lokalvalet. Dette har vore gjort sidan 1999. Like føre valet vil me ha det eksakte talet på røysteføre.

Brukere og bruksområder

Vert nytta av kommunar og fylkeskommunar, media og valforskarar før å planleggja arbeidet med det føreståande valet.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikklova §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Alle røysteføre til lokalvalet.

Datakilder og utvalg

Statistikken etter 1970 byggjer på folkeregisteropplysningar. Sidan 1946 har det i den enkelte kommune vore eit lokalt folkeregister som skal registrere alle busette i kommunen i samsvar med lov om folkeregistrering og forskrifter til lova. Folkeregistra får melding om fødslar, dødsfall, giftermål, skilsmål, flyttingar med vidare frå ulike kjelder.

Det sentrale personregisteret (DSP) blei bygt opp i åra 1964-1966 med utgangspunkt i folketeljinga i 1960, samstundes med at det 11-sifra fødselsnummeret vart innført som identifikasjon. Registeret inneheld dei som var med i folketeljinga og seinare alle som har vore busette i Noreg frå og med 1. oktober 1964. I 1995 tok Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet over som offisielt register. Sentralkontoret for folkeregistrering administrerer DSF (og tidlegare DSP). Kontoret blei overført frå Statistisk sentralbyrå til Skattedirektoratet i 1991. Oppdateringane i Det sentrale folkeregister blir gjorde dels ved dei lokale folkeregisterkontora, som er knytte til registerbasen (DSF) via terminaler, dels sentralt i Skattedirektoratet. Grunnlaget for statistikken over endringar i befolkninga er elektroniske kopiar til Statistisk sentralbyrå av alle slike meldingar som oppdaterer registeret. Meldingane oppdaterer dessutan ein eigen befolkningsdatabase til statistikkformål i Statistisk sentralbyrå. Denne befolkningsbasen dannar grunnlaget for statistikken over samansetjinga i befolkninga.

Datagrunnlaget for dei endelege tala får SSB oversendt frå distributøren til Skattedirektoratet SKD (EDB Business Partner) like føre valet.

Datainnsamling, editering og beregninger

Frå januar 1998 er meldingar (elektroniske kopiar) blitt overførde dagleg frå DSF til SSB, tidlegare månadleg. Før mai 1995 tok SSB imot meldingane på magnetband kvar månad.

Det er tidlegare års datafiler som vert nytta for å rekna ut endringar frå utrekningstidspunktet fram til valet, vil grannsemda vera knytt til kor bra desse tala samsvarar med røyndomen.

Utgangspunktet er ei datafil frå befolkningsstatistikken, dei som er busette. Mengda røysteføre nordmenn busett i utlandet. Mengda døde, utvandra, innvandra og statsborgarskapsendringar fra førre årets befolkningsdatafiler. Fødelandsfilen for å utrekna mengda norske statsborgarar med innvandraropphav.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Tilsvarande statistikk attende til 1999

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB